Josva 14:13

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.
  • Dom 1:20 : 20 Hebron ga de til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev bort de tre anakittenes sønner derfra.
  • 1 Krøn 6:55-56 : 55 ga de Hebron i landet Juda, og dens marker rundt omkring henne; 56 men byens marker og dens landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.
  • Jos 10:36-37 : 36 Josva dro deretter opp med hele Israel fra Eglon til Hebron, og de kjempet mot byen. 37 De inntok byen og slo den med sverdets egg, kongen og alle byene der, og alle innbyggerne; han lot ingen bli igjen; han utryddet byen fullstendig, som han hadde gjort med Eglon.
  • Jos 15:13 : 13 Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Juda-barna, etter Herrens befaling til Josva, nemlig Kiriat-Arba (Arba var Anak-far) (som er Hebron).
  • Jos 21:11-12 : 11 De ga dem Kirjat-Arba (Arba var Anaks far), Hebron, i Judeas fjellområde, med dens beitemarker rundt om. 12 Men byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
  • 1 Mos 47:7 : 7 Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.
  • 1 Mos 47:10 : 10 Og Jakob velsignet farao og gikk ut fra faraos nærvær.
  • Høys 6:9 : 9 Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
  • 1 Sam 1:17 : 17 Da sa Eli: Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    14Derfor ble Hebron Kalebs, sønn av Jefunne, kenisittens arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

    15Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba, som Arba var den største mannen blant anakittene. Og landet fikk ro fra krig.

  • 87%

    13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Juda-barna, etter Herrens befaling til Josva, nemlig Kiriat-Arba (Arba var Anak-far) (som er Hebron).

    14Kaleb drev bort derfra Anakittenes tre sønner: Sesjaj, Ahiman, og Talmai, Anak-sønnene.

    15Og han dro opp derfra mot innbyggerne i Debir: Debir het tidligere Kiriat-Sefer.

    16Kaleb sa: Den som slår Kiriat-Sefer og tar den, til ham vil jeg gi min datter Aksa som hustru.

    17Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, tok den: og han ga ham sin datter Aksa til hustru.

  • 12Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt.

  • 83%

    11De ga dem Kirjat-Arba (Arba var Anaks far), Hebron, i Judeas fjellområde, med dens beitemarker rundt om.

    12Men byens marker og landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

    13Til Arons prester ga de Hebron med dens beitemarker, tilfluktsbyen for den som dreper ved uhell, og Libna med dens beitemarker,

  • 81%

    55ga de Hebron i landet Juda, og dens marker rundt omkring henne;

    56men byens marker og dens landsbyer ga de til Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 20Hebron ga de til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev bort de tre anakittenes sønner derfra.

  • 36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne: han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han trådte på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.

  • 1Dette er de arveloddene som Israels barn fikk i landet Kanaan, som Eleazar presten, Josva, sønn av Nun, og overhodene for fedrene til Israels stammer fordelte til dem.

  • 6Av Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

  • 76%

    5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn; og de delte landet.

    6Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-Barnea.

  • 24Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.

  • 19Dette er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 7Nå hadde Moses gitt en arv til halve Manasses stamme i Basan, men til den andre halvdelen ga Josva en arv blant deres brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva sendte dem til teltene deres, velsignet han dem også.

  • 15Hun svarte: Gi meg en velsignelse; siden du har satt meg i Sørlandet, gi meg også vannkilder. Og Kaleb ga henne de øvre kilder og de nedre kilder.

  • 11Han sa, Til deg vil jeg gi Kanaans land, Deres arv.

  • 72%

    12Og Kaleb sa: Den som slår Kiriat-Sefer og inntar det, til ham vil jeg gi Aksa, min datter, til kone.

    13Og Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok det; og han ga ham Aksa, sin datter, til kone.

  • 38Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal dra inn dit: Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve det.

  • 12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har fulgt Herren fullt ut.

  • 72%

    49Så de avsluttet tildelingen av landet som arv etter grensene; og Israels barn ga en arv til Josva, Nuns sønn, midt blant dem:

    50I henhold til Herrens bud ga de ham byen han ba om, nemlig Timnat-Serah i fjellandene i Efraim; og han bygde byen, og bodde der.

  • 23Så tok Josva hele landet, akkurat som Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres stammefordelinger. Og landet fikk ro fra krig.

  • 30Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.

  • 14Og Josefs barn snakket til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare en lott og en del til arv, siden jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg hittil?

  • 3For Moses hadde gitt arven til de to stammene og den halve stammen på den andre siden av Jordan, men blant dem ga han ikke noen arv til levittene.

  • 15inntil Herren gir deres brødre ro, slik han har gitt dere, og også de har inntatt det landet som Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til deres eget landsdel og nyte det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot øst.

  • 12Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 23Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.

  • 70%

    19Hun sa: Gi meg en velsignelse; siden du har plassert meg i Sør-lands, gi meg også vannkilder. Og han ga henne de øvre kilder og de nedre kilder.

    20Dette er arven til Juda-stammen etter deres familier.

  • 1Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.

  • 9Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.

  • 30Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 18da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, det lodd av din arv.

  • 38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, forble i live av de menn som gikk for å speide ut landet.

  • 6Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.