Salmenes bok 69:7

Norsk oversettelse av ASV1901

Fordi jeg bærer vanære for din skyld; skam dekker mitt ansikt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:15 : 15 Å Herre, du kjenner meg; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke vekk i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg lidd vanære.
  • Sal 44:22 : 22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktede sauer.
  • Jes 50:6 : 6 Jeg ga min rygg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytting.
  • Jes 53:3 : 3 Han var foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Han var som en det er vendt bort fra; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
  • Sal 22:6-8 : 6 Men jeg er en orm, ikke et menneske; Spotten blant folk, foraktet av alle. 7 Alle som ser meg, håner meg; De vrenger leppene, rister på hodet og sier, 8 Overgi deg til Herren; La ham redde ham. La ham fri ham, siden han gleder seg i ham.
  • Sal 44:15 : 15 Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen i mitt ansikt har dekket meg,
  • Matt 26:67-68 : 67 Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene; og noen slo ham med åpne hender, 68 og sa: Profetér for oss, Kristus, hvem var det som slo deg?
  • Matt 27:29-30 : 29 De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og ga ham en stokk i høyre hånd. Deretter knelte de foran ham og spottet ham og sa: Vær hilset, jødenes konge! 30 De spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet.
  • Matt 27:38-44 : 38 Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. 39 Forbipasserende spottet ham mens de ristet på hodet. 40 De sa: Du som bryter ned templet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset! 41 På samme måte spottet også overprestene, med de skriftlærde og de eldste, og sa: 42 Han frelste andre; seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham. 43 Han stoler på Gud; la Gud fri ham nå, hvis han har behag i ham. For han sa: Jeg er Guds Sønn. 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånet ham på samme måte.
  • Luk 23:11 : 11 Herodes med sine soldater foraktet ham, hånte ham, og kledde ham i praktfulle klær og sendte ham tilbake til Pilatus.
  • Luk 23:35-37 : 35 Folket sto og så på. Lederne hånte ham og sa: Han frelste andre; la ham frelse seg selv, om han er Guds Messias, den utvalgte. 36 Soldatene hånte ham også, kom bort til ham og bød ham eddik 37 og sa: Er du jødenes konge, frels deg selv.
  • Joh 15:21-24 : 21 Men alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg. 22 Hvis jeg ikke hadde kommet og talt til dem, hadde de ikke hatt synd; men nå har de ingen unnskyldning for sin synd. 23 Den som hater meg, hater også min Far. 24 Hvis jeg ikke hadde gjort blant dem de gjerningene som ingen andre har gjort, hadde de ikke hatt synd; men nå har de både sett og hatet både meg og min Far.
  • Hebr 12:2 : 2 med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for gleden som ventet ham, tålte korset, foraktet skammen, og satte seg ved høyre hånd av Guds trone.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5Gud, du kjenner til min dårskap; mine synder er ikke skjult for deg.

    6La ikke dem som venter på deg bli til skamme på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli brakt til vanære gjennom meg, Israels Gud.

  • 82%

    19Du kjenner min vanære, min skam og min fornedring; mine motstandere er alle foran deg.

    20Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.

  • 81%

    8Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en ukjent for min mors barn.

    9For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; foraktens ord de retter mot deg, har falt på meg.

    10Når jeg gråt og i sorg fastet min sjel, ble det til min vanære.

    11Når jeg gjorde sekkestrie til mitt klær, ble jeg et ordtak blant dem.

  • 79%

    15Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen i mitt ansikt har dekket meg,

    16på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.

  • 76%

    6Jeg ga min rygg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytting.

    7For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor blir jeg ikke til skamme: derfor har jeg satt ansiktet mitt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli ydmyket.

  • 76%

    50Kom i hu, Herre, den skam dine tjenere bærer; hvordan jeg bærer i mitt bryst folkets mange skjellsord,

    51som dine fiender, Herre, håner, som de håner din salvedes fotspor.

  • 3Disse ti gangene har dere klandret meg; Dere skammer dere ikke over å behandle meg så hardt.

  • 25Jeg har også blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.

  • 26La dem bli til skamme og forvirring, de som gleder seg over min ulykke; la dem bli kledd i skam og vanære, de som hever seg over meg.

  • 17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener; for jeg er i nød; svar meg snart.

  • 22Ta bort fra meg vanære og forakt, for jeg har holdt dine påbud.

  • 11På grunn av alle mine motstandere er jeg blitt til spott, ja, til mine naboer, Og en frykt for mine kjente; De som ser meg ute flykter fra meg.

  • 12For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha holdt det ut: det var ikke han som hatet meg som hevet seg mot meg; da kunne jeg ha skjult meg for ham.

  • 16Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre.

  • 72%

    6Men jeg er en orm, ikke et menneske; Spotten blant folk, foraktet av alle.

    7Alle som ser meg, håner meg; De vrenger leppene, rister på hodet og sier,

  • 29La mine motstandere bli kledd i vanære, og la dem dekke seg med sin egen skam som med en kappe.

  • 78La de stolte bli til skamme, for de har behandlet meg urettferdig; men jeg vil grunne på dine påbud.

  • Dan 9:7-8
    2 vers
    72%

    7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.

    8Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.

  • 6Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.

  • 8Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dårene.

  • 42Så kan jeg svare han som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.

  • 15Å Herre, du kjenner meg; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke vekk i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg lidd vanære.

  • 13La dem bli til skamme og gå under, de som er mine sjels fiender; La dem bli dekket av skam og forakt, de som søker min skade.

  • 3Ja, ingen som venter på deg skal bli til skamme: De skal bli til skamme de som sviker uten grunn.

  • 2La dem som søker mitt liv, bli til skamme og vanæret; la dem som ønsker meg vondt, trekke seg tilbake og lide skam.

  • 9Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og dømmer meg rett: Han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.

  • 12Gi våre naboer syvfold igjen i deres fang det spott hvorved de har hånet deg, Herre.

  • 6Men han har gjort meg til et ordtak blant folket; og de spytter meg i ansiktet.

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem rundt oss.

  • 14La de bli til skam og forvirring, de som søker å ta mitt liv for å ødelegge det. La de gå tilbake og bli til vanære, de som gleder seg over min ulykke.

  • 26Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og din skam skal bli synlig.

  • 10på grunn av din harme og vrede; for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 10De har gapt mot meg med sin munn; De har slått meg på kinnet i vanære: De samler seg mot meg.

  • 51Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære; skam har dekket våre ansikter: for fremmede er kommet inn i helligdommene til Herrens hus.

  • 16Mitt ansikt er rødt av gråt, og på mine øyelokk er dødens skygge;

  • 7Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme.

  • 46Jeg vil også tale om dine påbud for konger og vil ikke bli til skam.

  • 8Mine fiender håner meg hele dagen; de som er rasende mot meg, bruker mitt navn til forbannelse.

  • 30La ham gi sin kinn til den som slår ham; la ham bli full av skam.

  • 39Ta bort min vanære som jeg frykter, for dine lover er gode.