Jesaia 44:20
Han lever av aske; et bedratt hjerte har ført ham vill, og han kan ikke redde sin sjel, og han sier ikke: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et bedratt hjerte har ført ham vill, og han kan ikke redde sin sjel, og han sier ikke: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke en løgn jeg holder i høyre hånd?
Han ernærer seg av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg holder i høyre hånd?
Han lever av aske; et forført hjerte har ført ham vill. Han kan ikke berge seg selv og sier ikke: «Er det ikke løgn jeg har i høyre hånd?»
Den som driver med aske, hans hjerte er forført av bedrag, slik at han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn jeg bærer i min høyre hånd?
Han nærer seg på aske. Et forført hjerte har vendt ham bort, så han ikke kan redde sin egen sjel, og han kan ikke si: 'Er det ikke en løgn i min høyre hånd?'.
Han lever av aske: et bedratt hjerte har ført ham bort, så han ikke kan redde sin sjel, og si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han ernærer seg med aske; hans bedragne hjerte har fått ham til å gå vill, så han ikke kan redde sin sjel og ikke sier: Er det ikke løgn i min høyre hånd?
Den som lever av asken, det bedragne hjerte har ført ham vill og kan ikke redde sin sjel, heller ikke si: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Han lever av aske, et forført hjerte har ført ham vill, slik at han ikke kan redde sin sjel, og heller ikke si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han lever av aske; et villedet hjerte har tatt ham på villspor, slik at han ikke kan redde sin sjel eller erklære: 'Er det ikke en bedrag i min høyre hånd?'
Han lever av aske, et forført hjerte har ført ham vill, slik at han ikke kan redde sin sjel, og heller ikke si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Han ernærer seg av aske, et bedradd hjerte har villledet ham, så han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
He feeds on ashes. A deceived heart has led him astray, and he cannot save himself or say, 'Isn't there a lie in my right hand?'
Den, som heller aske, et forført hjerte har avviket ham, og han redder ikke seg selv og sier ikke: 'Er det ikke løgn i min høyre hånd?'
Han føder sig med Aske, (hans) Hjerte er bedraget, og det haver bøiet ham (af Veien), og han skal ikke redde sin Sjæl og ei sige: Er det ikke Bedrageri, som er gjort ved min høire Haand?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
He feeds on ashes: a deceived heart has turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
Han ernærer seg med aske; et forført hjerte har vendt ham bort; han kan ikke redde sin sjel, eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Den som nærer seg av aske, er et bedratt hjerte som har vendt ham bort. Han redder ikke sin sjel, ei heller sier han: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
Når det gjelder ham hvis mat er asken fra et dødt bål, har han blitt vendt fra veien av et forvrengt sinn, slik at han er ute av stand til å holde seg trygg ved å si: Det jeg har her i hånden er usant.
He feedeth{H7462} on ashes;{H665} a deceived{H2048} heart{H3820} hath turned him aside;{H5186} and he cannot deliver{H5337} his soul,{H5315} nor say,{H559} Is there not a lie{H8267} in my right hand?{H3225}
He feedeth{H7462}{(H8802)} on ashes{H665}: a deceived{H2048}{(H8795)} heart{H3820} hath turned him aside{H5186}{(H8689)}, that he cannot deliver{H5337}{(H8686)} his soul{H5315}, nor say{H559}{(H8799)}, Is there not a lie{H8267} in my right hand{H3225}?
The kepinge of dust, and folishnesse of herte hath turned them a syde: so that none of them can haue a fre conscience to thinke: maye not I erre?
He feedeth of ashes: a seduced heart hath deceiued him, that he cannot deliuer his soule, nor say, Is there not a lye in my right hand?
Thus doth he but lose his labour, and his heart whiche is deceaued doth turne hym aside, so that none of them can haue a free conscience to thinke, Do not I erre?
He feedeth on ashes: a deceived heart hath turned him aside, that he cannot deliver his soul, nor say, [Is there] not a lie in my right hand?
He feeds on ashes; a deceived heart has turned him aside; and he can't deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
Feeding on ashes, the heart is deceived, It hath turned him aside, And he delivereth not his soul, nor saith: `Is there not a lie in my right hand?'
He feedeth on ashes; a deceived heart hath turned him aside; and he cannot deliver his soul, nor say, Is there not a lie in my right hand?
As for him whose food is the dust of a dead fire, he has been turned from the way by a twisted mind, so that he is unable to keep himself safe by saying, What I have here in my hand is false.
He feeds on ashes. A deceived heart has turned him aside; and he can't deliver his soul, nor say, "Isn't there a lie in my right hand?"
He feeds on ashes; his deceived mind misleads him. He cannot rescue himself, nor does he say,‘Is this not a false god I hold in my right hand?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Det blir til ved for å brenne; han tar av det, varmer seg, ja, han tenner det og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det.
16 Han brenner halvparten i ilden; med den andre halvparten spiser han kjøtt, steker kjøtt og blir mett. Ja, han varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett ilden.
17 Og av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde; han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
18 De forstår ikke, og de skjønner ikke, for han har lukket øynene deres så de ikke kan se, og hjertene deres så de ikke kan forstå.
19 Og ingen husker, ingen har forståelse eller innsikt til å si: Jeg har brent halvparten av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på glørne, stekt kjøtt og spist det. Skal jeg lage resten til en motbydelighet? Skal jeg falle ned for støtten av et tre?
8 Deres munn taler svik, og deres høyre hånd er en hånd av falskhet.
11 Se, alle dere som tenner en ild, og som omgir dere med brennende fakler; gå i lyset av deres egen ild, og blant de fakler dere har tent. Dette skal dere få fra min hånd; dere skal legge dere ned i sorg.
30 Han skal ikke komme ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved Guds åndedrag skal han gå bort.
31 La ham ikke stole på tomhet, bedra seg selv; for tomhet skal være hans lønn.
25 Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
10 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har da virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' men sverdet når deres liv.
8 Se, dere stoler på falske ord, som ikke kan gagne.
3 Hans munns ord er ondskap og svik; han har sluttet å være klok og gjøre godt.
18 For ugudelighet brenner som ild; den fortærer tistler og tornebusker, ja, den antenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røyksøyle.
20 Man griper i høyre hånd, men er fortsatt sulten; man eter i venstre hånd, men blir ikke mett; hver spiser kjøttet av sin egen arm.
5 Dåren folder hendene sammen og eter sitt eget kjøtt.
4 Se, det er kastet i ilden for brensel; ilden har fortært begge endene av det, og midten er brent: er det nyttig for noe arbeid?
5 Se, da det var helt, var det ikke brukbart til noe arbeid: hvor mye mindre skal det være brukbart til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent?
22 Fordi med løgner har dere gjort det rettferdiges hjerte bedrøvet, som jeg ikke har gjort sorgfulle; og styrket de ondes hender, så han ikke skulle vende tilbake fra sin onde vei, og bli berget:
19 Dere har vanhelliget meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for noen brødstykker, for å drepe sjeler som ikke skulle dø, og berge sjeler som ikke skulle leve, ved å lyve til mitt folk som hører på løgner.
20 Den som ikke har råd til en slik gave, velger seg et tre som ikke råtner; han søker en kunstferdig håndverker til å lage en utskåret bilde som ikke vakler.
20 som sier: Sannelig, de som reiste seg mot oss, er utryddet, og resten av dem har ilden fortært.
6 Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
8 De skal ikke se mot altrene, det deres hender har laget; de skal ikke lenger se på det deres fingre har skapt, enten det er Asjera-bilder eller solbilder.
14 Se, de skal være som halm; ilden skal brenne dem; de kan ikke redde seg selv fra flammas kraft: det skal ikke være en glød å varme seg ved, eller et bål å sitte foran.
19 slik er mannen som bedrar sin nabo og sier: Var ikke jeg bare i spøk?
4 Ingen stevner i rettferdighet, og ingen fører sak i sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ulykke og føder urett.
10 For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg.
7 For som han tenker i sitt hjerte, slik er han: 'Spis og drikk,' sier han til deg; men hans hjerte er ikke med deg.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer stråene, og som tørt gress synker ned i flammen, skal deres rot være som råttenskap, og deres blomst skal blåse bort som støv; for de har forkastet loven av Herren hærskarenes Gud og foraktet Den Hellige av Israels ord.
13 å bryte med Herren og forråde vår Gud, tale om undertrykkelse og opprør, unnfange og uttale fra hjertet falske ord.
26 Hvor lenge skal dette være i hjertet til profetene som profeterer løgn, ja, profetene med bedrag i sitt eget hjerte?
23 Han vandrer rundt for brød, sier: Hvor er det? Han vet at dagen for mørket er klar til å komme.
18 Ved dine mange synder, ved urettferdigheten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer; derfor brakte jeg frem ild fra din midte; den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene på alle som så deg.
14 Du skal spise, men ikke bli mettet, og din ydmykelse skal være i din midte; du skal legge vekk, men ikke redde; og det du redder, vil jeg overgi til sverdet.
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som setter sitt håp til kjøtt og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
4 Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte; som ikke har vendt sjelen sin til falskhet, og ikke sverget svikefullt.
11 Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
18 Hva gagner det et utskåret bilde at dets skaper har utskåret det? Det smeltede bildet, selv en lærer av løgner, at den som formet dets skikkelse, setter sin lit til det, for å lage tause avguder?
7 Alle dine allierte har drevet deg til grensen; de som var i fred med deg har bedratt deg og overvunnet deg; de som spiser ditt brød har lagt en felle under deg: det er ingen forstand i ham.
3 De bøyer sin tunge som en bue for løgn; de styrker seg i landet, men ikke for sannhet: for de går fra det onde til det onde, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
9 Og hvis profeten blir bedratt og taler et ord, har jeg, Herren, bedratt den profeten. Jeg vil rekke ut min hånd mot ham og ødelegge ham fra Israels folks midte.
11 Dere skal bli fylt av agner, og føde strå: deres ånd er en ild som skal fortære dere.
7 Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på sin rikdoms overflod og styrket seg i ondskapen sin.
12 Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
29 Blåsebelgene brener kraftig; blyet fortæres av ilden: forgjeves forsøker de å rense, for de onde blir ikke fjernet.
13 Og Herren sa: Siden dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud lært og innøvd,
8 De som lager dem, blir som dem; ja, alle som stoler på dem.
6 For de har gjort sine hjerter klare som en ovn mens de ligger i bakhold; deres baker sover hele natten, om morgenen brenner den som en flammende ild.