2 Samuel 11:9
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere. Han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongehuset sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uriah sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere, og han dro ikke ned til sitt eget hus.
Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
But Uriah slept at the entrance of the king’s house with all the servants of his lord and did not go down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria laae for Døren af Kongens Huus med alle sin Herres Tjenere, og han gik ikke ned i sit Huus.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and did not go down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
Men Uria sov ved inngangen til kongens hus med alle sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
Men Uria la seg ved inngangsdøren til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
But Uriah{H223} slept{H7901} at the door{H6607} of the king's{H4428} house{H1004} with all the servants{H5650} of his lord,{H113} and went not down{H3381} to his house.{H1004}
But Uriah{H223} slept{H7901}{(H8799)} at the door{H6607} of the king's{H4428} house{H1004} with all the servants{H5650} of his lord{H113}, and went not down{H3381}{(H8804)} to his house{H1004}.
And Vrias layed him downe to slepe before the kynges palace gate, where all his lordes seruauntes laye, & wente not downe in to his house.
But Vriah slept at the doore of the Kings palace with all the seruants of his lord, and went not downe to his house.
But Urias slept at the doore of ye kinges palace, with all the seruauntes of his lorde, and went not downe to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and didn't go down to his house.
and Uriah lieth down at the opening of the king's house, with all the servants of his lord, and hath not gone down unto his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and went not down to his house.
But Uriah took his rest at the door of the king's house, with all the servants of his lord, and did not go down to his house.
But Uriah slept at the door of the king's house with all the servants of his lord, and didn't go down to his house.
But Uriah stayed at the door of the palace with all the servants of his lord. He did not go down to his house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11 Uria svarte David: Arken, Israel og Juda bor i telt; min herre Joab og min herres tjenere ligger i leiren på marken. Skulle da jeg gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre det.
12 David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos ham, og David gjorde ham full. Om kvelden gikk han ut for å legge seg blant sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: Sett Uria i fronten der striden er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør.
16 Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
17 Byens menn gikk ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt, også Uria, hetitten, døde.
18 Da sendte Joab bud og fortalte David alt om krigen.
6 David sendte beskjed til Joab: Send meg Uria, hetitten. Og Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David ham hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
8 David sa til Uria: Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
1 Da året var gått, på tiden når konger drar ut i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Det skjedde en kveld at David sto opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3 David sendte bud og spurte om kvinnen. En sa: Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?
4 David sendte budbringerne sine, og hun kom til ham, og han lå med henne (for hun hadde renset seg fra sin urenhet). Så vendte hun tilbake til huset sitt.
22 Budbringeren dro og kom til David og fortalte alt Joab hadde sagt han skulle si.
23 Budbringeren sa til David: Mennene var sterkere enn oss, de kom ut mot oss på marken, men vi slo dem tilbake helt til byens port.
24 Skyterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere er døde; din tjener Uria, hetitten, er også død.
25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
26 Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
10 Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
11 Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykke komme over deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer for alles øyne.
15 Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
16 David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.
17 De eldste i hans hus kom opp til ham og sto ved hans side for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, heller ikke spiste han brød med dem.
41 Uria, hetitten, Zabad, sønn av Ahlai,
39 Uria, hetitten: i alt trettisyv.
5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vendte seg ikke bort fra noe han hadde befalt ham gjennom hele hans liv, unntatt i saken med Uria hetitten.
15 Batseba gikk da inn til kongen i kammerset. Kongen var svært gammel, og Abisjag fra Sunem tjente ham.
3 Sannelig, jeg vil ikke gå inn i mitt hus, Eller legge meg i sengen min;
3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28 Da svarte kong David: Kall til meg Batseba! Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
24 Da han var gått, kom hans tjenere tilbake. De så, og se, dørene til kammersalen var låst, og de sa: Han dekker sine føtter i den svale kammersalen.
25 De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke dørene til kammersalen. Da tok de nøkkelen, og åpnet dem, og se, deres herre lå død på jorden.
23 Og de hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til Jojakim, kongen, som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene til de vanlige folk.
17 Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
11 Og han kalte på portvokterne, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
20 og hvis kongen blir sint og spør: Hvorfor gikk dere så nær byen og kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
1 Da det skjedde, mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste bor under teltduker.
10 Så sov David med sine fedre og ble gravlagt i Davids by.
1 Da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
18 Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
3 Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
21 Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.