Markus 9:17
En fra folkemengden svarte ham: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd;
En fra folkemengden svarte ham: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd;
En i mengden svarte: Mester, jeg har kommet til deg med sønnen min, som har en stum ånd.
En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
En i mengden svarte: "Mester, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd."
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og en av folkemengden svarte og sa: Mester, jeg brakte sønnen min til deg, han har nemlig en stum ånd.
Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
En fra mengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg. Han har en målløs ånd.
Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt til deg min sønn, som har en stum ånd.
En fra folkemengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en stum ånd.
En fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd.
En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
Og en fra folkeskaren svarte: «Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som har en stum ånd.
En fra mengden svarte: «Mester, jeg bragte sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
One of the crowd answered him, 'Teacher, I brought my son to you. He has a mute spirit.
En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Og En af Folket svarede og sagde: Mester, jeg haver ført min Søn til dig; han haver en maalløs Aand.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
En i mengden svarte: Mester, jeg har brakt deg min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought to you my son, who has a mute spirit;
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
En av folkemengden svarte: 'Lærer, jeg har brakt sønnen min til deg; han har en stum ånd.
En fra mengden svarte ham: Mester, jeg kom til deg med min sønn, som har en ånd som gjør ham stum.
And{G2532} one{G1520} of{G1537} the multitude{G3793} answered{G611} {G2036} him, Teacher,{G1320} I brought{G5342} unto{G4314} thee{G4571} my{G3450} son,{G5207} who hath{G2192} a{G4151} dumb{G216} spirit;{G4151}
And{G2532} one{G1520} of{G1537} the multitude{G3793} answered{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, Master{G1320}, I have brought{G5342}{(G5656)} unto{G4314} thee{G4571} my{G3450} son{G5207}, which hath{G2192}{(G5723)} a dumb{G216} spirit{G4151};
And one of the copanye answered and sayde: Master I have brought my sonne vnto the which hath a dome spirite.
And one of the people answered, and sayde: Master, I haue brought vnto the my sonne, which hath a domme sprete:
And one of the companie answered, and said, Master, I haue brought my sonne vnto thee, which hath a dumme spirit:
And one of the companie aunswered, & sayde: Maister, I haue brought vnto thee my sonne, whiche hath a dumbe spirite:
And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
and one out of the multitude answering said, `Teacher, I brought my son unto thee, having a dumb spirit;
And one of the multitude answered him, Teacher, I brought unto thee my son, who hath a dumb spirit;
And one of the number said to him in answer, Master, I came to you with my son, who has in him a spirit which takes away his power of talking;
One of the multitude answered, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
A member of the crowd said to him,“Teacher, I brought you my son, who is possessed by a spirit that makes him mute.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor mengde ham.
38 En mann fra mengden ropte og sa: Lærer, jeg ber deg, se på min sønn, for han er mitt eneste barn;
39 en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
40 Jeg ba dine disipler å drive den ut, men de kunne ikke.
41 Jesus svarte: Å, du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være med dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42 Mens gutten ennå kom, kastet demonen ham ned og slet voldsomt i ham. Men Jesus refset den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
24 Straks ropte barnets far ut: Jeg tror; hjelp min vantro!
25 Da Jesus så folkemengden strømme til, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og kom aldri mer inn i ham.
26 Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
27 Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.
28 Da han kom inn i huset, spurte disiplene ham i ensomhet: Hvorfor kunne vi ikke drive den ut?
18 og hvor som helst den tar fatt i ham, kaster den ham ned, han skummer, skjærer tenner og sykner hen. Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke.
19 Han svarte dem: Du vantro slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg.
20 De brakte ham til ham, og da han så ham, rev ånden straks hardt i ham, og han falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
21 Han spurte faren hans: Hvor lenge har dette kommet over ham? Faren svarte: Fra barndommen av.
22 Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å tilintetgjøre ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
14 Da de kom ned til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
15 Herre, ha barmhjertighet med sønnen min, for han er epileptisk og lider ille; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16 Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
17 Jesus svarte da og sa: Du vantro og onde slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før ham hit til meg.
18 Og Jesus truet ånden, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra det øyeblikket.
19 Da kom disiplene til Jesus i det stille og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
16 Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med dem?
32 Og mens de gikk ut, se, da ble en stum mann som var besatt av en demon, brakt til ham.
33 Og da demonen var drevet ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg og sa: Aldri før er noe slikt sett i Israel.
14 Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
22 Da brakte de til ham en besatt, blind og stum; og han helbredet ham, slik at den stumme talte og så.
32 De kom til ham med en som var døv og hadde vansker med å snakke, og de ba ham legge hånden på ham.
33 Han tok ham til side bort fra folkemengden og stakk fingrene i ørene hans, spyttet og berørte tungen hans.
25 Jesus talte strengt til den, sa: Ti stille og kom ut av ham!
26 Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut.
23 I synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte,
39 De som gikk foran, irettesatte ham for at han skulle tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg.
40 Jesus sto stille og ba om at han skulle føres til ham, og da han nærmet seg, spurte Jesus ham:
30 Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned for hans føtter, og han helbredet dem,
7 Og han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plage meg.
8 For han hadde sagt til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
9 Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
35 Jesus truet ham og sa: Vaer stille og kom ut av ham! Demonen kastet mannen ned midt i blant dem og kom ut av ham, uten å skade ham.
11 Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham, og ropte ut: Du er Guds Sønn!
33 I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
28 Da han så Jesus, skrek han ut, falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg!
29 For han var i ferd med å befale den urene ånden å fare ut av mannen. Oftere hadde denne ånden grepet ham. Han ble da holdt i forvaring og bundet med lenker og fotjern, men sprengte bindingene og ble drevet av demonen ut i ødemarken.
30 Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion, fordi mange demoner hadde gått inn i ham.
37 De var overveldet av forundring og sa: Han har gjort alle ting bra; han får de døve til å høre og de stumme til å tale.
20 Mange av dem sa: Han har en demon og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
48 Mange skjelte ham ut for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, miskunn deg over meg!
41 Også demoner kom ut av mange og skrek: Du er Guds Sønn! Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Kristus.
14 Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde rundt dem og skriftlærde som diskuterte med dem.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom til ham og ba: Send henne bort, for hun roper etter oss.