Dommernes bok 11:17
Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades.
Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades.
Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte da budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land.' Men kongen av Edom lyttet ikke. De sendte også bud til kongen av Moab, men han nektet. Så ble Israel boende i Kadesh.
sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: "La meg få passere gjennom ditt land; men kongen av Edom ville ikke høre på det. Og de sendte på samme måte til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke, og Israel ble værende i Kadesh."
Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.
Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh.
sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
Then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, 'Please let us pass through your land,' but the king of Edom would not listen. They also sent to the king of Moab, but he refused. So Israel stayed in Kadesh.
Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Og Israel sendte Bud til Edomiternes Konge og lod sige: Kjære, lad mig drage igjennem dit Land, men Edomiternes Konge vilde ikke høre; han sendte ogsaa til Moabiternes Konge, han vilde og ikke; saa blev Israel i Kades.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken thereto. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not consent: and Israel abode in Kadesh.
Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.
Then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, Let me, I pray you, pass through your land: but the king of Edom would not listen. And in like manner they sent to the king of Moab: but he would not consent: and Israel stayed in Kadesh.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken thereto. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not consent: and Israel abode in Kadesh.
Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: La meg få dra gjennom ditt land! Men kongen av Edom hørte ikke. På samme måte sendte de til kongen av Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.
and sent messaungers to the kynge of the Edomites, and sayde: Let me go thorow thy londe. But the kynge of ye Edomites wolde not heare the. They sent lykewyse vnto the kynge of the Moabites, which wolde not also. Thus Israel abode in Cades,
And Israel sent messengers vnto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, goe thorowe thy lande: but the King of Edom woulde not consent: and also they sent vnto the King of Moab, but he would not: therefore Israel abode in Kadesh.
And Israel sent messengers vnto the king of Edom, saying, Let me I praye thee go thorow thy lande: But the king of Edo would not agree therto. And in lyke maner they sent vnto the king of Moab: but he woulde not consent. And Israel abode stil in Cades.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken [thereto]. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not [consent]: and Israel abode in Kadesh.
then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, Please let me pass through your land; but the king of Edom didn't listen. In the same way, he sent to the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
and Israel sendeth messengers unto the king of Edom, saying, Let me pass over, I pray thee, through thy land, and the king of Edom hearkened not; and also unto the king of Moab hath `Israel' sent, and he hath not been willing; and Israel abideth in Kadesh,
then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land; but the king of Edom hearkened not. And in like manner he sent unto the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
Then Israel sent men to the king of Edom saying, Let me now go through your land; but the king of Edom did not give ear to them. And in the same way he sent to the king of Moab, but he would not; so Israel went on living in Kadesh.
then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, 'Please let me pass through your land;' but the king of Edom didn't listen. In the same way, he sent to the king of Moab; but he would not: and Israel stayed in Kadesh.
Israel sent messengers to the king of Edom, saying,“Please allow us to pass through your land.” But the king of Edom rejected the request. Israel sent the same request to the king of Moab, but he was unwilling to cooperate. So Israel stayed at Kadesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.
16Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon; men de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel sa til ham: La oss, jeg ber deg, gå gjennom ditt land til vårt sted.
20Men Sihon stolte ikke på at Israel skulle passere gjennom hans land, så Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
17La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vannet fra brønnen. Vi skal gå langs kongens vei; vi skal ikke vende oss til høyre eller venstre, til vi har passert grensen din.»
18Edom svarte: «Du skal ikke gå gjennom vårt land, ellers kommer jeg ut med sverd mot deg.»
19Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.»
20Men han sa: «Du skal ikke passere.» Edom kom ut mot dem med mye folk og med sterk makt.
21Edom nektet å la Israel gå gjennom sitt land, og Israel vek unna fra ham.
22De dro fra Kadesj, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
14Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Slik sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har opplevd.
8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Han svarte: Gjennom Edoms ørken.
9Så dro kongen av Israel og kongen av Juda og kongen av Edom, og de vandret rundt i syv dager. Men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte dem.
21Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.
23Men Sihon nektet Israel å passere gjennom sitt land. Sihon samlet hele folket sitt, dro ut i ørkenen og kom til Jahas for å kjempe mot Israel.
8Så passerte vi våre brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir, fra Arabahs vei fra Elat og fra Esjon-Geber. Og vi snudde og passerte gjennom ødemarkens vei mot Moab.
26Og jeg sendte budbringere ut av ødemarken i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med fredsord, og sa:
27La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
28Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise; og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke: la meg bare passere gjennom til fots,
29slik som Esaus barn som bor i Se'ir, og moabittene som bor i Ar, gjorde for meg; inntil jeg skal passere over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss passere forbi ham; for Herren din Gud forherdet hans ånd, og gjorde hans hjerte ugjennomtrengelig, for å overgi ham i din hånd, som det er i dag.
2Det er elleve dagers reise fra Horeb langs veien til Se’ir-fjellet til Kadesj-Barnea.
4De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
10Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
1Så snudde vi og begynte vår reise inn i ørkenen mot Rødehavet, slik som Herren hadde sagt til meg; og vi vandret rundt Se'irs fjell i mange dager.
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
4Og befale folket og si: Dere skal passere gjennom grensen til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir; og de vil være redde for dere, så vær oppmerksomme;
36De dro fra Esjon-Geber og slo leir i Zins ødemark, som er Kadesj.
37De dro fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land.
6De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:
24Men da de kom til Israels leir, reiste Israels menn seg og slo moabittene, så de flyktet foran dem, og de fortsatte inn i landet og slo moabittene.
3og den dro sørover fra skråningen til Akrabbim, gikk gjennom Zin, og steg opp sør for Kadesj-Barnea, fortsatte til Hesron, og gikk opp til Addar og bøyde seg mot Karka;
1Hele menigheten av Israels barn dro fra Sin-ørkenen, etter sine reiser, etter Herrens befaling, og slo leir i Refidim. Men det var ikke vann for folket å drikke.
17at Herren talte til meg og sa:
20vandret de fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.