Mika 6:3
Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Vitne mot meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Vitne mot meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg tynget deg? Svar meg!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg skadet deg? Svar meg, vær så snill!
Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Og hvordan har jeg gjort deg trett? Vitne mot meg.
O mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg tungt for deg? Vitne imot meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort deg, og hvordan har jeg plaget deg? Svar meg!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Svar meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere, og hvordan har jeg trettet dere? Vitne mot meg.
O mitt folk, hva har jeg gjort dere? Og på hvilken måte har jeg tynget dere? Vitn mot meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere, og hvordan har jeg trettet dere? Vitne mot meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
My people, what have I done to you? How have I burdened you? Answer me!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg gjort deg trett? Svar meg!
Mit Folk! hvad haver jeg gjort dig, og hvormed haver jeg gjort dig Møie? svar imod mig!
O my people, what have I done unto thee? and wherein have I wearied thee? testify against me.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg!
O my people, what have I done to you? And how have I wearied you? Testify against Me.
O my people, what have I done unto thee? and wherein have I wearied thee? testify against me.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Svar meg!
Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg.
Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg vært en byrde for dere? Svar meg.
O my people, what have I done unto thee? and wherein have I wearied thee? testify against me.
O my people, what have I done unto thee? and wherein have I wearied thee? testify against me.
O my people, what haue I done vnto the? or wherin haue I hurte the? geue me answere.
O my people, what haue I done vnto thee? or wherin haue I grieued thee? testifie against me.
O my people what haue I done vnto thee? or wherein haue I greeued thee? geue me aunswere.
O my people, what have I done unto thee? and wherein have I wearied thee? testify against me.
My people, what have I done to you? How have I burdened you? Answer me!
O My people, what have I done to thee? And what -- have I wearied thee? Testify against Me.
O my people, what have I done unto thee? and wherein have I wearied thee? testify against me.
O my people, what have I done to you? how have I been a weariness to you? give answer against me.
My people, what have I done to you? How have I burdened you? Answer me!
“My people, how have I wronged you? How have I wearied you? Answer me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For jeg førte dere opp fra landet Egypt, og fridde dere ut av slavehuset; jeg sendte foran dere Moses, Aron og Mirjam.
5Mitt folk, husk hva Balak, kongen i Moab, la på pannen, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham; husk fra Sjittim til Gilgal, så dere kan forstå Herrens rettferdige gjerninger.
6Hvordan skal jeg komme fram for Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med kalver som er ett år gamle?
1Hør, hva Herren sier: Stå opp, før din sak fram for fjellene, og la høydene høre din stemme.
2Hør, dere fjell, Herrens anklage, og dere varige grunnvoller i jorden; for Herren har en sak mot sitt folk, og han vil føre sak mot Israel.
8Hør, mitt folk, og jeg vil vitne for deg; Å Israel, om du bare ville lytte til meg!
7Hør, mitt folk, og jeg vil tale; Israel, og jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.
29Hvorfor vil dere stride med meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
31Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere, Hvordan har vi trettet ham? Ved å si, Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem; eller hvor er rettferdighetens Gud?
11Moses sa til Jehova: Hvorfor har du handlet ille mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre?
22Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
23Du har ikke brakt meg dine sauer for brennoffer, heller ikke har du æret meg med dine ofre. Jeg har ikke tynget deg med offergaver, eller trettet deg med røkelse.
24Du har ikke kjøpt meg søt sukkerrør med penger, heller ikke har du fylt meg med dine ofres fett; men du har tynget meg med dine synder, du har trettet meg med dine misgjerninger.
13Deres ord har vært dristige mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
10Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
22Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke befridd ditt folk.
12Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevd dette av dere, at dere trår ned mine forgårder?
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa,
6Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
5Så sier Herren: Hvilken urett fant deres fedre hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, og fulgte intet og ble til intet?
6De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
7Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
27Jeg har gjort deg til en prøver og en festning blant mitt folk; for at du skal kjenne og prøve deres vei.
6Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
25Brakte dere til meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
7For jeg har stadig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, til denne dag, tidlig og konstant advarende, og sa: Lyd min røst.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ingen barmhjertighet; du la ditt åk svært tungt på de gamle.
3Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nær ved å steine meg.
2Jeg vil si til Gud, fordøm meg ikke; vis meg hvorfor du strider mot meg.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: For ondsinnet hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend din brennende vrede, og angre det onde mot ditt folk.
15Hva mener dere, at dere knuser mitt folk og sliper de fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
6Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
5Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
3Å, Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette; Hvis det er urett i mine hender;
10Kom derfor nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, på grunn av deres misgjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
8Han har vist deg, menneske, hva som er godt; og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske godhet og vandre ydmykt med din Gud?
20Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:
17Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
8sendte Herren en profet til dem. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.
3Også min sjel er dypt urolig; men du, Herre, hvor lenge?
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
11Men mitt folk hørte ikke min røst; Og Israel ville ikke ha med meg å gjøre.
13Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.