Matteus 23:38
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir forlatt og øde.
Se, huset deres blir forlatt og lagt øde.
Se, huset deres blir forlatt og står øde.
Se, huset deres overlates til dere øde.
«Se, deres hus skal bli forlatt og øde.»
Se, huset deres står øde for dere.
Se, huset deres skal bli forlatt og stå øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, ditt hus vil stå forlatt for dere.
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres etterlates dere øde!
Se, huset deres blir overlatt til dere selv, forlatt.
Look, your house is left to you desolate.
Se, deres hus blir overlatt til dere, øde.
See, eders Huus skal forlades eder øde.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, huset deres blir forlatt dere øde.
See, your house is left to you desolate.
Behold, your house is left unto you desolate.
Se, huset deres blir overlatt til dere øde.
Se, deres hus blir overlatt til dere som øde.
Se, deres hus blir ødelagt.
Beholde youre habitacio shalbe lefte vnto you desolate.
Beholde, youre habitacion shalbe left vnto you desolate.
Beholde, your habitation shalbe left vnto you desolate,
Beholde, your house is left vnto you desolate.
‹Behold, your house is left unto you desolate.›
Behold, your house is left to you desolate.
Lo, left desolate to you is your house;
Behold, your house is left unto you desolate.
See, your house is made waste.
Behold, your house is left to you desolate.
Look, your house is left to you desolate!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Jerusalem, Jerusalem! Du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg villet samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke.
35Se, huset deres blir stående øde hos dere. Jeg sier dere, dere skal ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn.
36Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekt.
37Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!
39For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
41Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
42Han sa: Om du bare i dag hadde forstått, ja, du også, det som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
43Det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste opp en voll rundt deg, kringsette deg og trenge deg på alle sider.
44De skal slå deg til jorden, og barna dine med deg. De skal ikke la stein på stein bli tilbake i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.
1Jesus gikk ut fra tempelet og var på vei videre; og disiplene kom til ham for å vise ham templets bygninger.
2Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig, jeg sier dere, det skal ikke bli igjen stein på stein som ikke skal bli kastet ned.
1Da han gikk ut fra tempelet, sa en av hans disipler til ham: Lærer, se hvilke steiner og hvilke byggverk!
2Og Jesus sa til ham: Ser du disse store byggverkene? Her skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal brytes ned.
6Når det gjelder alt dette dere ser, skal det komme dager da det ikke skal bli igjen stein på stein; alt skal rives ned.
20Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at hennes ødeleggelse er nær.
8Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
46Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.
9I mine ører sier Herren hærskarenes Gud: Mange store og vakre hus skal bli øde, uten innbygger.
28Men Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for barna deres.
29For se, dager skal komme da de skal si: Lykkelige er de ufruktbare og livmorene som ikke har født, og brystene som ikke har diet.
34Derfor, se, jeg sender profeter og vise menn og skriftlærde til dere; noen av dem skal dere drepe og korsfeste; og noen av dem skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,
13Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv kastet ut.
12I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli en ødemark.
39derfor, se, jeg vil fullstendig glemme dere og kaste dere bort, samt byen jeg ga dere og deres fedre, fra mitt ansikt.
17Han underviste dem og sa: Står det ikke skrevet at mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.
11Er dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg, ja jeg, har sett det, sier Herren.
44Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg kom fra; og når den kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukter.
17Se, dager skal komme da alt det som er i ditt hus, og som dine fedre har samlet til denne dag, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
8Og selv om dette huset er så høyt, skal hver den som går forbi det, bli forbauset og drevet til å plystre, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
47Ve dere! For dere bygger gravene til profetene, og deres fedre drepte dem.
32Jeg vil legge landet i øde, slik at deres fiender som bor der, skal bli forbauset over det.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli ført til Babylon: ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
9Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
10For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
23Og de skal si til dere: Se der! Se her! Gå ikke av sted og følg dem ikke.
31Så vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som drepte profetene.
32Fyll da opp målet for deres fedre.
22så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
26Ingen skal ta en stein fra deg for et hjørne eller en stein til grunnmurer, men du skal være forlatt for alltid, sier Herren.
10Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
11Og jeg vil gjøre Jerusalem til ruiner, en boplass for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark, uten innbyggere.
15og den som er på taket skal ikke gå ned for å ta noe ut fra huset,
14Og hvis noen ikke tar imot dere eller lytter til ordene deres, gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
26Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
21Og dette huset, som er så høyt, skal enhver som går forbi, undre seg over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og huset?»