Matteus 18:26
Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
Tjeneren falt da ned for ham, bøyde seg og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt tjenesteren ned og tilbad ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt tjenesten ned og tilba ham og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
Tjeneren falt derfor ned, og ba ham, og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Tjeneren falt ned for ham og ba: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
Da falt tjeneren ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt!
Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
Tjeneren kastet seg da ned for han og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Tjeneren falt ned for herren og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'
Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'
Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’
At this the servant fell on his knees before him. 'Be patient with me,' he begged, 'and I will pay back everything.'
Tjeneren falt da ned for ham og sa: ‘Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’
Derfor kastede Tjeneren sig ned paa sit Ansigt for ham og sagde: Herre! vær langmodig med mig, og jeg vil betale dig det altsammen.
The servant therefore fell down, and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay thee all.
Tjeneren falt da ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
The servant therefore fell down, and worshiped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay you all.
The servant therefore fell down, and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay thee all.
Tjeneren falt da ned, ba ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt tilbake!'
Tjeneren falt da ned og bøyde seg for ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da kastet tjeneren seg ned og ba: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
The servaunt fell doune and besought him sayinge: Sir geve me respyte and I wyll paye it every whit.
Then the seruaunt fell downe, & besought him, sayenge: Syr, haue paciece wt me, and I wil paye the all.
The seruant therefore fell downe, and worshipped him, saying, Lorde, refraine thine anger toward me, and I will pay thee all.
The seruaunt fell downe, & besought hym, saying: Lorde, haue pacience with me, and I wyll pay thee all.
‹The servant therefore fell down, and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay thee all.›
The servant therefore fell down and kneeled before him, saying, 'Lord, have patience with me, and I will repay you all!'
The servant then, having fallen down, was bowing to him, saying, Sir, have patience with me, and I will pay thee all;
The servant therefore fell down and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay thee all.
So the servant went down on his face and gave him worship, saying, Lord, give me time to make payment and I will give you all.
The servant therefore fell down and kneeled before him, saying, 'Lord, have patience with me, and I will repay you all!'
Then the slave threw himself to the ground before him, saying,‘Be patient with me, and I will repay you everything.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Herren hadde medynk med denne tjeneren, lot ham gå og etterga ham gjelden.
28Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært sorgfulle og kom og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
33Burde ikke du også hatt medlidenhet med din medtjener, slik som jeg hadde medlidenhet med deg?
34Og herren ble harm og overga ham til torturistene inntil han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere hvis dere ikke tilgir hver og en sin bror av hjertet.
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men inntil syttigangen sju.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
2Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre tønner olje. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
41En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, ettergav han begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
9Vil han takke tjeneren fordi han gjorde det han fikk beskjed om?
10Slik skal også dere, når dere har gjort alt dere har fått befalt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har gjort det vi var skyldige å gjøre.
18Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
19En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og holdt regnskap med dem.
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste øre.
26Sannelig, jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste øre.
6og sa: Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og har store smerter.
12Og tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.
16Å Herre, sannelig er jeg din tjener; jeg er din tjener, sønn av din tjenerinne. Du har løst mine bånd.
22Han sa til ham: Av dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
14Da de kom ned til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
18Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
26Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og samler hvor jeg ikke strødde?
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Faren kom til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
25Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg.
26Mannen bøyde hodet sitt og tilba Herren.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og han begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, å spise og drikke og være drukken;
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke vet om, og hogge ham i stykker, og gi ham hans del blant de utro.
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
22Og tjeneren sa: Herre, det du befalte er gjort, og det er ennå plass.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
25De sa til ham: Herre, han har ti pund.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
2Og se, en spedalsk kom og tilba ham, og sa: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.