Jesaja 41:8
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns, ætt,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns, ætt,
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn,
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams avkom, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns ætt!
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min elskede.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams ætt, min venn.
But you, Israel, my servant, Jacob, whom I have chosen, the offspring of Abraham, my friend,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min venn,
Men du, Israel, min Tjener! Jakob, som jeg udvalgte, Abrahams, min Vens, Sæd!
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, er min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham, min venn.
But you, Israel, are my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But thou, Israel, art my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, Abrahams venns ætt,
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, Abrahams ætt, min venn,
Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
But thou, Israel,{H3478} my servant,{H5650} Jacob{H3290} whom I have chosen,{H977} the seed{H2233} of Abraham{H85} my friend,{H157}
But thou, Israel{H3478}, art my servant{H5650}, Jacob{H3290} whom I have chosen{H977}{(H8804)}, the seed{H2233} of Abraham{H85} my friend{H157}{(H8802)}.
And thou Israel my seruaunt: Iacob my electe sede of Abraha my beloued,
But thou, Israel, art my seruant, and thou Iaakob, whom I haue chosen, the seede of Abraham my friend.
But thou Israel art my seruaunt, thou Iacob whom I haue chose, thou art the seede of Abraham my beloued.
But thou, Israel, [art] my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend.
But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
-- And thou, O Israel, My servant, Jacob, whom I have chosen, Seed of Abraham, My lover,
But thou, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
But as for you, Israel, my servant, and you, Jacob, whom I have taken for myself, the seed of Abraham my friend:
"But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,
The Lord Encourages His People“You, my servant Israel, Jacob whom I have chosen, offspring of Abraham my friend,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
1 Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2 Så sier Herren, som formet deg fra mors liv og som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jeshurun, som jeg har utvalgt.
6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Dere, Jakobs barn, hans utvalgte.
21 Husk disse ting, Jakob, og Israel; for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, på hvem jeg vil bli herliggjort.
4 For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
13 du Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
7 Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams etterkommere, din venn, for alltid?
4 For Herren har utvalgt Jakobs ætt for seg, og Israel til sin eiendom.
5 Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skal samles hos ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke);
6 han sier: Det er for lite at du bare er min tjener til å reise Jakobs stammer og gjenopprette de bevarte av Israel. Jeg vil også gi deg til en lys for folkeslagene, så du kan være min frelse til jordens ende.
7 Så sier Herren, Israels Frelser, og hans Hellige, til ham som mennesker forakter, til ham nasjonen avskyr, til en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg; fyrster skal falle ned, på grunn av Herren som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8 Så sier Herren: På en gunstig tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å reise landet opp, for å få dem til å arve de øde arveloddene.
10 Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
1 For Herren vil vise medlidenhet med Jakob og igjen velge Israel, og sette dem i deres eget land. Den fremmede skal knytte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
21 det folk som jeg dannet for meg selv, så de kunne forkynne min pris.
22 Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham.
8 Du fant hans hjerte trofast foran deg, og inngikk en pakt med ham om å gi kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasittenes land til hans ætt. Og du har holdt dine ord, for du er rettferdig.
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde din hånd, og vil bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene;
9 Jeg vil føre frem en ætt fra Jakob og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
7 Så oppmuntrer snekkeren gullsmeden, og den som glatter med hammeren, ham som slår ambolten, mens de sier om loddingen: Det er godt; og han fester det med spiker, så det ikke skal bevege seg.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har sin glede: Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
14 Frykt ikke, du lille Jakob, og dere Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
15 Se, jeg har gjort deg til et nytt skarpt treskeinstrument med tenner; du skal treske fjellene, og gjøre dem små, og du skal gjøre høydene som agner.
10 Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, slik at dere kan vite, tro meg og forstå at jeg er han. Før meg fantes det ingen Gud, og etter meg skal det ikke komme noen.
23 På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, Sealtiels sønn, sier Herren, og gjøre deg som en signetring; for jeg har utvalgt deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
23 Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
4 Du er min Konge, Gud: Skap frelse for Jakob.
4 Siden du har vært dyrebar for mine øyne, hederlig, og jeg har elsket deg, vil jeg gi mennesker i ditt sted og folkeslag i bytte for ditt liv.
27 Men frykt ikke du, Jakob min tjener, og vær ikke redd, Israel: for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land; og Jakob skal vende tilbake og være stille og trygg, og ingen skal skremme ham.
28 Frykt ikke du, Jakob min tjener, sier Herren; for jeg er med deg: for jeg vil gjøre ende på alle nasjoner hvor jeg har drevet deg, men jeg vil ikke gjøre full ende på deg, men jeg vil straffe deg med måte, og jeg vil ikke la deg være ustraffet.
6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendomsfolk, blant alle folkene på jorden.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har talt om vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det til evig tid.
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
10 Frykt derfor ikke, du min tjener Jakob, sier Herren; vær ikke forferdet, Israel. For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygget, og ingen skal skremme ham.
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har valgt deg til å være hans eiendomsfolk, over alle folkene på jordens overflate.
16 Siden den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn kunne være, men jeg valgte David til å være hersker over mitt folk Israel.
22 For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for evig; og du, Herre, ble deres Gud.
20 Du vil vise trofasthet til Jakob og barmhjertighet til Abraham, slik du har sverget til våre fedre i gamle dager.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og har dekket deg i skyggens hånd, for at jeg kan plante himmelen, og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: 'Du er mitt folk.'
53 For du har skilt dem ut fra alle folkene på jorden for å være din arv, slik du sa ved din tjener Moses, da du førte våre fedre ut av Egypt, O Herre, Jehova.
5 og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, og sverget en ed til Jakobs hus' ætt, og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land, da jeg sverget til dem og sa: Jeg er Herren deres Gud;
8 Nå skal du derfor si til min tjener David, Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge fårene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, over Israel.
2 De skal rope til meg: Min Gud, vi Israel kjenner deg.
44 Du har også fridd meg fra mitt folks stridigheter; Du har bevart meg til å være overhode for nasjonene: Et folk jeg ikke kjente skal tjene meg.