Jobs bok 26:9
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han spenner ut nordhimmelen over tomheten og henger jorden på intet.
8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen revner ikke under dem.
32Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
12Og han gjorde mørket til sine paviljonger rundt seg, Samling av vannmasser, mørke skyer på himmelen.
13Og du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
14Tykk sky er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelhvelvingen.
11Mørke gjorde han til sitt skjul, sitt telt rundt seg, mørke av vann, tykke skyer på himmelen.
12Fra glansen foran ham forsvant de tykke skyene, hagl og ildglør.
10Han har beskrevet en grense over vannenes overflate, til grensene mellom lys og mørke.
11Himmelens søyler skjelver og er forbløffet over hans irettesettelse.
12Han rører havet med kraft, og ved sin forstand slår han gjennom Rahab.
13Ved hans ånd er himlene prydet; hans hånd har gjennomboret den raske slangen.
14Se, dette er bare ytterkanten av hans veier: Og hvor svak en hvisking hører vi om ham! Men torden fra hans makt, hvem kan forstå?
11Ja, han fyller de tette skyene med fuktighet; han sprer ut skyene av sitt lyn.
12Og de dreies rundt ved hans veiledning, for at de skal gjøre hva han befaler dem over den bebodde jord.
27For Han trekker opp vanndråpene, som destilleres til regn fra Hans damp,
28som skyene heller ned og drypper rikelig over mennesket.
29Ja, kan noen forstå skyenes utbredelse, torden fra Hans paviljong?
30Se, Han sprer sitt lys omkring seg, og dekker havets dybde.
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
9da jeg kledde det med skyer og svøpte det i tett mørke,
2Du som dekker deg med lys som med en kledning; som spenner ut himmelen som et teppe.
3Han som legger bjelkene i sitt kammer i vannene; som gjør skyene til sin vogn; som ferdes på vindens vinger.
34Kan du heve din stemme til skyene, så overfloden av vann dekker deg?
9Han bøyde himmelen og steg ned; og tykk mørke var under hans føtter.
7Han som befaler solen, og den står ikke opp, og forsegler stjernene;
8Han alene utspenner himmelen og vandrer på havets bølger;
10Han bøyde himlene og steg ned; Og mørk sky var under hans føtter.
11Han binder bekkene så de ikke renner; og det som er skjult, bringer han frem i lyset.
13Når han taler, er det et bulder av vann i himlene, og han lar dampene stige opp fra jordens ender; han skaper lysglimt for regnet, og fører vindene ut av sine forråd.
16Når han lar sin røst lyde, er det en larm av vann i himlene, og han får dampene til å stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet og bringer vinden frem fra sine forrådshus.
3Han sender den ut under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
4Etter det brøler en stemme; han tordner med sin majestetiske stemme; og han holder ikke lynene tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner vidunderlig med sin stemme; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Fall på jorden; likeså til regnskyllet og til skurene av hans kraftige regn.
11eller mørke, slik at du ikke kan se, og overstrømmende vann dekker deg.
7Han får damp fra jordens ender til å stige, han lager lyn for regnet, han bringer vind ut fra sine skatter.
6Det er han som bygger sine kamre i himlene og har grunnlagt sin hvelving på jorden; han kaller på havets vann og øser det ut over jordens overflate; Herren er hans navn.
28da han styrket himlene ovenfor, da dypets kilder ble faste,
25For å gi vinden dens rett vekt; ja, han måler ut vannene.
26Da han laget en lov for regnet, og en vei for tordens lyn;
15Se, han holder vannene tilbake, og de tørker opp; igjen sender han dem ut, og de oversvømmer jorden.
18Kan du med ham bre ut himmelen, som er sterk som et smeltet speil?
44Du har dekket deg med en sky, slik at ingen bønn kan trenge gjennom.
21Og nå ser mennesker ikke lyset som er klart på himmelen, men vinden passerer og klarner dem.
22Fra nord kommer gullglans; Gud har en fryktelig majestet.
15Vet du hvordan Gud legger sin befaling på dem, og får skyens lyn til å lyse?
16Vet du om skyenes balansering, ham som er fullkommen i kunnskap?
6Selv om hans høyde stiger til himmelen, Og hans hode når skyene;
8han som dekker himmelen med skyer, som forbereder regn for jorden, som lar gresset gro på fjellene.