Klagesangene 2:21
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
Young and old lie together in the dust of the streets; my young women and young men have fallen by the sword. You have slain them in the day of your anger; you have slaughtered them without pity.
Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
Der laae paa Jorden i Gaderne Ung og Gammel; mine Jomfruer og mine unge Karle ere faldne ved Sværdet; du ihjelslog paa din Vredes Dag, du slagtede, du sparede ikke.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast sin them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men have fallen by the sword; You have slain them in the day of Your anger; You have killed, and not pitied.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
Yonge & olde lye behinde the stretes vpon the grounde, my maydens & yonge men are slayne with the swearde: whom thou in the daye of thy wrothfull indignacion hast put to death: Yee euen thou hast put them to death, & not spared them.
The yong and the olde lie on the ground in the streetes: my virgins and my yong men are fallen by the sworde: thou hast slaine them in the day of thy wrath: thou hast killed and not spared.
Young and olde lye thorowe the streetes vpon the grounde, my maydens and young men are slayne with the sworde, whom thou in the day of thy wrathfull indignation hast put to death, yea euen thou hast put them to death, and not spared them.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain [them] in the day of thine anger; thou hast killed, [and] not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
Lain on the earth `in' out-places have young and old, My virgins and my young men have fallen by the sword, Thou hast slain in a day of Thine anger, Thou hast slaughtered -- Thou hast not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; Thou hast slaughtered, [and] not pitied.
The young men and the old are stretched on the earth in the streets; my virgins and my young men have been put to the sword: you have sent death on them in the day of your wrath, causing death without pity.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
ש(Sin/Shin) The young boys and old men lie dead on the ground in the streets. My young women and my young men have fallen by the sword. You killed them when you were angry; you slaughtered them without mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
20Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
30Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bli slått til taushet den dagen, sier Herren.
21Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
10De eldste av Sions datter sitter på bakken og er stille; de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene til bakken.
11Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
12De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.
21For døden har steget opp i våre vinduer, den har trengt inn i våre palasser; for å kutte av barna utenfor, og de unge mennene fra gatene.
25Utenfor skal sverdet tære, og inne skal skrekken det; det vil ramme både unge menn og kvinner, barnet og den gråhårede mann.
26Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigerne skal bli tause på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
22Derfor sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil straffe dem: De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
2Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
6Dere har økt antallet drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
9Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
3Mot den som spenner buen, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som løfter seg i pansret drakt; spar ikke hennes unge menn, ødelegg hele hennes hær.
4De skal falle døde i kaldeernes land og bli gjennomboret i hennes gater.
16Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.
17Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
19Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
20Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
5Og til de andre sa han i min høring: Gå etter ham gjennom byen og slå ned; spar ingen, og ha ingen medfølelse;
6drep fullstendig den gamle mannen, den unge mannen, jomfruen, små barn og kvinner; men kom ikke nær noen mann som bærer merket. Og begynn ved min helligdom. Da begynte de med de gamle mennene som var foran huset.
7Og han sa til dem: Gjør huset urent, fyll forgårdene med de drepte: Gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
17Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.
15Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda.
2Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.
6Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
7Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine sterke i krig.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
21Forbered drap for hans barn for deres fedres misgjerninger, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens overflate med byer.
8Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
17De unge mennene i Aven og Pibeset skal falle ved sverdet; og disse byene skal dra i fangenskap.
21siden du har drept mine barn og ofret dem til dem gjennom ilden?
22I alle dine avskyeligheter og ditt hor har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå vellet i ditt blod.
24Og min vrede skal bli heftig, og jeg vil drepe dere med sverdet; og deres koner skal bli enker, og deres barn farløse.
8For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
21Tal til Israels hus, så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, stoltheten av deres makt, ditt øynes lyst, og det som din sjel har medlidenhet med; og deres sønner og døtre som dere har etterlatt, skal falle for sverdet.
5når folk kommer for å kjempe mot kaldeerne, og fylle dem med likene av dem jeg har drept i min vrede og harme, og for all deres ondskap har jeg skjult mitt ansikt for denne byen:
20De skal falle midt blant dem som er drept med sverdet: hun er overgitt til sverdet; dra henne bort med all sin mengde.
12Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
19Men du er kastet bort fra ditt gravsted som en avskyelig gren, dekket av de drepte, gjennomboret av sverd, som går ned til steinene i avgrunnen; som et lik tråkket under fot.
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
8Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
11Derfor er jeg full av Herrens vrede; jeg er trett av å holde den tilbake: hell den ut over barna på gaten, og over forsamlingen av unge menn sammen; for selv mannen med hustruen skal bli tatt, den gamle med den som er fullt av dager.
33Og på den dagen skal de drepte av Herren ligge fra den ene enden av jorden til den andre enden av jorden: de skal ikke bli begrått, ikke samlet, heller ikke begravd; de skal bli som gjødsel på jorden.
14Og jeg vil støte dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke ha medlidenhet, ikke skåne eller vise barmhjertighet, så jeg ikke ødelegger dem.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gamle dager; han har kastet ned og ikke vist medlidenhet: og han har fått fienden til å glede seg over deg; han har opphøyd dine fienders horn.
26O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.