Jeremia 2:7
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.
Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
Og jeg førte deg inn i et fruktbart land, så du kunne spise frukten av dets rikdom; men da du kom inn, gjorde du mitt land urent og skapte arven min til en avsky.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukter og dets goder; men da dere kom dit, gjorde dere mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et rikt land, for at dere skulle få nyte fruktene og godheten der, men da dere kom inn, forurenset dere mitt land og gjorde mitt arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise dets frukt og dens gode ting. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
I brought you into a fertile land to eat its fruit and its bounty. But you came and defiled my land. You made my inheritance detestable.
Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Og jeg førte eder ind udi et dyrket Land, at æde dets Frugt og dets Gode; men der I kom (derind), da besmittede I mit Land og gjorde min Arv til en Vederstyggelighed.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å nyte dens frukt og dens godhet; men når dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og gjorde min eiendom til en styggedom.
And I brought you into a plentiful country, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for å spise frukten og dets gode; men da dere kom inn, vanæret dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
Ja, jeg førte dere til et fruktbart land for å spise dets frukt og dets godhet, men dere kom og forurenset mitt land, og min arv gjorde dere til en avsky.
Jeg førte dere inn i et fruktbart land, hvor dere nøt dets frukt og rikdom; men da dere kom inn, gjorde dere landet mitt urent og min arv avskyelig.
And I brought{H935} you into a plentiful{H3759} land,{H776} to eat{H398} the fruit{H6529} thereof and the goodness{H2898} thereof; but when ye entered,{H935} ye defiled{H2930} my land,{H776} and made{H7760} my heritage{H5159} an abomination.{H8441}
And I brought{H935}{(H8686)} you into a plentiful{H3759} country{H776}, to eat{H398}{(H8800)} the fruit{H6529} thereof and the goodness{H2898} thereof; but when ye entered{H935}{(H8799)}, ye defiled{H2930}{(H8762)} my land{H776}, and made{H7760}{(H8804)} mine heritage{H5159} an abomination{H8441}.
And when I had brought you in to a pleasaunt welbuylded londe, that ye might enioye the frutes and all the comodities of the same: ye went forth and defyled my londe, & brought myne heretage to abhominacion.
And I brought you into a plentifull countrey, to eat the fruit thereof, and the commodities of the same: but when yee entred, yee defiled my land, and made mine heritage an abomination.
And when I had brought you into a pleasauut fertile lande, that ye myght enioy the fruites & all the commodities of the same: ye went foorth and defiled my lande, and brought mine heritage to abhomination.
And I brought you into a plentiful country, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made mine heritage an abomination.
I brought you into a plentiful land, to eat the fruit of it and the goodness of it; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
Yea, I bring you in to a land of fruitful fields, To eat its fruit and its goodness, And ye come in and defile My land, And Mine inheritance have made an abomination.
And I brought you into a plentiful land, to eat the fruit thereof and the goodness thereof; but when ye entered, ye defiled my land, and made my heritage an abomination.
And I took you into a fertile land, where you were living on its fruit and its wealth; but when you came in, you made my land unclean, and made my heritage a disgusting thing.
I brought you into a plentiful land, to eat its fruit and its goodness; but when you entered, you defiled my land, and made my heritage an abomination.
I brought you into a fertile land so you could enjoy its fruits and its rich bounty. But when you entered my land, you defiled it; you made the land I call my own loathsome to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 som du har befalt ved dine tjenere profetene, og sagt: Landet som dere går for å eie, er urent på grunn av urenheten til folkene i landene, gjennom deres avskyeligheter, som har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
24 Forurens dere ikke med noen av disse tingene: for i alt dette er de nasjonene forurenset som jeg driver ut for dere;
25 Og landet er forurenset; derfor fører jeg straffen over det, og landet spyr ut sine innbyggere.
5 Så sier Herren: Hvilken urett fant deres fedre hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, og fulgte intet og ble til intet?
6 De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
7 at dere har ført inn fremmede, uomskårne i hjertet og uomskårne på kroppen, til å være i min helligdom og vanhellige den, mitt hus, når dere tilbyr mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt for å gi til alle deres avskyeligheter.
12 Men dere vanhelliger det ved å si: Herrens bord er forurenset, og dets mat er foraktelig.
27 (for alle disse avskyelighetene har landets menn gjort, de som var før dere, og landet er forurenset);
28 for at landet ikke skal spy ut dere også, når dere forurenser det, som det spydde ut folket før dere.
10 Også førte jeg dere opp fra Egyptens land, og ledet dere i førti år i ørkenen, for å ta amorittenes land i eie.
13 Jeg ga dere et land dere ikke har slitt for, og byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; og dere spiser av vingårder og olivenhager dere ikke har plantet.
23 Og dere skal ikke følge skikkene til det folket som jeg drev ut for dere; for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
24 Men jeg har sagt til dere: Dere skal arve deres land, og jeg vil gi det til dere som eiendom, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere fra folkene.
22 så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterer loven kjente meg ikke; lederne falt også fra meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte det som ikke gagner.
7 Dere bærer frem forurenset brød på mitt alter. Og dere spør: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
15 Videre sverget jeg til dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, den herligste av alle land;
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
21 Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
32 Jeg vil legge landet i øde, slik at deres fiender som bor der, skal bli forbauset over det.
33 Jeg vil spre dere blant nasjonene, og jeg vil dra sverdet etter dere; deres land skal bli øde, og deres byer skal bli i ruiner.
3 Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
20 For når jeg har ført dem til det landet som jeg sverget til deres fedre, som flyter av melk og honning, og de har spist og blitt mette og fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og forakte meg og bryte min pakt.
13 Likevel skal landet være øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
20 Og da de kom til folkene hvor de gikk, vanæret de mitt hellige navn, ved at folk sa om dem: Dette er Herrens folk, og de har gått ut av hans land.
8 Du har foraktet mine hellige ting, og har vanhelliget mine sabbater.
3 Mitt fjell i marken, jeg vil gi bort din rikdom og alle dine skatter som bytte, og dine offersteder, på grunn av synd, i hele landet ditt.
4 Og du selv skal skilles fra din arv som jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, fordi dere har tent en ild i min vrede som skal brenne evig.
14 men jeg vil spre dem med en virvelvind blant alle de folkene som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen passerte gjennom eller vendte tilbake: for de la det vakre landet øde.
6 den dagen sverget jeg til dem at jeg skulle føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, den herligste av alle land.
7 Og jeg sa til dem: Kast bort enhver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud.
18 Først vil jeg gi dem dobbel gjengjeldelse for deres misgjerning og synd, fordi de har forurenset mitt land med kroppene av deres avskyelige ting, og fylt min arv med deres vederstyggeligheter.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som strømmer fram i daler og fjell,
19 Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor har Herren, vår Gud, gjort alle disse tingene mot oss? Da skal du si til dem: Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
3 Se, jeg vil refse deres slekt, og spre skitt i deres ansikt, selve møkka fra deres fester; og dere skal bli tatt bort med den.
8 Og jeg vil føre dere til det landet som jeg lovte å gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Jehova.
18 Er det en liten sak for dere å ha fødd dere på det gode beitet, men dere må tråkke resten av deres beite med føttene? Og å ha drukket av det klare vannet, men dere må skitne til resten med føttene?
19 Og mine sauer, de må spise det dere har tråkket med føttene og drikke det dere har gjort urent med føttene.
18 Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
28 For da jeg hadde ført dem inn i landet jeg hadde sverget å gi dem, så de enhver høy haug og hvert tett tre, og der ofret de sine offer, og der brakte de sine krenkende gaver; der stod også deres velluktende røkelse, og der helte de ut sine drikkofre.
16 Du skal bli vanhelliget hos deg selv, for folkets øyne; og du skal vite at jeg er Herren.
2 Dere skal ikke inngå pakt med landets innbyggere; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke hørt på min røst: hvorfor har dere gjort dette?
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin vei og ved sine gjerninger; deres vei for meg var som urenheten til en kvinne i hennes menstruasjon.
31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
7 Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.
6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ingen barmhjertighet; du la ditt åk svært tungt på de gamle.
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt brød urent, blant de nasjonene hvor jeg vil drive dem bort.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og samlet seg i flokker ved horehusene.
35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.