Jesaja 47:7
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
You said, 'I will be a mistress forever,' but you did not take these things to heart or remember their outcome.
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Og du sagde: Jeg skal være en Dronning evindeligen; indtil (nu) haver du ikke lagt det paa dit Hjerte, du haver ei kommet Enden derpaa ihu.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
And you said, 'I shall be a lady forever,' so that you did not lay these things to heart, nor remember their end.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du tenkte ikke på dette, og brydde deg ikke om hva som skulle komme.
And thou saidst,{H559} I shall be mistress{H1404} for ever;{H5769} so that thou didst not lay{H7760} these things to thy heart,{H3820} neither didst remember{H2142} the latter end{H319} thereof.
And thou saidst{H559}{(H8799)}, I shall be a lady{H1404} for ever{H5769}: so that thou didst not lay{H7760}{(H8804)} these things to thy heart{H3820}, neither didst remember{H2142}{(H8804)} the latter end{H319} of it.
& thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer. And besyde all that, thou hast not regarded these thinges, nether cast, what shulde come after.
And thou saidest, I shal be a ladie for euer, so that thou diddest not set thy mind to these things, neither diddest thou remeber ye latter end therof.
And thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer, and beside all that, thou hast not regarded these thinges, neither remembred what was the ende of that citie Hierusalem.
¶ And thou saidst, I shall be a lady for ever: [so] that thou didst not lay these [things] to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
And thou sayest, `To the age I am mistress,' While thou hast not laid these things to thy heart, Thou hast not remembered the latter end of it.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And you said, I will be a queen for ever: you did not give attention to these things, and did not keep in mind what would come after.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
You said,‘I will rule forever as permanent queen!’ You did not think about these things; you did not consider how it would turn out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Hør derfor dette nå, du som er hengitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke miste barn.
9 Men disse to ting skal komme over deg med ett på en dag, tap av barn og enkestand; i fullt mål skal de komme over deg i mengden av dine trolldomskunster og din overflod av besvergelser.
10 For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg.
11 Derfor skal ondt komme over deg; du skal ikke vite når det vokser frem: og ulykke skal falle på deg; du skal ikke være i stand til å avverge det: og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, som du ikke vet om.
43 Fordi du ikke husket de dager i din ungdom, men provoserte meg med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også la din vei komme over ditt eget hode, sier Herren Jehova. Du skal ikke utføre denne uanstendigheten med alle dine avskyeligheter.
7 Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
5 Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt rikenes herskerinne.
6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ingen barmhjertighet; du la ditt åk svært tungt på de gamle.
9 Og du dro til kongen med olje og økte parfyme, og sendte dine sendebud langt bort, og ydmyket deg selv helt ned til dødsriket.
10 Du ble trett av din vei, men sa ikke: Det er forgjeves; du fant fornyelse av din styrke, derfor ble du ikke svak.
11 Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?
40 Og jeg vil bringe en evig vanære over dere og en evig skam som aldri skal glemmes.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så skal du bære din urenhet og dine urensker.
30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Jehova, som gjør alt dette, en frekk hores gjerninger!
31 Da du bygde ditt hvelvede sted på toppen av alle veier og laget deg dine høye steder på hver gate – og enda ikke opptrådte som en hore, siden du foraktet betaling –
19 Alle de som kjente deg blant folkene, skal bli forundret over deg; du er blitt til skrekk, og du skal aldri mer være til.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt rykte, og du kastet ditt horeliv til dem som kom forbi – hans det var.
16 Du tok av dine klær og laget deg høye steder prydet med forskjellige farger og drev hor på dem. Slikt som dette har ikke funnet sted, og skal heller ikke hende.
17 Du tok dine vakre smykker av mitt gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannsskikkelser for å drive hor med dem.
21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
21 Hva vil du si når han setter over deg dem du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
25 Dette er din lodd, den del jeg har målt ut til deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
4 Og du selv skal skilles fra din arv som jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, fordi dere har tent en ild i min vrede som skal brenne evig.
22 I alle dine avskyeligheter og ditt hor har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå vellet i ditt blod.
23 Etter all din ondskap – ve, ve over deg! sier Herren Jehova –
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
30 Dette skal bli gjort mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene, og fordi du er blitt besmittet med deres avguder.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
27 Slik vil jeg bringe til opphør din urenhet fra deg, og din urenhet fra Egypt, så du ikke skal løfte blikket mot dem, og ikke huske Egypt mer.
4 Du er blitt skyldig ved det blodet du har utgytt, og er blitt uren ved de avgudene du har laget. Du har ført dine dager nær, og har nådd dine år: derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til hån i alle landene.
57 før din ondskap ble avdekket, som på den tid da Syria-døtrene og alle rundt henne hånte deg, filisterdøtrene, som foraktet deg runt omkring.
58 Du har båret din lettsindighet og dine avskyeligheter, sier Jehova.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom på grunn av din stråleglans: Jeg kastet deg til bakken; jeg la deg fram for konger, så de kunne betrakte deg.
28 Du drev også hor med assyrerne, fordi du ikke var til å tilfredsstille. Ja, du drev hor med dem og ble ikke tilfredsstilt.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
5 Vil han beholde sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og gjort onde ting, og fulgt din egen vei.
63 for at du kan huske, og stå skamfull, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg har tilgitt deg alt det du har gjort, sier Herren Jehova.
60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
13 Slik var du pyntet med gull og sølv, og ditt antrekk var fint lin og silke, og brodert arbeid. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og utviklet deg til kongelig status.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
35 Derfor, du hore, hør Herrens ord.
47 Men du har ikke vandret på deres veier, ei heller gjort etter deres avskyeligheter, men som om det var en liten sak, var du mer korrupt enn dem i alle dine veier.
26 Ingen skal ta en stein fra deg for et hjørne eller en stein til grunnmurer, men du skal være forlatt for alltid, sier Herren.
30 Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra gammel tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du handlet veldig forrædersk, og ble kalt en overtreder fra mors liv.
41 De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg i nærvær av mange kvinner. Jeg vil stoppe deg fra å drive hor, og du skal ikke lenger gi hyrer.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, og forlatt oss så lenge?
7 Og jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene, Hun vil vende tilbake til meg; men hun vendte ikke tilbake: og hennes troløse søster Juda så det.
7 Jeg sa: Frykt bare meg; ta imot korreksjon; så skal hennes bolig ikke bli ødelagt, i henhold til alt jeg har bestemt angående henne. Men de sto tidlig opp og fordervet alt de gjorde.