Jona 1:2
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Arise, go to the great city of Nineveh, and proclaim against it, because their wickedness has come up before me.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab over den; thi deres Ondskab er opkommen for mit Ansigt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness has come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise,{H6965} go{H3212} to Nineveh,{H5210} that great{H1419} city,{H5892} and cry{H7121} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927} before{H6440} me.
Arise{H6965}{(H8798)}, go{H3212}{(H8798)} to Nineveh{H5210}, that great{H1419} city{H5892}, and cry{H7121}{(H8798)} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927}{(H8804)} before{H6440} me.
ryse and gett the to Niniue that greate citie and preach vn to the how that theyr wekednesse is come vpp before me.
Aryse, and get the to Niniue that greate cite: and preach vnto them, how yt their wickednesse is come vp before me.
Arise, and goe to Nineueh, that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before mee.
Aryse, & go to Niniue that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim against it that their wickedness hath come up before Me.'
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Up! go to Nineveh, that great town, and let your voice come to it; for their evil-doing has come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
“Go immediately to Nineveh, that large capital city, and announce judgment against its people because their wickedness has come to my attention.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2 Reis opp, dra til den store byen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg vil gi deg.
3 Så stod Jona opp og dro til Ninive, i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en veldig stor by, en tre dagers reise stor.
4 Og Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han ropte og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5 Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
6 Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
7 Og han kunngjorde og lyste ut i Ninive ved dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen menneske eller dyr, hverken fe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke få mat, ei heller drikke vann.
8 Men la dem dekke seg med sekkestrie, både mennesker og dyr, og la dem rope kraftig til Gud; ja, la hver enkelt vende seg fra sin onde vei og fra den volden som er i deres hender.
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4 Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.
6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.
7 Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er årsaken til denne ulykken som har rammet oss. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?
1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2 Og han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du ombestemmer deg om det onde.»
6 Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg avskyelig og sette deg til skue.
7 Det skal bli slik at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt: hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg søke trøstere for deg?
8 Er du bedre enn No-Amon, som lå blant elvene, med vann rundt seg, hvis forsvar var havet og muren var av sjø?
41 Mennene fra Ninive skal stå opp på dommen med denne slekten og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og her er en som er større enn Jona.
32 Mennene fra Ninive skal stå opp i dommen med denne slekt og dømme den. For de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mer enn Jonas.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri.
16 Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
17 Og Herren forberedte en stor fisk til å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
8 Men Ninive har fra gammelt av vært som en vannbasseng: likevel flykter de. Stå, stå, roper de, men ingen ser seg tilbake.
1 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
1 Byrden for Nineve. Boken om Nahums syn fra Elkosj.
4 Og Herren sa: «Har du rett til å være sint?»
5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der bygde han en hytte for seg selv og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
6 Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona, for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans nød. Så Jona ble veldig glad for planten.
10 Og Herren talte til fisken, og den spydde Jona ut på tørt land.
17 Gjør deg derfor klar, stå opp, og tal til dem alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem.
8 Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode slik at han besvimte. Han ønsket seg døden og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9 Og Gud sa til Jona: «Har du rett til å være sint for planten?» Og han sa: «Jeg har rett til å være sint, til og med til døden.»
10 Og Herren sa: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet for, og ikke fått til å vokse; som kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.
11 Og skulle ikke jeg ha omsorg for Ninive, den store byen, hvor det er mer enn et hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom sin høyre hånd og venstre, og mange dyr også?
30 For slik Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være for denne slekt.
11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
12 Men enda nå, sier Jehova, vend tilbake til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
1 Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa,
20 Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og fordi deres synd er meget alvorlig,
1 Så ropte han i mine ører med høy røst og sa: Få dem som har ansvar for byen, til å nærme seg, hver med sitt dødelige våpen i hånden.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
11 Tal derfor til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer noe ondt mot dere, og tenker ut en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres gjerninger og leven bedre.
1 Så sa Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda, og tal dette ordet der,
9 Han sa til meg: Gå inn og se de onde vederværdighetene de gjør her.