Jeremia 26:21
Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine krigere og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt.
Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
When King Jehoiakim, all his mighty men, and all the officials heard his words, the king sought to put him to death. But Uriah heard about it, and he was afraid, so he fled and went to Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og Kong Jojakim og alle hans Vældige og alle Fyrsterne hørte hans Ord, og Kongen søgte at dræbe ham; og Urias hørte det og frygtede, og flyede og kom til Ægypten.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, prøvde kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Urijah heard it, he was afraid and fled and went into Egypt;
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da Jojakim kongen med alle sine mektige menn, og alle lederne, hørte hans ord, forsøkte kongen å ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt.
and when Jehoiakim{H3079} the king,{H4428} with all his mighty-men,{H1368} and all the princes,{H8269} heard{H8085} his words,{H1697} the king{H4428} sought{H1245} to put him to death;{H4191} but when Uriah{H223} heard{H8085} it, he was afraid,{H3372} and fled,{H1272} and went{H935} into Egypt:{H4714}
And when Jehoiakim{H3079} the king{H4428}, with all his mighty men{H1368}, and all the princes{H8269}, heard{H8085}{(H8799)} his words{H1697}, the king{H4428} sought{H1245}{(H8762)} to put him to death{H4191}{(H8687)}: but when Urijah{H223} heard{H8085}{(H8799)} it, he was afraid{H3372}{(H8799)}, and fled{H1272}{(H8799)}, and went{H935}{(H8799)} into Egypt{H4714};
Now when Ioachim the kinge with all the estates & prynces had herde his wordes, the kinge went aboute to slaye him. When Vrias perceaued that, he was afrayed, & fled, & departed in to Egipte.
Nowe when Iehoiakim the King with all his men of power, and all the princes heard his wordes, the King sought to slay him. But when Vriiah heard it, he was afraide and fled, and went into Egypt.
Nowe when Iehoakim the king with all the estates and princes had hearde his wordes, the kyng went about to slay him: When Urias perceaued that, he was afrayde and fled, and departed into Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And the king Jehoiakim, and all his mighty ones, and all the heads, hear his words, and the king seeketh to put him to death, and Urijah heareth, and feareth, and fleeth, and goeth in to Egypt.
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And when his words came to the ears of Jehoiakim the king and all his men of war and his captains, the king would have put him to death; but Uriah, hearing of it, was full of fear and went in flight into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
When King Jehoiakim and all his bodyguards and officials heard what he was prophesying, the king sought to have him executed. But Uriah found out about it and fled to Egypt out of fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og Jojakim, kongen, sendte menn til Egypt, nemlig Eljatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham, til Egypt.
23 Og de hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til Jojakim, kongen, som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene til de vanlige folk.
24 Men Ahikams, sønn av Sjafan, hånd var med Jeremias, så de ikke overga ham i folkets hånd for å drepe ham.
19 Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
20 Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim; og han profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias' ord.
7 Og prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8 Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
26 Og kongen befalte Jerahmel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Asriel, og Sjellemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten; men Herren gjemte dem.
27 Da kom Herrens ord til Jeremia, etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet fra Jeremias munn, og han sa:
11 Så talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12 Da talte Jeremias til alle fyrstene og til hele folket og sa: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene som dere har hørt.
1 Da det skjedde at Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem, ja, alle disse ordene,
2 da talte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremia og sa: Du taler usant: Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der;
3 men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
2 På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i vaktgården, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på babylonerkongen, og han skal innta den;
13 Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
14 Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
15 I brevet skrev han: Sett Uria i fronten der striden er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør.
16 Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
17 Byens menn gikk ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt, også Uria, hetitten, døde.
6 Så snakket profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
17 Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, og sa:
5 Og faraos hær kom ut av Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort.
1 I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, og sa:
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle rikene på jorden som var under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i området, lød:
11 Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be for oss til Herren vår Gud.
24 Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen; skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg:
2 Om Egypt: om hæren til Farao-Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i Jojakims, Josias sønn, kongen av Juda, fjerde år.
16 Presten Uria gjorde alt som kong Ahas hadde befalt.
30 Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, som var hans fiende og søkte hans liv.
10 Så befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra cisternen før han dør.
27 Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot hagestallen. Jehu forfulgte ham og sa: «Slå også ham ned i vognen.» De slo ham ved Gur-stigningen ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
19 Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
34 Farao Neko gjorde Josjias sønn Eljakim til konge i stedet for Josjia, hans far, og forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg til Egypt, hvor han døde.
24 Skyterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere er døde; din tjener Uria, hetitten, er også død.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
2 Og øversten for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke over dette stedet.
3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
1 Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt, som bodde ved Migdol, Tahpanhes, Memfis og i landstripen Patros, var som følger:
21 Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør for vår hånd.