Jesaja 44:21
Husk disse ting, Jakob, og Israel; for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk disse ting, Jakob, og Israel; for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du blir ikke glemt av meg.
Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener, Israel, du vil aldri bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Husk disse, O Jakob og Israel; for du er min tjener: jeg har formet deg; du er min tjener: O Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk disse ting, Jakob, og Israel! For du er min tjener; jeg har formet deg, du er min tjener; Israel! Glem meg ikke.
Tenk på dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har skapt deg, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Husk dette, Jakob og Israel: du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt hos meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener, jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Husk disse tingene, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Remember these things, Jacob, and Israel, for you are my servant. I have formed you; you are my servant. Israel, you will not be forgotten by me.
Husk disse tingene, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Kom disse Ting ihu, Jakob, og Israel! thi du er min Tjener; jeg haver dannet dig, du er min Tjener; Israel! glem mig ikke.
Remember these, O Jacob and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Remember these, O Jacob and Israel; for you are my servant: I have formed you; you are my servant: O Israel, you shall not be forgotten by me.
Remember these, O Jacob and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Husk dette, Jakob, og Israel; for du er min tjener: Jeg har formet deg, du er min tjener: Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, en tjener for meg er du. Israel, du skal ikke glemme meg.
Husk disse tingene, Jakob; og du Israel, for du er min tjener: jeg har skapt deg; du er min tjener; o Israel, jeg vil ikke glemme deg.
Cosidre this (o Iacob and Israel) for thou art my seruaut. I haue made the, that thou mightest serue me. O Israel, forget me not.
Remember these (O Iaakob and Israel) for thou art my seruant: I haue formed thee: thou art my seruant: O Israel forget me not.
Consider this O Iacob and Israel, for thou art my seruaunt: I made thee that thou mightest serue me, O Israel forget me not.
¶ Remember these, O Jacob and Israel; for thou [art] my servant: I have formed thee; thou [art] my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Remember these things, Jacob, and Israel; for you are my servant: I have formed you; you are my servant: Israel, you shall not be forgotten by me.
Remember these, O Jacob, and Israel, For My servant thou `art', I formed thee, a servant to Me thou `art', O Israel, thou dost not forget Me.
Remember these things, O Jacob, and Israel; for thou art my servant: I have formed thee; thou art my servant: O Israel, thou shalt not be forgotten of me.
Keep these things in mind, O Jacob; and you Israel, for you are my servant: I have made you; you are my servant; O Israel, I will not let you go out of my memory.
Remember these things, Jacob and Israel; for you are my servant. I have formed you. You are my servant. Israel, you will not be forgotten by me.
Remember these things, O Jacob, O Israel, for you are my servant. I formed you to be my servant; O Israel, I will not forget you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
2Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg; når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke sette deg i brann.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
2Så sier Herren, som formet deg fra mors liv og som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du Jeshurun, som jeg har utvalgt.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, på hvem jeg vil bli herliggjort.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, Abrahams, min venns, ætt,
9du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;
21det folk som jeg dannet for meg selv, så de kunne forkynne min pris.
22Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
4For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
22Jeg har utslettet, som en tett sky, dine overtredelser, og som en sky dine synder. Vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg.
23Syng, dere himler, for Herren har gjort det; juble, jordens dybder; bryt ut i sang, dere fjell, du skog, og hvert tre i den; for Herren har gjenløst Jakob og vil forherlige seg selv i Israel.
5Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skal samles hos ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke);
6han sier: Det er for lite at du bare er min tjener til å reise Jakobs stammer og gjenopprette de bevarte av Israel. Jeg vil også gi deg til en lys for folkeslagene, så du kan være min frelse til jordens ende.
7Så sier Herren, Israels Frelser, og hans Hellige, til ham som mennesker forakter, til ham nasjonen avskyr, til en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg; fyrster skal falle ned, på grunn av Herren som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8Så sier Herren: På en gunstig tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å reise landet opp, for å få dem til å arve de øde arveloddene.
27Men frykt ikke du, Jakob min tjener, og vær ikke redd, Israel: for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land; og Jakob skal vende tilbake og være stille og trygg, og ingen skal skremme ham.
28Frykt ikke du, Jakob min tjener, sier Herren; for jeg er med deg: for jeg vil gjøre ende på alle nasjoner hvor jeg har drevet deg, men jeg vil ikke gjøre full ende på deg, men jeg vil straffe deg med måte, og jeg vil ikke la deg være ustraffet.
25Jeg, ja jeg, er han som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke minnes dine synder.
10Frykt derfor ikke, du min tjener Jakob, sier Herren; vær ikke forferdet, Israel. For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygget, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal gjøre ende på alle nasjonene jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil straffe deg med rettferdige midler, og jeg vil ikke la deg være ustraffet.
42så vil jeg huske min pakt med Jakob, og min pakt med Isak, og min pakt med Abraham vil jeg huske; og jeg vil huske landet.
15Kan en kvinne glemme sitt dietbarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt livs sønn? Selv om de kan glemme, vil jeg ikke glemme deg.
16Se, jeg har gravert deg i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.
7Jehova har sverget ved Jakobs herlighet: Sannelig jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
19Jakobs arv er ikke som disse, for han formet alt: Israel er hans arv; Hærskarenes Herre er hans navn.
13du Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, slik at dere kan vite, tro meg og forstå at jeg er han. Før meg fantes det ingen Gud, og etter meg skal det ikke komme noen.
14Frykt ikke, du lille Jakob, og dere Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
18Du glemte Klippen som fødte deg, og glemte Gud som ga deg liv.
17Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
8Husk dette, og vis at dere er menn; legg det igjen på minnet, dere overtredere.
5Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
27Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, heller ikke på deres ondskap eller deres synd,
27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og vil holde din hånd, og vil bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for folkeslagene;
16Jakobs del er ikke som disse; for han er opphavet til alt, og Israel er stammen av hans arv: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
1Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde; dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
17Men Israel skal bli frelst av Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i evigheters evighet.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og har dekket deg i skyggens hånd, for at jeg kan plante himmelen, og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: 'Du er mitt folk.'
18Husk ikke de tidligere ting, akt ikke på saker av oldtiden.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele Israel, som er blitt båret av meg fra fødselen, som er båret fra mors liv;
40Og jeg vil bringe en evig vanære over dere og en evig skam som aldri skal glemmes.
55For til meg er Israels barn tjenere; de er mine tjenere som jeg førte ut av Egyptens land: jeg er Herren deres Gud.
45Men for deres skyld vil jeg huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land foran nasjonene, for at jeg skulle være deres Gud: jeg er Herren.
18Men husk at du var en slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
22Legg merke til dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker, og det ikke finnes noen som kan redde.
13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har talt om vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det til evig tid.
22Derfor sier Herren, som løste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke nå skamme seg, og hans ansikt skal ikke bli blekt.