Jesaja 47:6
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ingen barmhjertighet; du la ditt åk svært tungt på de gamle.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ingen barmhjertighet; du la ditt åk svært tungt på de gamle.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min eiendom og gav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; mot den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
Jeg var sint på mitt folk; jeg vanhelliget min arv og overga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de gamle.
Jeg ble harm på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, og på de eldgamle la du ditt tunge åk.
Jeg ble sint på mitt folk, jeg har besudlet min arv, og gitt dem i dine hender: du viste dem ingen medfølelse; over de gamle la du et tungt åk.
Jeg ble vred på mitt folk, vanhelliget min eiendom og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, du gjorde ditt åk svært tungt for de gamle.
Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv; jeg overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen nåde, selv de gamle la du tungt åk på.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.
Jeg var opprørt over mitt folk, jeg har forurenset mitt arv og overgitt dem i dine hender; du viste dem ingen nåde, og du har lagt ditt åk altfor tungt på de eldgamle.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og overgav dem i din hånd: du viste dem ingen nåde; du la ditt åk tungt på de eldre.
Jeg var harm på mitt folk; jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen nåde; selv de gamle har du lagt et tungt åk på.
I was angry with My people, I profaned My heritage and gave them into your hand. You showed them no mercy; you made your yoke very heavy on the elderly.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de eldre.
Jeg var vred imod mit Folk, jeg vanhelligede min Arv og gav dem i din Haand; du beviste dem ikke Barmhjertighed, du gjorde dit Aag saare svart over en Gammel.
I was wroth with my people, I have polluted mine inheritance, and given them into thine hand: thou didst shew them no mercy; upon the ancient hast thou very heavily laid thy yoke.
Jeg var vred på mitt folk, jeg gjorde min arv uren, og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt tunge åk.
I was angry with My people, I have defiled My inheritance and given them into your hand. You showed them no mercy; upon the elderly you have laid your yoke very heavily.
I was wroth with my people, I have polluted mine inheritance, and given them into thine hand: thou didst shew them no mercy; upon the ancient hast thou very heavily laid thy yoke.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem inn i din hånd: du viste dem ingen nåde; på de gamle la du ditt åk meget tungt.
Jeg har vært vred på mitt folk, jeg har forurenset min arv og gitt dem i din hånd. Du har ikke vist dem barmhjertighet, du har gjort åket tungt for de eldre.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og gav dem i dine hender; du viste dem ingen miskunn, du la et tungt åk på de gamle.
I was wroth{H7107} with my people,{H5971} I profaned{H2490} mine inheritance,{H5159} and gave{H5414} them into thy hand:{H3027} thou didst show{H7760} them no mercy;{H7356} upon the aged{H2205} hast thou very{H3966} heavily{H3513} laid thy yoke.{H5923}
I was wroth{H7107}{(H8804)} with my people{H5971}, I have polluted{H2490}{(H8765)} mine inheritance{H5159}, and given{H5414}{(H8799)} them into thine hand{H3027}: thou didst shew{H7760}{(H8804)} them no mercy{H7356}; upon the ancient{H2205} hast thou very{H3966} heavily{H3513}{(H8689)} laid thy yoke{H5923}.
I was so wroth with my people, yt I punyshed myne enheritaunce, and gaue them in to thy power. Neuertheles, thou shewdest them no mercy, but euen the very aged men of the, didest thou oppresse right sore with thy yock,
I was wroth with my people: I haue polluted mine inheritance, and giuen them into thine had: thou diddest shew them no mercy, but thou didest lay thy very heauy yoke vpon the ancient.
I was so wroth with my people, that I punished myne inheritaunce, and gaue them into thy power, neuerthelesse thou shewedst them no mercy, but euen the very aged of them diddest thou oppresse right sore with the yoke.
I was wroth with my people, I have polluted mine inheritance, and given them into thine hand: thou didst shew them no mercy; upon the ancient hast thou very heavily laid thy yoke.
I was angry with my people, I profaned my inheritance, and gave them into your hand: you did show them no mercy; on the aged have you very heavily laid your yoke.
I have been wroth against My people, I have polluted Mine inheritance And I give them into thy hand, Thou hast not appointed for them mercies, On the aged thou hast made thy yoke very heavy,
I was wroth with my people, I profaned mine inheritance, and gave them into thy hand: thou didst show them no mercy; upon the aged hast thou very heavily laid thy yoke.
I was angry with my people, I put shame on my heritage, and gave them into your hands: you had no mercy on them; you put a cruel yoke on those who were old;
I was angry with my people, I profaned my inheritance, and gave them into your hand: you showed them no mercy; on the aged you have very heavily laid your yoke.
I was angry at my people; I defiled my special possession and handed them over to you. You showed them no mercy; you even placed a very heavy burden on old people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
62 Han ga sitt folk også til sverdet, og ble vred på sin arv.
31 Og jeg vil øse min indignasjon over deg; Jeg vil blåse på deg med min vredes ild; og jeg vil overlevere deg i brutale menneskers hånd, dyktige til å ødelegge.
3 Mitt fjell i marken, jeg vil gi bort din rikdom og alle dine skatter som bytte, og dine offersteder, på grunn av synd, i hele landet ditt.
4 Og du selv skal skilles fra din arv som jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, fordi dere har tent en ild i min vrede som skal brenne evig.
6 Jeg tråkket folkene ned i min vrede, gjorde dem drukne i min harme, og jeg østet deres blod ut på jorden.
40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
7 Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene.
11 Jeg har gitt deg en konge i min vrede, og tatt ham bort i min harme.
7 Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
18 Derfor helte jeg ut min vrede over dem for blodet de hadde utøst over landet, fordi de hadde gjort det urent med sine avguder;
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
13 Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring uten pris, for alle dine synder, over hele dine grenser.
14 Og jeg vil la dem gå med dine fiender inn i et land som du ikke kjenner; for en ild er opptent i min vrede, som skal brenne mot dere.
5 Ve, assyrer, min vredes stav, stokken i hans hånd er min harme!
6 Jeg vil sende ham mot et vanhellig folk, og mot folket som vekker min vrede vil jeg pålegge ham å ta bytte og plyndre, og trampe dem ned som leire på gatene.
13 Derfor har jeg også slått deg med dype sår; jeg har gjort deg øde for dine synder.
17 Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.
5 Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt rikenes herskerinne.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.
31 Derfor har jeg utøst min indignasjon over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild: deres egne veier har jeg brakt over deres hoder, sier Herren Gud.
9 Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
17 For hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred; og han fortsatte å frafalle i sitt hjertes vei.
22 Slik sier din Herre Herren, og din Gud som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt fra din hånd svimmelhetens beger, selv vredens kalk; du skal ikke drikke av det igjen:
23 og jeg vil gi det til dem som plager deg, som har sagt til din sjel: 'Bøy deg ned, så vi kan gå over,' og du har gjort ryggen din lik jorden og som gaten for dem som går over.
21 Og jeg vil gi den i hendene på de fremmede som bytte, og til de ugudelige på jorden som plyndring; og de skal vanhellige det.
28 Derfor vil jeg vanære helligdommens fyrster, og jeg vil gjøre Jakob til bannlysing og Israel til spott.
11 Derfor er jeg full av Herrens vrede; jeg er trett av å holde den tilbake: hell den ut over barna på gaten, og over forsamlingen av unge menn sammen; for selv mannen med hustruen skal bli tatt, den gamle med den som er fullt av dager.
25 Derfor øste han over ham sin brennende vrede, og styrken av krig; og det satte ham i brann rundt omkring, men han visste det ikke; og det brente ham, men han la det ikke på hjertet.
14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hånd. De skal bli til bytte og plyndring for alle sine fiender;
16 Men dere vendte og vanæret mitt navn, og tvang hver sin tjener og hver sin tjenestepike, som dere hadde satt fri i sin egen vilje, til å vende tilbake, og dere bringte dem under tvang til å være deres slaver og tjenestepiker.
15 Og jeg er svært misfornøyd med de nasjonene som lever i ro; for jeg var bare litt harm, men de gjorde lidelsen større.
27 Jeg har gjort deg til en prøver og en festning blant mitt folk; for at du skal kjenne og prøve deres vei.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
6 Da jeg hørte deres klage og disse ordene, ble jeg svært sint.
7 Jeg sa: Frykt bare meg; ta imot korreksjon; så skal hennes bolig ikke bli ødelagt, i henhold til alt jeg har bestemt angående henne. Men de sto tidlig opp og fordervet alt de gjorde.
7 derfor, se, jeg har rakt ut min hånd mot deg og vil overgi deg som bytte til nasjonene. Jeg vil utrydde deg blant folkene og tilintetgjøre deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
7 Hos deg har de foraktet far og mor, i ditt indre har de gjort vold mot den fremmede; hos deg har de forurettet den farløse og enken.
8 Du har foraktet mine hellige ting, og har vanhelliget mine sabbater.
14 Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkeslagene rundt deg, for alle som går forbi.
39 Jeg vil også overgi deg til deres hender, og de vil rive ned ditt hvelvede sted og bryte ned dine høye steder. De vil ta dine klær og dine vakre smykker, og de vil etterlate deg naken og bar.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Vitne mot meg.
5 Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
30 Dette skal bli gjort mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene, og fordi du er blitt besmittet med deres avguder.
24 Etter deres urenhet og deres overtredelser handlet jeg mot dem, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
6 For synden til mitt folks datter er større enn Sodomas synd, Som ble omstyrtet i et øyeblikk, uten at noen hender ble lagt på henne.
21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
43 Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har drept, du har ikke spart.