Jeremia 35:11
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
Og det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro inn i landet, at vi sa: Kom, og la oss dra til Jerusalem for kaldreernes hær og for syrernes hær; og vi ble værende i Jerusalem.
Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnessar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: 'La oss dra til Jerusalem, av frykt for kaldæernes hær og syriernes hær,' og derfor bosatte vi oss i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.
However, when Nebuchadnezzar, king of Babylon, came up against the land, we said, 'Come, let us go to Jerusalem to escape the army of the Chaldeans and the army of Aram.' So we have lived in Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å unngå kaldeernes og arameernes hær. Så bosatte vi oss i Jerusalem.
Og det skede, der Nebucadnezar, Kongen af Babel, drog op i Landet, da sagde vi: Kommer, og lader os komme til Jerusalem for de Chaldæers Hær og for de Syrers Hær; og vi bleve i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to usalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at usalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for frykt for kaldeernes hær og for syriernes hær. Så vi bor i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell in Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp i landet, at vi sa, Kom og la oss gå inn til Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og for syrernes hær; slik bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for å flykte fra kaldeernes og arameernes hær, så vi bor nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar{H5019} king{H4428} of Babylon{H894} came up{H5927} into the land,{H776} that we said,{H559} Come,{H935} and let us go{H935} to Jerusalem{H3389} for fear{H6440} of the army{H2428} of the Chaldeans,{H3778} and for fear{H6440} of the army{H2428} of the Syrians;{H758} so we dwell{H3427} at Jerusalem.{H3389}
But it came to pass, when Nebuchadrezzar{H5019} king{H4428} of Babylon{H894} came up{H5927}{(H8800)} into the land{H776}, that we said{H559}{(H8799)}, Come{H935}{(H8798)}, and let us go{H935}{(H8799)} to Jerusalem{H3389} for fear{H6440} of the army{H2428} of the Chaldeans{H3778}, and for fear{H6440} of the army{H2428} of the Syrians{H758}: so we dwell{H3427}{(H8799)} at Jerusalem{H3389}.
But now yt Nabuchodonosor the kinge of Babilo came vp in to the lode, we sayde: come, let vs go to Ierusale, yt we maye escape the hooste of the Caldees ad the Assirias: & so we dwell now at Ierusale.
But when Nebuchad-nezzar King of Babel came vp into the land, we said, Come, & let vs go to Ierusalem, from the hoste of the Caldeans, and from the host of Aram: so we dwel at Ierusalem.
But nowe that Nabuchodonozor the kyng of Babylon came vp into the lande, we sayde, Come, let vs go to Hierusalem, that we may escape the hoast of the Chaldees and the Assyrians: and so we dwell nowe at Hierusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
and it cometh to pass, in the coming up of Nebuchadrezzar king of Babylon unto the land, that we say, Come, and we enter Jerusalem, because of the force of the Chaldeans, and because of the force of Aram -- and we dwell in Jerusalem.'
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when Nebuchadrezzar, king of Babylon, came up into the land, we said, Come, let us go to Jerusalem, away from the army of the Chaldaeans and from the army of the Aramaeans: and so we are living in Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when King Nebuchadnezzar of Babylon invaded the land we said,‘Let’s get up and go to Jerusalem to get away from the Babylonian and Aramean armies.’ That is why we are staying here in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 og heller ikke bygge hus til å bo i; heller ikke har vi vingård, mark eller såkorn.
10 Men vi har bodd i telt, og vi har lydt og gjort i alle ting som Jonadab, vår far, befalte oss.
12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
11 Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
12 da dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv der blant folket.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle rikene på jorden som var under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i området, lød:
5 Og faraos hær kom ut av Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
26 Da stod hele folket, både små og store, og hærførerne og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne.
2 Spør, jeg ber deg, Herren for oss; for Nebukadressar, kongen av Babylon, fører krig mot oss: kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine underfulle gjerninger, så han viker bort fra oss.
3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
18 på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, befaling angående Jeremia til Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, og sa:
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, øversten for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham som fange blant alle fangene fra Jerusalem og Juda, som ble ført bort til Babylon.
1 Da kom alle lederne for hærene, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hosaia, og hele folkemengden fra den minste til den største, nærmere,
1 Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt (i det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær mot Jerusalem og beleiret det;
1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen; de bygde befestninger rundt den.
3 men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
4 Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn tok hele restene av Juda som var vendt tilbake fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort, for å bo i Juda land;
1 I det tredje året av Jojakims regjeringstid, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret det.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
10 Når det gjelder meg, se, jeg vil bo i Mispa for å stå foran kaldeerne som kommer til oss: men dere, sank dere vin og sommerfrukt og olje, og legg dem i deres kar, og bo i de byene dere har tatt.
11 Da alle jødene som var i Moab, og blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde etterlatt en rest av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hendene, og at de skal spotte meg.
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen skal dø ved sverd, av sult og pest; men den som går over til kaldeerne skal leve, og han skal få sitt liv til bytte og leve.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, lyder:
1 Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste blant de bortførte, og til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon,
3 På grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babylon.
4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem og beleiret det; og de bygde befestninger rundt omkring det.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet; slik at dere ikke lyder Herrens deres Guds røst,
14 og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
15 så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, Hvis dere virkelig vender ansiktet mot Egypt for å bosette dere der;
5 Så mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå da til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har gjort til stattholder over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller gå hvor det synes deg best å gå. Så ga øversten for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle hærførerne som var i feltene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til stattholder i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon;
10 På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babylon, opp til Jerusalem, og byen ble beleiret.
11 Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.
3 Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne som var i feltene, til Gedalja i Mispa,
12 Men etter at våre fedre hadde krenket himmelens Gud, ga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
15 Og Josadak ble ført i fangenskap da Herren lot Juda og Jerusalem bli bortført ved Nebukadnesar.
2 På den tiden beleiret den babylonske kongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia var fengslet i vaktgården, som var i kongen av Judas hus.
18 Og Jeremia sa til rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres far, og fulgt alle hans forskrifter og gjort alt han befalte dere,
12 Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.
36 Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverdet, sulten og pesten:
5 og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
12 Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva dette betyr? Si: Se, kongen av Babylon kom til Jerusalem og tok kongen der og prinsene og brakte dem til Babylon.