Josva 14:10
Og nå, se, Herren har holdt meg i live som han talte, disse førtifem årene fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen, og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live som han talte, disse førtifem årene fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen, og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
Og nå, se, Herren har latt meg leve, slik han sa, i disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa. Det er førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, den gangen Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, i dag er jeg åttifem år gammel.
Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han lovet. Det har gått førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Her står jeg i dag, åttifem år gammel.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er denne dag femogåtti år gammel.
Nå ser du, Herren har holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen; og nå er jeg 85 år gammel.
Nå se, Herren har latt meg leve disse førtifem årene, som han sa, siden den tiden Herren talte dette til Moses, da Israel vandret i ørkenen; og se, i dag er jeg femogåttifire år gammel.
"Nå har Herren holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel."
"Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
Og se, nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem år, helt siden Herren talte dette ordet til Moses mens israelittene vandret i ørkenen; og i dag er jeg åttifem år gammel.
"Og nå har Herren holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene, helt siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og se, nå er jeg i dag femogåtti år gammel."
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, i førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
Now here I am, the LORD has kept me alive, as He promised, these forty-five years since the time the LORD spoke this word to Moses, while Israel journeyed in the wilderness. And now, here I am today, eighty-five years old.
Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel.
Og nu, see, Herren haver ladet mig leve, saasom han sagde, disse fyrretyve og fem Aar, fra (den Tid) Herren talede dette Ord til Mose, da Israel vandrede i Ørken; og nu, see, jeg er idag fem og fiirsindstyve Aar gammel.
And now, behold, the LORD hath kept me alive, as he said, these forty and five years, even since the LORD spake this word unto Moses, while the children of Israel wandered in the wilderness: and now, lo, I am this day fourscore and five years old.
Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, disse førtifem årene siden Herren talte dette til Moses, mens Israels barn vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er åttifem år gammel i dag.
And now, behold, the LORD has kept me alive, as He said, these forty-five years since the LORD spoke this word to Moses, while the children of Israel wandered in the wilderness; and now, lo, I am this day eighty-five years old.
And now, behold, the LORD hath kept me alive, as he said, these forty and five years, even since the LORD spake this word unto Moses, while the children of Israel wandered in the wilderness: and now, lo, I am this day fourscore and five years old.
Nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa, disse førtifem årene, siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han har sagt, disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens Israel vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
Og nå, som du ser, har Herren bevart meg i live disse førtifem årene, fra den tid Herren talte dette til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: nå er jeg åttifem år gammel.
And now hath the LORDE letten me lyue, acordinge as he sayde. It is now fyue and fortie yeare sence ye LORDE spake this vnto Moses, wha Israel walked in the wildernesse. And now lo, this daie am I fyue and foure score yeare olde
Therefore beholde nowe, the Lorde hath kept me aliue, as he promised: this is the fourtie and fift yeere since the Lord spake this thing vnto Moses, while the children of Israel wandered in the wildernes: and nowe loe, I am this day foure score and fiue yeere olde:
And behold, the Lorde hath kept me aliue as he sayde this fourtie and fyue yeres, euen sence the Lorde spake this worde vnto Moyses, whyle the children of Israel wandred in the wildernesse: And nowe lo, I am this day fourscore and fyue yeres olde:
And now, behold, the LORD hath kept me alive, as he said, these forty and five years, even since the LORD spake this word unto Moses, while [the children of] Israel wandered in the wilderness: and now, lo, I [am] this day fourscore and five years old.
Now, behold, Yahweh has kept me alive, as he spoke, these forty-five years, from the time that Yahweh spoke this word to Moses, while Israel walked in the wilderness: and now, behold, I am this day eighty-five years old.
`And, now, lo, Jehovah hath kept me alive, as He hath spoken, these forty and five years, since Jehovah spake this word unto Moses, when Israel went in the wilderness; and now, lo, I `am' to-day a son of five and eighty years;
And now, behold, Jehovah hath kept me alive, as he spake, these forty and five years, from the time that Jehovah spake this word unto Moses, while Israel walked in the wilderness: and now, lo, I am this day fourscore and five years old.
And now, as you see, the Lord has kept me safe these forty-five years, from the time when the Lord said this to Moses, while Israel was wandering in the waste land: and now I am eighty-five years old.
"Now, behold, Yahweh has kept me alive, as he spoke, these forty-five years, from the time that Yahweh spoke this word to Moses, while Israel walked in the wilderness. Now, behold, I am eighty-five years old, today.
So now, look, the LORD has preserved my life, just as he promised, these past forty-five years since the LORD spoke these words to Moses, during which Israel traveled through the wilderness. Now look, I am today eighty-five years old.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg, som min styrke var da, slik er min styrke nå, for krig, til å gå ut og til å komme inn.
12Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt.
6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham tilbake et ærlig svar fra hjertet.
8Men mine brødre som dro opp sammen med meg fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren, min Gud, helhjertet.
9Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
2Og han sa til dem: Jeg er hundre og tjue år gammel i dag; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
5Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres ble ikke slitt av dere, og skoene ble ikke slitt på føttene.
14Og de dagene vi kom fra Kadesh-Barnea, til vi passerte over Zered-bekken, var tretti åtte år; til hele generasjonen av krigsfolk var fortært fra leirens midte, slik Herren hadde sverget til dem.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, forble i live av de menn som gikk for å speide ut landet.
39Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget veldig.
34Barzillai svarte: Hvor mange dager av mitt liv er det igjen at jeg skulle gå med kongen opp til Jerusalem?
35Jeg er i dag åtti år: kan jeg skille mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre syngende menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener være en byrde for min herre kongen?
4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
7Dette er Abrahams levetid, hundre og syttifem år.
1Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.
7Og Moses var åtti år gammel og Aron åttitre år gammel da de talte til farao.
10Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter: og Herren hørte også denne gangen på meg; Herren ville ikke ødelegge dere.
11Og Herren sa til meg: Reis deg, led folket på veien så de kan gå inn og overta landet, som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
11Sannelig, ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut har fulgt meg,
2Det er elleve dagers reise fra Horeb langs veien til Se’ir-fjellet til Kadesj-Barnea.
3Så skjedde det i det førtiende år, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i henhold til alt det Herren hadde befalt ham å si til dem;
2Og nå, se, kongen går framfor dere; jeg er gammel og grå, og se, mine sønner er blant dere. Jeg har gått foran dere fra min ungdom til denne dag.
34Etter antallet av dagene dere speidet ut landet, førti dager, én dag for hvert år, skal dere bære på deres misgjerninger i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
35Jeg, Herren, har talte, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli utslettet, der skal de dø.
1En tid etter at Herren hadde gitt Israel fred fra alle fiendene rundt dem, var Josva blitt gammel og langt oppe i årene.
22fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
7Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; hans øyne var ikke blitt svake, og hans kraft var ikke avtatt.
65For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
21I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke.
14I dag går jeg den veien som tilhører alle mennesker på jorden. Dere vet med hele deres hjerte og sjel at ikke én ting av det gode som Herren deres Gud har lovet dere, har sviktet. Alt er gått i oppfyllelse; ikke én ting har feilet.
8Og Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, 110 år gammel.
18I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
10I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
10Også førte jeg dere opp fra Egyptens land, og ledet dere i førti år i ørkenen, for å ta amorittenes land i eie.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet du har gjort; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen: i disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
28Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.
22Men jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
14Og Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg når du skal dø. Kall på Josva, og still dere frem i møtehallen, så vil jeg gi ham instruksjoner. Og Moses og Josva gikk og stilte seg frem i møtehallen.
5Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg; jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
18Ja, også når jeg er gammel og gråhåret, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg har kunngjort din styrke til den neste generasjonen, din kraft til alle som skal komme.
2Min tjener Moses er død; nå skal du reise deg, gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
27For jeg kjenner deres opprør og deres stahet. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
2Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne: han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han trådte på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
56Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i henhold til alt det han lovet; ikke ett ord av all hans gode lovnad, som han lovte ved Moses, hans tjener, har slått feil.