1 Krønikebok 21:8
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette, men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette, men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'
David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Tilgi nå din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Nå, vær så snill, ta bort synden til din tjener, for jeg har vært svært urimelig.'
Then David said to God, "I have sinned greatly by doing this. Now, I beg You, take away the guilt of Your servant, for I have acted very foolishly."
David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
Da sagde David til Gud: Jeg haver saare syndet, at jeg haver gjort denne Gjerning; men nu, Kjære, borttag din Tjeners Misgjerning, thi jeg handlede meget daarligen.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
And David said to God, I have sinned greatly because I have done this thing: but now, I beseech you, remove the iniquity of your servant; for I have acted very foolishly.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Men nå, ber jeg deg, fjern din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
Da sa David til Gud: Stor har min synd vært i å gjøre dette; men nå, vær så snill å ta bort synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
And David{H1732} said{H559} unto God,{H430} I have sinned{H2398} greatly,{H3966} in that I have done{H6213} this thing:{H1697} but now, put away,{H5674} I beseech thee, the iniquity{H5771} of thy servant;{H5650} for I have done very{H3966} foolishly.{H5528}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto God{H430}, I have sinned{H2398}{(H8804)} greatly{H3966}, because I have done{H6213}{(H8804)} this thing{H1697}: but now, I beseech thee, do away{H5674}{(H8685)} the iniquity{H5771} of thy servant{H5650}; for I have done very{H3966} foolishly{H5528}{(H8738)}.
And Dauid sayde vnto God: I haue synned greuously, that I haue done this. But now take awaye the trespace of thy seruaunt: for I haue done very vnwysely.
Then Dauid saide vnto God, I haue sinned greatly, because I haue done this thing: but now, I beseech thee, remooue the iniquitie of thy seruant: for I haue done very foolishly.
And Dauid sayde vnto God: I haue sinned exceedingly in doyng this thing: And nowe I besech thee, do away the wickednesse of thy seruaunt, for I haue done very foolyshly.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David said to God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly.
and David saith unto God, `I have sinned exceedingly, in that I have done this thing; and now, cause to pass away, I pray Thee, the iniquity of Thy servant, for I have acted very foolishly.'
And David said unto God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Then David said to God, Great has been my sin in doing this; but now, be pleased to take away the sin of your servant, for I have done very foolishly.
David said to God, "I have sinned greatly, in that I have done this thing. But now, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly."
David said to God,“I have sinned greatly by doing this! Now, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
17 David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, ettersom mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og feilet storveis.
12 For du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel og foran solen.
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
9 Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
30 Da sa han: Jeg har syndet, men gi meg nå ære foran mitt folks eldste og foran Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
1 Vis barmhjertighet mot meg, Gud, etter din store godhet. Utslett mine overtredelser i din store nåde.
2 Vask meg grundig fra min skyld, og rens meg fra min synd.
3 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid for meg.
4 Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler, og skyldfri når du dømmer.
5 Jeg bekjente min synd for deg, og jeg skjulte ikke min misgjerning. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tilgav min syndes skyld. Sala
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
18 For jeg vil bekjenne mine misgjerninger, jeg er bekymret for min synd.
19 Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
20 For din tjener vet at jeg har syndet, og se, jeg har kommet i dag som den første av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.
4 Jeg sa, Å Herre, vær meg nådig: Helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
18 Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
7 Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
20 Hvis jeg har syndet, hva gjør jeg mot deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg blir en byrde for meg selv?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og fjerner min skyld? For nå skal jeg ligge i støvet; du vil lete etter meg, men jeg vil ikke være til.
24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
25 Jeg ber deg nå, tilgi min synd og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren.
13 David sa til Gad: Jeg er i stor nød; la meg da falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er veldig stor; men la meg ikke falle i menneskers hender.
11 For ditt navns skyld, Jehova, Tilgi min skyld, for den er stor.
5 vi har syndet, handlet ille, gjort ondskap og gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine lover.
8 Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dårene.
9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og utslett all min skyld.
3 Å, Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette; Hvis det er urett i mine hender;
13 Hold også din tjener tilbake fra frekke synder; la dem ikke herske over meg. Da skal jeg være ulastelig og fri fra stor synd.
5 Gud, du kjenner til min dårskap; mine synder er ikke skjult for deg.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
16 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
7 Og Natan sa til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
9 Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til denne dag, så jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
14 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
21 David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
21 For din ords skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du utført all denne storheten, for å la din tjener vite det.
23 Hvor mange er mine overtredelser og synder? La meg få vite mine misgjerninger og min synd.
3 og David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere velsigner Herrens arv?
47 hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,