Salmenes bok 69:7
Fordi jeg bærer vanære for din skyld; skam dekker mitt ansikt.
Fordi jeg bærer vanære for din skyld; skam dekker mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.
La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
La ikke dem som venter på deg, skamme seg på grunn av meg, Herre Gud, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
La ikke de som håper på deg bli til skam på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli ydmyket på grunn av meg, Israels Gud.
For for din skyld har jeg båret spott; skam har dekket mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret forakt; skam har dekket ansiktet mitt.
Må de som håper på deg, Herre Gud, ikke bli skuffet på grunn av meg. Må de som søker deg, Israels Gud, ikke bli til spott på grunn av meg.
La ikke de som håper på deg, Herre Gud, hærskarenes Herre, bli til skamme på grunn av meg. La ikke de som søker deg, Gud av Israel, bli ydmyket på grunn av meg.
For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.
For din skyld har jeg båret skam, og skammen har dekket mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.
La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud Allhærs Gud, bli til skamme for min skyld; la ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, du Israels Gud.
Let those who hope in you, Lord God of Hosts, not be ashamed because of me; let those who seek you, God of Israel, not be humiliated because of me.
La ikke dem som håper på deg bli skamfulle på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. La ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, Israels Gud.
Lad dem ikke beskjæmmes ved mig, som bie efter dig, Herre, Herre Zebaoth! lad dem ikke blive forhaanede formedelst mig, som søge dig, Israels Gud!
Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
For din skyld har jeg båret skam, ydmykelsen dekker mitt ansikt.
Because for your sake I have borne reproach; shame has covered my face.
Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
For din skyld har jeg båret hån, skam dekker mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret skam, skam har dekket mitt ansikt.
På grunn av deg har jeg lidd hån, skam har dekket ansiktet mitt.
And why? for thy sake do I suffre reprofe, shame couereth my face.
For thy sake haue I suffred reproofe: shame hath couered my face.
For thy sake haue I suffered reprofe, shame hath couered my face:
Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
Because for your sake, I have borne reproach. Shame has covered my face.
For because of Thee I have borne reproach, Shame hath covered my face.
Because for thy sake I have borne reproach; Shame hath covered my face.
I have been wounded with sharp words because of you; my face has been covered with shame.
Because for your sake, I have borne reproach. Shame has covered my face.
For I suffer humiliation for your sake and am thoroughly disgraced.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud, du kjenner til min dårskap; mine synder er ikke skjult for deg.
6La ikke dem som venter på deg bli til skamme på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli brakt til vanære gjennom meg, Israels Gud.
19Du kjenner min vanære, min skam og min fornedring; mine motstandere er alle foran deg.
20Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.
8Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en ukjent for min mors barn.
9For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; foraktens ord de retter mot deg, har falt på meg.
10Når jeg gråt og i sorg fastet min sjel, ble det til min vanære.
11Når jeg gjorde sekkestrie til mitt klær, ble jeg et ordtak blant dem.
15Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen i mitt ansikt har dekket meg,
16på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
6Jeg ga min rygg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytting.
7For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor blir jeg ikke til skamme: derfor har jeg satt ansiktet mitt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli ydmyket.
50Kom i hu, Herre, den skam dine tjenere bærer; hvordan jeg bærer i mitt bryst folkets mange skjellsord,
51som dine fiender, Herre, håner, som de håner din salvedes fotspor.
3Disse ti gangene har dere klandret meg; Dere skammer dere ikke over å behandle meg så hardt.
25Jeg har også blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.
26La dem bli til skamme og forvirring, de som gleder seg over min ulykke; la dem bli kledd i skam og vanære, de som hever seg over meg.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener; for jeg er i nød; svar meg snart.
22Ta bort fra meg vanære og forakt, for jeg har holdt dine påbud.
11På grunn av alle mine motstandere er jeg blitt til spott, ja, til mine naboer, Og en frykt for mine kjente; De som ser meg ute flykter fra meg.
12For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha holdt det ut: det var ikke han som hatet meg som hevet seg mot meg; da kunne jeg ha skjult meg for ham.
16Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre.
6Men jeg er en orm, ikke et menneske; Spotten blant folk, foraktet av alle.
7Alle som ser meg, håner meg; De vrenger leppene, rister på hodet og sier,
29La mine motstandere bli kledd i vanære, og la dem dekke seg med sin egen skam som med en kappe.
78La de stolte bli til skamme, for de har behandlet meg urettferdig; men jeg vil grunne på dine påbud.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
8Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
8Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dårene.
42Så kan jeg svare han som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.
15Å Herre, du kjenner meg; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke vekk i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg lidd vanære.
13La dem bli til skamme og gå under, de som er mine sjels fiender; La dem bli dekket av skam og forakt, de som søker min skade.
3Ja, ingen som venter på deg skal bli til skamme: De skal bli til skamme de som sviker uten grunn.
2La dem som søker mitt liv, bli til skamme og vanæret; la dem som ønsker meg vondt, trekke seg tilbake og lide skam.
9Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og dømmer meg rett: Han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
12Gi våre naboer syvfold igjen i deres fang det spott hvorved de har hånet deg, Herre.
6Men han har gjort meg til et ordtak blant folket; og de spytter meg i ansiktet.
4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem rundt oss.
14La de bli til skam og forvirring, de som søker å ta mitt liv for å ødelegge det. La de gå tilbake og bli til vanære, de som gleder seg over min ulykke.
26Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og din skam skal bli synlig.
10på grunn av din harme og vrede; for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
10De har gapt mot meg med sin munn; De har slått meg på kinnet i vanære: De samler seg mot meg.
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære; skam har dekket våre ansikter: for fremmede er kommet inn i helligdommene til Herrens hus.
16Mitt ansikt er rødt av gråt, og på mine øyelokk er dødens skygge;
7Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme.
46Jeg vil også tale om dine påbud for konger og vil ikke bli til skam.
8Mine fiender håner meg hele dagen; de som er rasende mot meg, bruker mitt navn til forbannelse.
30La ham gi sin kinn til den som slår ham; la ham bli full av skam.
39Ta bort min vanære som jeg frykter, for dine lover er gode.