Matteus 21:29
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
And he answered{G611} and said,{G2036} I will{G2309} not:{G3756} but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338} himself, and went.{G565}
He answered{G1161}{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, I will{G2309}{(G5719)} not{G3756}: but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338}{(G5679)}, and went{G565}{(G5627)}.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
And he answering said, `I will not,' but at last, having repented, he went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he said in answer, I will not: but later, changing his decision, he went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Faren kom til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
31 Hvilken av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer går før dere inn i Guds rike.
28 Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
29 Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner.
17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
29 Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30 Men han ville ikke; han gikk og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31 Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært sorgfulle og kom og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
4 til dem sa han: Gå også dere til vingården, og det som er rettferdig, skal jeg gi dere. Og de gikk av sted.
5 Igjen gikk han ut omkring den sjette og den niende timen, og gjorde det samme.
6 Og omkring den ellevte timen gikk han ut, og fant flere som sto der; og han sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?
7 De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården.
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, én til sin gård, en annen til sin handel;
29 Men Peter sa til ham: Selv om alle andre blir gjort forlegne, vil ikke jeg.
3 Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
9 Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro utenlands for en lang tid.
10 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil adlyde sin fars og sin mors stemme, og selv når de irettesetter ham, vil han ikke høre på dem,
59 Han sa til en annen: Følg meg. Men han svarte: Herre, la meg først få gå og begrave min far.
30 Han sa: Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.
35 Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Han sendte andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
38 Men vinbøndene sa til hverandre da de så sønnen: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så får vi arven.
39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdsens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41 De svarte: Han vil ødelegge de onde bøndene grundig og leie ut vingården til andre bønder som vil gi ham frukt i rett tid.
18 Og de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en mark, og jeg må gå ut og se den; jeg ber deg unnskylde meg.
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem; jeg ber deg unnskylde meg.
20 Og en annen sa: Jeg har giftet meg og derfor kan jeg ikke komme.
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn, kanskje de vil vise ham respekt.
4 En stund ville han ikke, men senere tenkte han: Selv om jeg ikke frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
61 En annen sa: Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først ta farvel med dem hjemme.
62 Jesus sa til ham: Ingen som har lagt hånden på plogen og ser tilbake, er skikket for Guds rike.
26 Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8 vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til vinbønder og dro til utlandet.
16 Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
25 Nå fulgte store folkemengder ham, og han vendte seg og sa til dem:
34 Men Jesus sa: Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i dag, skal du tre ganger nekte at du kjenner meg.
15 Han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av avlingen fra vingården.
21 En annen av disiplene sa til ham: Herre, la meg først gå og begrave min far.