Jeremia 15:8
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.
Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
Deres enker ble mange for meg, flere enn sanden ved havet. Jeg sender ødeleggeren over dem midt på dagen, over moren til de unge mennene. Jeg bringer plutselig nød og frykt over henne.
Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har sendt en ødelegger mot dem, rettet mot mødrene til de unge mennene midt på dagen; jeg har latt ham falle over dem plutselig, og frykt har grepet byen.
Enkene deres er flere enn sanden ved havet. Midt på dagen sender jeg en ung kriger mot dem. Over moren lar jeg ham haste frem, byen skal være full av redsel.
Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.
Deres enker har blitt flere enn sanden ved havet. Jeg har sendt mot dem en ødelegger ved høylys dag. På en gang har jeg latt terror ramme dem.
Their widows have increased to Me more than the sand of the seas. I have brought against them a destroyer at noon, and I have caused anguish and terror to fall upon the city suddenly.
Enker har jeg gjort tallrike for dem, mer enn havets sand. Jeg har ført mot dem en inntrenger ved middagstid over sørgende mødre, og jeg har latt skrekk og redsler falle over dem plutselig.
Dets Enker ere flere for mig end Sand ved Havet; en ung Karl, en Ødelægger om Middagen, lader jeg komme til dem, over Moderen; jeg vil lade ham hasteligen overfalde hende, Staden (skal være fuld) af Forskrækkelser.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid; jeg har latt ham falle plutselig over dem og frykt over byen.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noon: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused him to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet; jeg har ført over dem en ødelegger mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: jeg har utløst angst og redsel over dem plutselig.
Enker hos meg er flere enn havets sand. Jeg fører mot dem en ung mann som plager dem midt på dagen. Jeg lar plutselig vredens byrder falle på dem.
Jeg har latt enker være i antall mer enn havets sand: jeg har sendt mot dem, mot moren og de unge menn, en som ødelegger ved middagstid, som får smerte og frykt til å komme over henne plutselig.
Their widows{H490} are increased{H6105} to me above the sand{H2344} of the seas;{H3220} I have brought{H935} upon them against the mother{H517} of the young men{H970} a destroyer{H7703} at noonday:{H6672} I have caused anguish{H6597} and terrors{H928} to fall{H5307} upon her suddenly.{H6597}
Their widows{H490} are increased{H6105}{(H8804)} to me above the sand{H2344} of the seas{H3220}: I have brought{H935}{(H8689)} upon them against the mother{H517} of the young men{H970} a spoiler{H7703}{(H8802)} at noonday{H6672}: I have caused him to fall{H5307}{(H8689)} upon it suddenly{H6597}, and terrors{H928} upon the city{H5892}.
I will make their wyddowes mo in nombre, then the sondes of the see. Vpon ye mothers of their children, I shal bringe a destroyer in the noone daye. Sodenly and vnawarres, shal I sende a feare vpon their cities.
Their widdowes are increased by mee aboue the sande of the sea: I haue brought vpon them, and against the assembly of the yong men a destroyer at noone day: I haue caused him to fal vpon them, and the citie suddenly, and speedily.
I haue made their widowes mo in number then the sandes of the sea, vpon the mothers of their children dyd I bryng a destroyer in the noone day: sodaynly and vnawares did I sende a feare vpon their cities.
Their widows are increased to me above the sand of the seas: I have brought upon them against the mother of the young men a spoiler at noonday: I have caused [him] to fall upon it suddenly, and terrors upon the city.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Its widows have been more to Me than the sand of the seas, I brought in to them -- against the mother -- A young man -- a spoiler -- at noon. I caused to fall upon her suddenly, wrath and trouble.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought upon them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall upon her suddenly.
I have let their widows be increased in number more than the sand of the seas: I have sent against them, against the mother and the young men, one who makes waste in the heat of the day, causing pain and fears to come on her suddenly.
Their widows are increased to me above the sand of the seas; I have brought on them against the mother of the young men a destroyer at noonday: I have caused anguish and terrors to fall on her suddenly.
Their widows will become in my sight more numerous than the grains of sand on the seashores. At noontime I will bring a destroyer against the mothers of their young men. I will cause anguish and terror to fall suddenly upon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
7 Jeg har kastet dem bort med en vifte i landets porter; jeg har berøvet dem for deres barn, jeg har ødelagt mitt folk; de vendte ikke tilbake fra sine veier.
21 Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
16 Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
24 Og min vrede skal bli heftig, og jeg vil drepe dere med sverdet; og deres koner skal bli enker, og deres barn farløse.
11 Derfor er jeg full av Herrens vrede; jeg er trett av å holde den tilbake: hell den ut over barna på gaten, og over forsamlingen av unge menn sammen; for selv mannen med hustruen skal bli tatt, den gamle med den som er fullt av dager.
12 Og deres hus skal bli gitt til andre, sammen med deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd over landets innbyggere, sier Herren.
11 Forlat dine foreldreløse barn, jeg vil holde dem i live; og la dine enker stole på meg.
30 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bli slått til taushet den dagen, sier Herren.
14 Og jeg vil støte dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke ha medlidenhet, ikke skåne eller vise barmhjertighet, så jeg ikke ødelegger dem.
9 Du har sendt enker bort med tomme hender, og den farløses armer er blitt knust.
20 Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
22 Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
17 Og jeg vil føre nød over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren; deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som avfall.
16 Jeg skal også spre dem blant folkeslagene som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg skal sende sverdet etter dem, til jeg har utslettet dem.
46 For slik sier Herren Gud: Jeg vil bringe en mengde mot dem, og vil gi dem til å bli kastet rundt og røvet.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
7 Jeg vil gjøre Judas og Jerusalems råd meningsløst på dette stedet, og jeg vil la dem falle for sine fienders sverd og ved hendene til dem som søker deres liv. Deres døde kropper vil jeg gi til mat for himmelens fugler og jordens dyr.
8 Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens eksempel og en hisselyd; alle som passerer den, skal bli forferdet og hvisle over alle dens plager.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg berøve dem, så det ikke blir noen igjen: ja, ve dem når jeg drar bort fra dem!
25 Det er en sammensvergelse blant hennes profeter i hennes midte, som en brølende løve som river byttet: de har fortært sjeler; de tar skatter og dyrebare ting; de har gjort henne til enke mange ganger i hennes midte.
64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke.
6 De dreper enker og fremmede, og myrder farløse.
7 Hos deg har de foraktet far og mor, i ditt indre har de gjort vold mot den fremmede; hos deg har de forurettet den farløse og enken.
2 som avskjærer de trengende fra rettferd, og frarøver mitt folks fattige deres rett, slik at enker blir deres bytte, og de farløse blir deres rov!
10 De medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; De var deres mat i ødeleggelsen av mitt folks datter.
16 Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sterke menn.
17 De skal spise opp din høst og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal spise opp dine flokker og dine hjorder; de skal spise opp dine vinranker og dine fikentrær; de skal slå ned dine befestede byer, hvor du stoler på, med sverdet.
22 Derfor sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil straffe dem: De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult.
9 Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
16 Deres spedbarn skal også bli knust foran øynene deres; husene deres skal bli plyndret, og konene deres voldtatt.
17 Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og han skal ikke ha medfølelse med deres farløse og enker, for hver og en er ugudelig og en synder, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
3 For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette sted, om deres mødre som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
6 Jeg har utryddet nasjoner; deres festningsverk er øde; jeg har lagt deres gater øde, så ingen går der; deres byer er ødelagt, det er ingen mennesker, det er ingen innbyggere.
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta ordene fra hans munn; og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo en sørgesang.
21 For døden har steget opp i våre vinduer, den har trengt inn i våre palasser; for å kutte av barna utenfor, og de unge mennene fra gatene.
15 Jeg har satt det truende sverdet mot alle deres porter, så deres hjerter kan smelte, og deres fall bli mange: åh! det er gjort som lyn, det er skjerpet for nedslakting.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigerne skal bli tause på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
15 Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda.
17 Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
3 Vi er foreldreløse, uten far; våre mødre er som enker.
5 Hennes motstandere har blitt overhodet, hennes fiender har fremgang; For Herren har påført henne lidelse for hennes mange overtredelser: Hennes unge barn har gått i fangenskap foran fienden.
1 Se, en dag for Herren kommer, når byttet ditt skal deles midt iblant deg.
14 Derfor skal det oppstå en opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik Shalman ødela Bet-arbel på slagets dag: moren ble slått i stykker med sine barn.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
6 Hennes døtre som er på marken skal bli drept med sverd: og de skal kjenne at jeg er Jehova.
15 Rop rundt henne: hun har overgitt seg; hennes forsvarsverker har falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn over henne; som hun har gjort, gjør også mot henne.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.