Lukas 2:48
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært redde.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært redde.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i sorg.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
Og da de så ham, ble de forbauset; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da foreldrene så ham, ble de forundret, og moren sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg i angst.»
Og da de så ham, ble de slått av undring; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort slik mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor sorg.
Da de så ham, ble de forbløffet, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med fortvilelse.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor spurte: «Sønn, hvorfor har du gjort dette med oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i fortvilelse.»
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg og vært svært bekymret.»
When his parents saw him, they were astonished. His mother said to him, "Child, why have you treated us this way? Look, your father and I have been anxiously searching for you!"
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med smerte.
Og der de saae ham, bleve de forfærdede, og hans Moder sagde til ham: Søn! hvi gjorde du os Saadant? see, din Fader og jeg ledte efter dig med Smerte.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte.
And when they saw him, they were astonished, and his mother said to him, Son, why have you done this to us? Behold, your father and I have sought you anxiously.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: "Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har ledet etter deg med bekymring."
Da foreldrene så ham, ble de forundret, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært engstelige.»
Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
And{G2532} when they saw{G1492} him,{G846} they were astonished;{G1605} and{G2532} his{G846} mother{G3384} said{G2036} unto{G4314} him,{G846} Son,{G5043} why{G5101} hast thou{G4160} thus{G3779} dealt{G4160} with us?{G2254} behold,{G2400} thy{G4675} father{G3962} and I{G2504} sought{G2212} thee{G4571} sorrowing.{G3600}
And{G2532} when they saw{G1492}{(G5631)} him{G846}, they were amazed{G1605}{(G5648)}: and{G2532} his{G846} mother{G3384} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} him{G846}, Son{G5043}, why{G5101} hast thou{G4160} thus{G3779} dealt{G4160}{(G5656)} with us{G2254}? behold{G2400}{(G5628)}, thy{G4675} father{G3962} and I{G2504} have sought{G2212}{(G5707)} thee{G4571} sorrowing{G3600}{(G5746)}.
And when they sawe him they were astonyed. And his mother sayde vnto him: sonne why hast thou thus dealte with vs? Beholde thy father and I have sought the sorowenge.
And whan they sawe him, they were astonnyed. And his mother sayde vnto him: My sonne, why hast thou done this vnto vs? Beholde, thy father and I haue sought the sorowynge.
So when they sawe him, they were amased, and his mother said vnto him, Sonne, why hast thou thus dealt with vs? beholde, thy father and I haue sought thee with very heauie hearts.
And when they sawe hym, they were amased. And his mother said vnto him: Sonne, why hast thou thus dealt with vs? Beholde, thy father and I haue sought thee, sorowyng.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
When they saw him, they were astonished, and his mother said to him, "Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you."
And, having seen him, they were amazed, and his mother said unto him, `Child, why didst thou thus to us? lo, thy father and I, sorrowing, were seeking thee.'
And when they saw him, they were astonished; and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I sought thee sorrowing.
And when they saw him they were surprised, and his mother said to him, Son, why have you done this to us? see, your father and I have been looking for you with sorrow.
When they saw him, they were astonished, and his mother said to him, "Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you."
When his parents saw him, they were overwhelmed. His mother said to him,“Child, why have you treated us like this? Look, your father and I have been looking for you anxiously.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Han svarte dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forsto ikke det ordet han talte til dem.
51 Han ble med dem ned og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.
52 Og Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.
39 Da de hadde gjort alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40 Og barnet vokste og ble sterkt, fylt med visdom. Og Guds nåde var over ham.
41 Hans foreldre dro hvert år til Jerusalem til påskefesten.
42 Da han var tolv år gammel, dro de opp dit etter festens skikk.
43 Da dagene var over, og de dro hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste det.
44 De trodde at han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
46 Etter tre dager fant de ham i templet, hvor han satt midt iblant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svarene han ga.
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt –
46 Mens han ennå talte til folkemengdene, se, sto hans mor og hans brødre utenfor og ønsket å tale med ham.
47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å tale med deg.
48 Men han svarte og sa til den som sa det: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han strakte ut hånden mot disiplene sine og sa: Se, her er min mor og mine brødre!
31 Hans mor og brødre kom, og de sto utenfor og sendte bud etter ham for å kalle ham.
32 En mengde satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre utenfor søker etter deg.
33 Han svarte dem: Hvem er min mor og mine brødre?
34 Han så omkring på dem som satt rundt ham og sa: Se, her er min mor og mine brødre!
19 Hans mor og brødre kom til ham, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.
20 Det ble da meldt til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.
56 Hennes foreldre var forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
17 Da de så det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barnet.
18 Alle som hørte det, undret seg over det som ble fortalt dem av hyrdene.
27 Han kom til templet, ledet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham etter lovens skikk,
42 Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner far og mor til? Hvordan kan han si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
22 Alle vitnet om ham og undret seg over de nådefulle ord som kom fra hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
19 De sa da til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, kjente dere også min Far.
12 Etter dette dro han ned til Kapernaum med sin mor, sine brødre og disiplene sine, og de ble der bare noen få dager.
26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»
27 Deretter sa han til disippelen: «Se, din mor!» Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
54 Han kom til sin hjemby og underviste dem i synagogen deres, slik at de ble forundret og sa: «Hvor har denne mannen fått denne visdommen fra og disse sterke gjerningene?
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?
56 Og søstrene hans, bor ikke alle her hos oss? Hvor har han da fått alt dette fra?»
21 Og han sto opp, tok barnet og hans mor med seg, og kom til Israels land.
12 da tillater dere ham ikke å gjøre noe for sin far eller mor.
15 Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin.
14 Han sto opp, tok barnet og hans mor med seg om natten, og dro til Egypt.
15 Og han ble der inntil Herodes døde, for at det skulle bli oppfylt som var talt av Herren gjennom profeten, som sa: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham.
5 De så det, og ble forbløffet; de ble forskrekket og raste av sted.
8 Og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og let nøye etter barnet. Og når dere har funnet ham, kom tilbake og fortell meg det, så jeg også kan komme og tilbe ham.
37 Da de fant ham, sa de: Alle leter etter deg.
13 Hans mor sa til ham: Må din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme og gå og hent dem.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner.