Jesaia 48:11
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan skulleMitt navn bli vanæret? Og min ære vil jeg ikke gi til en annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan skulleMitt navn bli vanæret? Og min ære vil jeg ikke gi til en annen.
For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan kan jeg tillate at mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan kan mitt navn bli vanhelliget? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min egen skyld, til min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan kan mitt navn bli skadet? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min skyld, ja, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle navnet mitt ellers vanhelliges? Og jeg vil ikke gi min ære til noen annen.
For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For mitt eget skyld, ja, virkelig for mitt eget skyld, vil jeg gjøre det – for hvordan skulle mitt navn kunne bli vanæret? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
For My own sake—yes, for My own sake—I will act. For how can My name be defiled? I will not give My glory to another.
For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
For min Skyld, (ja) for min Skyld vil jeg gjøre det, thi hvor vanhelliget skulde (mit Navn ellers) blive! og jeg vil ikke give en Anden min Ære.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For my own sake, even for my own sake, I will do it: for how should my name be polluted? And I will not give my glory to another.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld gjør jeg dette; for hvordan skulle navnet mitt bli vanæret? Jeg gir ikke min ære til noen annen.
For min egen skyld, ja, for mitt navns skyld vil jeg handle; jeg vil ikke la mitt navn bli til skamme, og min ære gir jeg ikke til noen annen.
For mine own sake, for mine own sake, will I do{H6213} it; for how should [my name] be profaned?{H2490} and my glory{H3519} will I not give{H5414} to another.{H312}
For mine own sake, even for mine own sake, will I do{H6213}{(H8799)} it: for how should my name be polluted{H2490}{(H8735)}? and I will not give{H5414}{(H8799)} my glory{H3519} unto another{H312}.
And that only for myne owne sake, for I geue myne Honoure to none other, that thou shuldest not despise me.
For mine owne sake, for mine owne sake wil I doe it: for how should my Name be polluted? surely I wil not giue my glory vnto another.
And that only for myne owne sake, yea euen for myne owne sake wyll I do this: or els what dishonour woulde they do to my name? surely I wyll not geue my glorie vnto another.
For mine own sake, [even] for mine own sake, will I do [it]: for how should [my name] be polluted? and I will not give my glory unto another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For My sake, for Mine own sake, I do `it', For how is it polluted? And Mine honour to another I give not.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory will I not give to another.
For myself, even because of my name, I will do it; for I will not let my name be shamed; and my glory I will not give to another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For my sake alone I will act, for how can I allow my name to be defiled? I will not share my glory with anyone else!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min ære vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utrydder deg.
10 Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
8 Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære vil jeg ikke gi til en annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, blant dem de bodde hos, i hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem da jeg førte dem ut av Egyptens land.
21 Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanæret blant de folkene hvor de kom.
22 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navn, som dere har vanæret blant folkene hvor dere kom.
12 Hør på meg, du Jakob, og Israel, min kallte: Jeg er han; jeg er den første, jeg er også den siste.
22 Likevel grep jeg inn og holdt tilbake min hånd, og jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
5 Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler; se, det er jeg.
25 Jeg, ja jeg, er han som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke minnes dine synder.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, på hvem jeg vil bli herliggjort.
4 Men jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, jeg har utslitt min kraft for ingenting og tomhet. Likevel er min rettferdighet hos Herren, og min belønning er hos min Gud.
5 Og nå sier Herren, som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, til å føre Jakob tilbake til ham, og at Israel skal samles hos ham (for jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke);
11 For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn være stort blant folkeslagene, og på hvert sted skal det bli ofret røkelse og et rent offer til mitt navn. For mitt navn skal være stort blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene.
7 Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger la mitt hellige navn vanæres, og folkene skal vite at jeg er Herren, Israels Hellige.
23 Og jeg vil gjøre meg selv stor og hellige meg selv, og jeg vil gjøre meg kjent i øynene til mange nasjoner; og de skal kjenne at jeg er Herren.
4 For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
21 det folk som jeg dannet for meg selv, så de kunne forkynne min pris.
7 For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor blir jeg ikke til skamme: derfor har jeg satt ansiktet mitt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli ydmyket.
11 På den dagen skal du ikke bli til skamme for alle dine gjerninger, som du har forbrutt deg mot meg med; for da vil jeg ta bort fra din midte dine stolte og jublende, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels mektige: Ah, jeg vil lette meg for mine motstandere, og ta hevn over mine fiender;
7 hver den som er kalt ved mitt navn, som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og som jeg har gjort.
11 Jeg, ja jeg, er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
2 Folkeslag skal se din rettferdighet og alle konger din herlighet; og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal gi deg.
32 Ikke for deres skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud, la det være kjent for dere: vær skamfulle og tilstoppet over deres veier, Israels hus.
13 Jeg bringer min rettferdighet nær, den skal ikke være langt unna, og min frelse skal ikke drøye; jeg vil sette frelse i Sion for Israel, min herlighet.
13 Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan redde ut av min hånd; jeg handler, og hvem kan hindre det?
35 For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
9 Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;
44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier, heller ikke etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
15 Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
34 For jeg vil forsvare denne byen for å redde den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
5 Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
6 Så sier Herren, Israels konge og hans forløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste; utenom meg er det ingen Gud.
7 Hvem er som meg? La ham gjøre det kjent, la ham forkynne og fremstille det for meg, siden jeg grunnla det eldgamle folket. Det som skal komme, og det som vil skje, la dem forkynne det.
5 Hvem vil dere ligne meg med, hvem vil dere gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?
25 Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg føre Jakob tilbake fra fangenskapet og forbarme meg over hele Israels hus; og jeg vil være nidkjær for mitt hellige navn.
3 For jeg skal forkynne Herrens navn: tilskriv storhet til vår Gud.
23 Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
11 For ditt navns skyld, Jehova, Tilgi min skyld, for den er stor.
25 Hvem vil dere sammenligne meg med, så jeg kan liknes med ham? sier Den Hellige.
9 Og denne byen skal for meg være et navn til glede, ros og ære, foran alle jordens nasjoner, som skal høre om alt det gode jeg gjør for dem, og skal frykte og skjelve for alt det gode og all den fred jeg gir den.
21 Jeg vil åpenbare min herlighet blant folkene, og alle folkene skal se min dom som jeg har fullbyrdet, og min hånd som jeg har lagt på dem.
2 (for de kaller seg fra den hellige by og stoler på Israels Gud; hærskarenes Herre er hans navn):
7 Fordi jeg bærer vanære for din skyld; skam dekker mitt ansikt.
4 Siden du har vært dyrebar for mine øyne, hederlig, og jeg har elsket deg, vil jeg gi mennesker i ditt sted og folkeslag i bytte for ditt liv.
11 For slik som beltet er tett inntil mannens hofter, har jeg bundet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til et navn, til pris og ære, men de ville ikke høre.