2 Samuelsbok 7:18
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for HERREN, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette sted?»
Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, "Who am I, O Lord GOD, and what is my house, that you have brought me thus far?
Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt, og han sagde: Hvo er jeg, Herre, Herre, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn og satte seg for Herren, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Then King David went in and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that you have brought me this far?
Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who am I, O Lord GOD? and what is my house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min familie, at du har ledet meg til nå?
Then David{H1732} the king{H4428} went{H935} in, and sat{H3427} before{H6440} Jehovah;{H3068} and he said,{H559} Who am I, O Lord{H136} Jehovah,{H3069} and what is my house,{H1004} that thou hast brought{H935} me thus far?{H1988}
Then went{H935}{(H8799)} king{H4428} David{H1732} in, and sat{H3427}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}, and he said{H559}{(H8799)}, Who am I, O Lord{H136} GOD{H3069}? and what is my house{H1004}, that thou hast brought{H935}{(H8689)} me hitherto{H1988}?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
Then King Dauid went in, and sate before the Lorde, and sayde, Who am I, O Lorde God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then went king Dauid in, and set him downe before the Lord, and sayde: Who am I, O Lorde God? and what is my house that thou hast brought me hyther to?
¶ Then went king David in, and sat before the LORD, and he said, Who [am] I, O Lord GOD? and what [is] my house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
And king David cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, Lord Jehovah? and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Lord Jehovah, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Lord Yahweh, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Offers a Prayer to God King David went in, sat before the LORD, and said,“Who am I, O Sovereign LORD, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 I henhold til alle disse ordene og i henhold til hele dette synet talte Natan til David.
16 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Dette var lite i dine øyne, Gud; men du har talt om din tjeneres hus for lang tid framover, og du har sett på meg ifølge stillingen til en mann av høy rang, Herre Gud.
18 Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
19 Herre, for din tjeners skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du gjort all denne storheten for å gjøre alle disse store tingene kjent.
19 Og dette var enda en liten ting i dine øyne, O Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; dette, også, etter menneskers skikk, O Herre Gud!
20 Og hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, O Herre Gud.
21 For din ords skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du utført all denne storheten, for å la din tjener vite det.
17 I henhold til alle disse ordene, og i henhold til hele denne visjonen, talte Natan til David.
1 Da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
2 sa kongen til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor i et telt.
3 Og Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som du har i hjertet, for Herren er med deg.
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge et hus for meg å bo i?
1 Da det skjedde, mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste bor under teltduker.
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra et tabernakel til et annet.
6 Har jeg i alle steder hvor jeg har vandret med hele Israel, sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7 Og Natan sa til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
25 Og nå, O Herre Gud, det ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bekreft det for evig, og gjør som du har talt.
26 Og la ditt navn bli opphøyd for evig, mens det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel; og din tjener Davids hus skal bli etablert foran deg.
27 For du, O hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus: derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
2 Så reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i tankene å bygge et hvilested for paktens ark til Herren og som fotkrakk for vår Gud, og jeg hadde gjort forberedelser til byggingen.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
1 Så sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.
7 David sa til Salomo, sin sønn: Det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
7 I alle de steder hvor jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg sagt et ord til noen av Israels stammer, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
8 Nå skal du derfor si til min tjener David, Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge fårene, for at du skulle være fyrste over mitt folk, over Israel.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28 Da svarte kong David: Kall til meg Batseba! Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
17 David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
7 Det lå i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi det lå i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
17 Det var i Davids, min fars, hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
18 Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du godt ved å ha dette i ditt hjerte;
26 Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
27 Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja, himmelenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
8 David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette, men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be til deg.
17 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
18 Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
32 Kongen sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jehojadas sønn. Og de kom inn for kongen.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
7 Og nå, Herre min Gud, du har satt din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare et lite barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, din far, og nå har oppfylt det med sin hånd, og sa,
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
21 David sa til Mikal: Det var for Herrens skyld, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, og som satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. For Herrens skyld vil jeg danse.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?