Nehemja 8:9
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Da sa Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og skriftlæren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Vær ikke triste og gråt ikke.' For hele folket gråt av sorg da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som er Tirshatha, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke vær lei deg, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
Nehemja, fylkesmannen, Esra, presten, og de skriftlærde samt levittene som lærte folket, sa til dem: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke,» for folket gråt når de hørte ordene fra loven.
Nehemja, han som var stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Ikke sørg og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people said to all of them, 'This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.' For all the people were weeping as they heard the words of the Law.
Og Nehemja, som var guvernøren, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: 'Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.' For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemia — han er den Hattirsatha — og Esra, Præsten, den Skriftlærde, og Leviterne, som underviste Folket, sagde til alt Folket: Denne Dag er Herren eders Gud hellig, (derfor) sørger ikke og græder ikke; thi alt Folket græd, der de hørte Lovens Ord.
And hemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who is the governor, and Ezra the priest and scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to the LORD your God; do not mourn or weep. For all the people wept when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Nehemja, som var stattholder (og Esra, presten og skriveren, og levittene som instruerte folket), sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, which is the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemias (which is Hathirsatha) and Esdras the prest and scrybe, and the Leuites yt caused the people to take hede, sayde vnto all the people: This daye is holy vnto the LORDE youre God: be not ye sory therfore, & wepe not. For all ye people wepte, wha they herde the wordes of the lawe.
Then Nehemiah (which is Tirshatha) and Ezra the Priest and scribe, and the Leuites that instructed the people, saide vnto all the people, This day is holie vnto ye Lord your God: mourne not, neither weepe: for all the people wept, whe they heard the words of the Lawe.
And Nehemia which is Athirsatha, and Esdras the priest and scribe, and the Leuites that caused the people to take heede, said vnto al the people, This day is holy vnto the Lorde your God, be not ye sory, and weepe not: For all the people wept when they heard the wordes of the lawe.
¶ And Nehemiah, which [is] the Tirshatha, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day [is] holy unto the LORD your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, This day is holy to Yahweh your God; don't mourn, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah -- he `is' the Tirshatha -- saith (and Ezra the priest, the scribe, and the Levites who are instructing the people) to all the people, `To-day is holy to Jehovah your God, do not mourn, nor weep:' for all the people are weeping at their hearing the words of the law.
And Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites that taught the people, said unto all the people, This day is holy unto Jehovah your God; mourn not, nor weep. For all the people wept, when they heard the words of the law.
And Nehemiah, who was the Tirshatha, and Ezra, the priest and scribe, and the Levites who were the teachers of the people, said to all the people, This day is holy to the Lord your God; let there be no sorrow or weeping; for all the people were weeping on hearing the words of the law.
Nehemiah, who was the governor, and Ezra the priest the scribe, and the Levites who taught the people, said to all the people, "This day is holy to Yahweh your God. Don't mourn, nor weep." For all the people wept, when they heard the words of the law.
Then Nehemiah the governor, Ezra the priestly scribe, and the Levites who were imparting understanding to the people said to all of them,“This day is holy to the LORD your God. Do not mourn or weep.” For all the people had been weeping when they heard the words of the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og han sa til dem: Gå nå, spis det fete og drikk det søte og send porsjoner til dem som ingenting er forberedt for; for denne dagen er hellig for vår Herre: vær ikke bedrøvet; for Herrens glede er deres styrke.
11Og levittene roet hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig; ikke sørg.
12Og hele folket gikk av sted for å spise, drikke, sende porsjoner og glede seg stort, fordi de hadde forstått ordene som var blitt forklart dem.
13Og på den andre dagen samlet lederne av familiene til hele folket, prestene og levittene, seg hos Esra, den skriftlærde, for å vie seg til lovens ord.
1Og hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten; og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven som Herren hadde pålagt Israel.
2Og Esra, presten, brakte loven fram for forsamlingen, både menn og kvinner, og alle som kunne lytte med forståelse, på den første dagen i den sjuende måneden.
3Og han leste fra den på den åpne plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen, for både mennene og kvinnene og de som kunne forstå; og hele folket lyttet oppmerksomt til lovens bok.
4Og Esra, den skriftlærde, sto på en plattform av tre som de hadde laget for anledningen; og ved siden av ham sto Mattitja, Sema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja på hans høyre side; og på hans venstre side, Pedaja, Misael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
5Og Esra åpnet boken i synet av hele folket; for han sto høyere enn de; og da han åpnet den, sto hele folket opp.
6Og Esra velsignet Herren, den store Gud. Og hele folket svarte: Amen, Amen, mens de løftet opp hendene; og de bøyde hodene og tilbad Herren med ansiktene mot jorden.
7Også Jeshua, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaia og levittene hjalp folket til å forstå loven; og folket sto på sin plass.
8Og de leste fra boken, Guds lov, tydelig, og de forklarte meningen, slik at de forsto det som ble lest.
3De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
26Disse var i Jojakims dager, sønn av Jesjua, sønn av Josadak, og i Nehemias, stattholderens, dager, og i Esras, presten og skriverens, dager.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de levittene fra alle deres steder, for å føre dem til Jerusalem, for å holde innvielsen med glede, både med takk og med sang, med cymbaler, harper og lyrespill.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel til ham; for folket gråt sterkt.
9Så samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager, det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden. Alle folkene satte seg på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det store regnet.
28Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene og alle som hadde skilt seg fra folkeslagene i landene for å følge Guds lov, deres hustruer, deres sønner og deres døtre, alle som hadde forstand og innsikt;
29De sluttet seg til sine brødre, sine fornemme, og inngikk en ed og en pakt om å leve etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og følge alle Herrens bud, våre Guds, og hans forskrifter og lover;
17Og hele forsamlingen av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet laget hytter og bodde i hyttene; for siden Josva, Nuns sønn, sine dager hadde ikke Israels barn gjort noe slikt. Og det var stor glede.
18Og dag for dag fra den første dagen til den siste dagen leste han fra Guds lov, og de holdt høytiden i sju dager; og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik som forordningen bestemte.
3De sto på stedet og leste i Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud.
4Så steg Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på levittenes plattformer og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
12Men mange av prestene og levittene og overhodene for familiene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange ropte høyt av glede.
13Folket kunne ikke skille lyden av gledeshylene fra lyden av folket som gråt, for folket ropte høyt, og lyden ble hørt langt unna.
6Esra reiste seg fra stedet foran Guds hus og gikk til Jehohanans, sønn av Eljasjib, kammer. Da han hadde kommet dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over dem blant fangenskapet som hadde overtrådt.
24Vi bekrefter også for dere, at det angående noen av prestene og levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne, eller tjenere i dette Guds hus, ikke skal være tillatt å pålegge skatter, avgifter eller toll på dem.
25Og du, Esra, etter visdommen fra din Gud som er i din hånd, utnevn dommere og myndigheter, som kan dømme alt folket bortenfor elven, det som kjenner din Guds lover; og lær ham som ikke kjenner dem.
26Og hvem som helst som ikke vil gjøre din Guds lov og kongens lov, la dom bli fullbyrdet på ham med all flid, enten det er til døden, eller til landsforvisning, eller til konfiskasjon av eiendom, eller til fengsling.
3og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?
2Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
10For Esra hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, å gjøre hans lover og å lære lover og regler i Israel.
11Dette er kopien av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten, skriveren av Herrens bud og lover til Israel:
4Videre befalte han innbyggerne i Jerusalem å gi prestene og levittene deres tildelte del, slik at de kunne vie seg til Jehovahs lov.
1De som satte segl var: Nehemja stattholderen, sønn av Hakalja, og Sedekia,
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle konene og barna som er født med dem, etter råd fra min herre og de som skjelver ved vår Guds bud; og la det gjøres etter loven.
9Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
6denne Esra dro opp fra Babylon. Han var en dyktig skriver i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt; og kongen ga ham alt han ba om, ettersom Herrens hånd var over ham.
1Dette er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev, i det tjuende året, da jeg var i slottet i Susa.
19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?
13Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
1På den tjuefjerde dagen i den måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkeklær og jord på seg.
1Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
21Og jeg, selv jeg kong Artaxerxes, gir en befaling til alle skattmestere som er bortenfor elven, at alt Esra, presten, skriveren av himmelens Guds lov, krever av dere, skal bli gjort med all flid,
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
63Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med urim og tummim.
15Jeg samlet dem sammen ved elven som renner til Ahava; og der slo vi leir i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.