Jesaia 45:23
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har svoret ved meg selv; ordet har gått ut av min munn i rettferd og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg svoret: Fra min munn er det gått ut et rettferdig ord, det skal ikke tas tilbake. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg sverget; et sant ord har gått ut av min munn, det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord har utgått fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake; at til meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord, uttalt i rettferdighet, skal aldri vende tilbake: for hvert kne skal bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
By myself I have sworn; my mouth has uttered in all integrity a word that will not be revoked: Before me every knee will bow, by me every tongue will swear.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg haver svoret ved mig, Retfærdighedens Ord udgik af min Mund, og det skal ikke vende tilbage, at for mig skal bøies hvert Knæ, (ja) hver Tunge skal sværge.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Jeg har sverget ved meg selv, ordet har gått ut av min munn i rettferdighet, og det skal ikke bli ugjort; for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
I have sworn by Myself, the word has gone out of My mouth in righteousness, and shall not return, that to Me every knee shall bow, every tongue shall swear.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Ved meg selv har jeg tatt en ed, et sant ord er gått ut fra min munn, og vil ikke bli endret, at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge gi ære.
By myself have I sworn,{H7650} the word{H1697} is gone forth{H3318} from my mouth{H6310} [in] righteousness,{H6666} and shall not return,{H7725} that unto me every knee{H1290} shall bow,{H3766} every tongue{H3956} shall swear.{H7650}
I have sworn{H7650}{(H8738)} by myself, the word{H1697} is gone out{H3318}{(H8804)} of my mouth{H6310} in righteousness{H6666}, and shall not return{H7725}{(H8799)}, That unto me every knee{H1290} shall bow{H3766}{(H8799)}, every tongue{H3956} shall swear{H7650}{(H8735)}.
I sweare by myself: out of my mouth cometh ye worde of rightuousnesse, and that maye no man turne: but all knees shal bowe vnto me, and all tunges shal sweare by me,
I haue sworne by my selfe: the worde is gone out of my mouth in righteousnesse, and shall not returne, That euery knee shall bowe vnto me, and euery tongue shall sweare by me.
I sweare by my self, out of my mouth commeth the worde of righteousnesse, and that may no man turne: but all knees shall bowe vnto me, and all tongues shall sweare by my name,
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth [in] righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By Myself I have sworn, Gone out from my mouth in righteousness hath a word, And it turneth not back, That to Me, bow doth every knee, every tongue swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I taken an oath, a true word has gone from my mouth, and will not be changed, that to me every knee will be bent, and every tongue will give honour.
I have sworn by myself, the word has gone out of my mouth in righteousness, and will not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall take an oath.
I solemnly make this oath– what I say is true and reliable:‘Surely every knee will bow to me, every tongue will solemnly affirm;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Kun hos Herren, blir det sagt om meg, er rettferdighet og styrke; til ham skal menneskene komme, og alle de som var sinte på ham, skal bli til skamme.
25 Hos Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort, og de skal være stolte.
11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne for Gud.
34 Min pakt vil jeg ikke bryte, og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
21 Fortell og kom med deres bevis, de kan rådslå sammen: Hvem kunngjorde dette fra eldgamle tider? Hvem har fortalt det fra fordums tid? Var det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en frelser; det er ingen utenom meg.
22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender, for jeg er Gud, og det er ingen annen.
106 Jeg har sverget, og jeg vil holde det, at jeg vil følge dine rettferdige lover.
16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste.
2 Og du skal sverge: 'Så sant som Herren lever,' i sannhet, rettferdighet og rettskaffenhet. Da skal folkene velsigne seg i ham, og i ham skal de få sin ære.
16 slik at den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved Sannhetens Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved Sannhetens Gud, fordi de tidligere plager er glemt, og fordi de er gjemt for mine øyne.
3 Jeg har inngått en pakt med min utvalgte, jeg har sverget til David, min tjener:
13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli en skrekk, en vanære, en ødeleggelse og en forbannelse; og alle byene der skal bli ødelagte for alltid.
24 Hærskarenes Herre har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har planlagt, slik skal det stå:
5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg vil væpne deg, selv om du ikke kjente meg,
5 Og alt kjød skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake lenger.
5 Min rettferdighet er nær, min frelse er gått ut, og mine armer skal dømme folkene; øyene skal håpe på meg, og på min arm skal de stole.
14 Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det: Jeg vil ikke trekke meg tilbake, heller ikke spare, heller ikke angre; etter dine veier og dine handlinger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden,
11 og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
11 Jeg, ja jeg, er Herren, og uten meg finnes det ingen frelser.
12 Jeg har kunngjort, jeg har frelst og jeg har vist det, og det var ingen fremmed gud blant dere. Derfor er dere mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13 Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan redde ut av min hånd; jeg handler, og hvem kan hindre det?
9 For dette er som Noahs vann for meg; for slik jeg har sverget at Noahs vann ikke mer skulle oversvømme jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke skal vrede meg på deg eller skjelle ut deg.
5 Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ødemark.
21 Og for meg er dette min pakt med dem, sier Herren: min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, fra dine barns munn, og fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid.
45 Fremmede skal underkaste seg meg; Straks de hører om meg, skal de adlyde meg.
26 Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn aldri mer skal nevnes i Judas manns munn i hele Egypt, og si: Så sant Herren lever.
29 Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
30 liksom jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
15 Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
11 For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan skulleMitt navn bli vanæret? Og min ære vil jeg ikke gi til en annen.
40 For jeg løfter min hånd til himmelen, og sier: Som jeg lever til evig tid,
12 Jeg har laget jorden og skapt mennesket på den. Mine hender har utspent himmelen, og jeg har befalt alle dens hær.
13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for penger eller lønn, sier Herren, hærskarenes Gud.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler; se, det er jeg.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, på hvem jeg vil bli herliggjort.
7 Jehova har sverget ved Jakobs herlighet: Sannelig jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
24 Og Abraham sa: Jeg vil sverge.
23 Og jeg vil gjøre meg selv stor og hellige meg selv, og jeg vil gjøre meg kjent i øynene til mange nasjoner; og de skal kjenne at jeg er Herren.
2 Hvordan han sverget til Herren, Og lovet den Sterke i Jakobs ætt:
17 Jeg vil også slå hendene mine sammen, og jeg vil la min vrede få ro: Jeg, Herren, har talt det.
3 Jeg har kunngjort de tidligere ting fra gammel tid; ja, de gikk ut av min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
27 Alle jordens ender skal minnes og vende om til Herren; Alle folkeslagets slekter skal tilbe foran deg.
5 Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
17 Ingen våpen som er laget mot deg skal ha fremgang; og hver tunge som reiser seg mot deg i dom skal du dømme skyldig. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet kommer fra meg, sier Herren.
13 Ja, min hånd har lagt jordens grunnvoll, og min høyre hånd har bredt ut himmelen: når jeg roper på dem, står de sammen.
19 Jeg har ikke talt i det skjulte, ikke på et mørkt sted i landet, jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg er Herren som taler rettferdighet, som forkynner sannferdige ord.
2 Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.