Obadja 1:14
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
Do not stand at the crossroads to cut off their fugitives, and do not hand over their survivors on the day of distress.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
Og du skulde ikke staaet paa Veiskjellet, at udrydde dets Undkomne, og du skulde ikke overantvordet dets Overblevne paa Trængsels Dag.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Du skulle heller ikke ha stått i krysset for å avskjære de som flyktet; du skulle ikke ha overgitt de som ble tilbake på nødens dag.
You should not have stood at the crossroads to cut off those among them who escaped; nor should you have delivered up those among them who remained in the day of distress.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
Og stå ikke ved veikryssene for å kutte ned de av hans folk som slipper unna; og gi ikke de overlevende til deres fiender på dagen av ulykke.
nether shalt thou stode waytinge enymore at ye corners of the stretes, to murthur soch as are fled, or to take them presoners, that remayne in the daye of their trouble.
Neyther shouldest thou haue stande in the crosse wayes to cut off them, that shoulde escape, neither shouldest thou haue shut vp the remnant thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou haue stand in the crosse wayes to cut of them that shoulde escape, neither shouldest thou haue shutte vp the remnaunt thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
Nor stand by the breach to cut off its escaped, Nor deliver up its remnant in a day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And do not take your place at the cross-roads, cutting off those of his people who get away; and do not give up to their haters those who are still there in the day of trouble.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
You should not have stood at the fork in the road to slaughter those trying to escape. You should not have captured their refugees when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11På den dagen du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede bar bort hans rikdom, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
12Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
13Gå ikke inn i mitt folks port på deres ulykke dag; ja, se ikke på hans lidelse på deres ulykke dag, og legg ikke hånd på hans eiendeler på deres ulykke dag.
15For Herrens dag er nær over alle folkeslag: som du har gjort, skal det bli gjort mot deg; det du har gjort, skal komme tilbake over ditt eget hode.
2som avskjærer de trengende fra rettferd, og frarøver mitt folks fattige deres rett, slik at enker blir deres bytte, og de farløse blir deres rov!
3Hva vil dere gjøre på straffens dag, og i ødeleggelsen som kommer langveisfra? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres herlighet?
20Du skal ikke bli begravet med dem, fordi du har ødelagt landet ditt, du har drept ditt folk; den ondes ætt skal aldri nevnes mer.
11Red de som føres til døden, og hold tilbake dem som gjøres klar til å bli drept.
14Og flukt skal forsvinne fra den raske; og den sterke skal ikke styrke sin kraft; heller ikke skal den mektige redde seg selv.
15Heller ikke skal han stå som håndterer buen; og han som er rask til fots skal ikke redde seg selv; heller ikke skal han som rir på hest redde seg selv.
16Og den modigste blant de mektige skal flykte naken på den dagen, sier Herren.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
22Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
1Ve deg som ødelegger, men ikke selv er blitt ødelagt; som handler svikefullt, uten at de har vært svikefulle mot deg! Når du slutter å ødelegge, skal du bli ødelagt; og når du opphører med svik, skal de handle svikefullt mot deg.
5Dere har ikke gått opp i hullene, heller ikke bygget muren for Israels hus, for å stå i striden på Herrens dag.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende på dem; ta bort grenene, for de tilhører ikke Herren.
1Se, en dag for Herren kommer, når byttet ditt skal deles midt iblant deg.
11Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.
5Om tyver kom til deg, om røvere om natten (hvor er du utslettet!), ville de ikke stjele bare til de hadde fått nok? Om vinplukkere kom til deg, ville de ikke la noen druer bli igjen?
15Se, på fjellene er føttene til ham som kommer med gode nyheter, som forkynner fred! Hold dine fester, Juda, innfri dine løfter; for den onde skal ikke mer gå igjennom deg; han er fullstendig avskåret.
17Men du er full av de urettferdiges dom: Rettferd og rettferdighet holder deg fast.
14Du skal spise, men ikke bli mettet, og din ydmykelse skal være i din midte; du skal legge vekk, men ikke redde; og det du redder, vil jeg overgi til sverdet.
3Derfor sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne rømme fra nakken deres, og dere skal ikke vandre stolt, for det er en ond tid.
3Dere som skyver den onde dagen langt bort og fører voldens sete nær.
13Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondt; men min hånd skal ikke være over deg.
10Alle syndere blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ondskapen skal ikke nå oss eller møte oss.
10Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
2Men han er også vis og vil føre ulykke og vil ikke trekke tilbake sine ord, men vil reise seg mot de lovløses hus, og mot dem som begår ondskap.
10Du har lagt skam over ditt hus ved å utslette mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
11På den dagen skal du ikke bli til skamme for alle dine gjerninger, som du har forbrutt deg mot meg med; for da vil jeg ta bort fra din midte dine stolte og jublende, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
15Speid ikke på den rettskafnes bolig, onde mann; ødelegg ikke hans hvilested.
15Slik skal de tingene være som du har arbeidet med: de som har handlet med deg fra din ungdom, skal vandre hver til sin egen kant; det skal ikke være noen som redder deg.
43Ja, du har vendt hans sverd fra seg og ikke latt ham stå i striden.
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres sti;
11Derfor skal ondt komme over deg; du skal ikke vite når det vokser frem: og ulykke skal falle på deg; du skal ikke være i stand til å avverge det: og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, som du ikke vet om.
29Og du skal famle midt på dagen som den blinde famler i mørket, og du skal ikke ha fremgang i dine veier: du skal kun være undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal redde deg.
50Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
3Så sier Herren: Utfør rett og rettferdighet, og befri den som blir ranet fra undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett, gjør ikke vold mot innflytteren, farløse eller enken; og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.
21Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
17Samle dine eiendeler ut av landet, du som bor i beleiring.
10Reis dere og dra bort; for dette er ikke deres hvilested; på grunn av urenhet som ødelegger, selv med en svært smertefull ødeleggelse.
19Du sier: Se, du har slått Edom, og ditt hjerte løfter deg opp til å rose deg. Bli nå hjemme; hvorfor skal du blande deg inn og skade deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
35Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal lederne av flokken kunne unnslippe.
14Gå ikke inn på de ondes sti, og følg ikke i de onde menneskers vei.
12Så sier Herren: Selv om de er i full styrke, og mange, skal de likevel bli hogget ned, og han skal forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de menn du frykter.
2Du skal ikke følge flertallet i å gjøre ondt; du skal heller ikke vitne i en sak for å støtte flertallet i å forvrenge rettferdigheten.
25Gå ikke ut på marken, eller gå langs veien; for fiendens sverd og frykt er overalt.
11Derfor, siden dere tramper på de fattige og tar skatter av deres korn: dere har bygd hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vinen av dem.
15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og fortapelse, en dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og dyp mørke.