Johannes' åpenbaring 1:14
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som flammende ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som flammende ild.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø; og hans øyne var som en flamme av ild;
Hans hode og hår var hvite som ull; og hans øyne var som ildens flamme.
Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;
Hans hode og hår var hvitt som ull, som snø, og hans øyne som flammet av ild,
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø; og hans øyne som en ildslue;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildflammer.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.
Hans hode og hår var hvitt som ull, hvitt som snø; og hans øyne var som flammer av ild;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som flammende ild.
His head and hair were white like wool, as white as snow, and His eyes were like a fiery flame.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
Men hans Hoved og Haar var hvidt som hvid Uld, som Snee, og hans Øine som Ildslue,
His head and his hairs we white like wool, as white as snow; and his eyes we as a flame of fi;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som ildsluer.
His head and hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were like a flame of fire;
His head and his hairs were white like wool, as white as snow; and his eyes were as a flame of fire;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø. Hans øyne var som en flammes ild.
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildsluer;
Hodet og håret hans var hvitt som ull, som snø, og øynene hans som ildflammer.
His heed and his heares were whyte as whyte woll and as snowe: and his eyes were as a flame of fyre:
His heed, and his heares were whyte, as whyte woll, & as snowe: and his eyes were as a flamme of fyre:
His head, & heares were white as white wooll, and as snowe, and his eyes were as a flame of fire,
His head, and his heeres were whyte as whyte wooll, and as snowe, and his eyes were as a flambe of fyre.
His head and [his] hairs [were] white like wool, as white as snow; and his eyes [were] as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
and his head and hairs white, as if white wool -- as snow, and his eyes as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, [white] as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
His head and hair were as white as wool, even as white as snow, and his eyes were like a fiery flame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Føttene hans var som skinnende kobber, glødende som i en ovn, og stemmen hans var som lyden av mange vann.
16I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og fra hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd; og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin kraft.
17Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Han som satt på den heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig med rettferdighet.
12Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
13Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14De himmelske hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for med det skal han slå nasjonene. Han skal styre dem med en jernstav, og han tråkker vinpressen til den Allmektige Guds strenge vrede.
10På Herrens dag var jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en høy røst, som lyden av en basun.
11som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
12Og jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, så jeg syv gulllysestaker.
13og midt blant lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en kappe som rakk ned til føttene, og med et gullbelte rundt brystet.
9Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
10En ildstrøm strømmet fram og utgikk fra hans nærvær; tusener på tusener tjente ham, og titusen ganger titusen sto foran ham. Dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.
3Hans utseende var som lynet, og hans klær hvite som snø.
18Og til engelen for menigheten i Tyatira, skriv: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som en ildslue, og føttene er lik funklende kobber:
5løftet jeg blikket og så en mann kledd i lin, med hoftene ombundet av rent gull fra Ufas.
6Hans kropp var som beryll, hans ansikt skinnet som lyn, hans øyne som flammende fakler, hans armer og føtter som polert bronse, og hans røst var som lyden av en stor mengde.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en lik en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
26Og over himmelen som var over hodene deres, var det noe som så ut som en trone, som utseendet av en safirstein; og på den lignet tronen noe som så ut som en mann over den.
27Og jeg så noe som så ut som glødende metall, som utseendet av ild inni det rundt omkring, fra midjen og oppover; og fra midjen og nedover så jeg noe som så ut som ild, og det var en glans rundt ham.
11Hans hode er som edleste gull; hans lokker er buskete og svarte som ravnen.
12Øynene hans er som duer ved vannløpene, vasket i melk, vakkert satt.
1Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og sammen med ham et hundre og førtifire tusen, med hans navn og hans Fars navn skrevet på sine panner.
3og klærne hans ble skinnende hvite, slik ingen på jorden kan gjøre dem hvitere.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; og regnbuen var over hodet hans, og ansiktet hans var som solen, og føttene som ildsøyler.
4Johannes til de syv menighetene i Asia: Nåde være med dere, og fred fra ham som er og som var og som skal komme, og fra de syv ånder som er foran hans trone,
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde, og herskeren over jordens konger. Han som elsker oss og har løst oss fra våre synder med sitt blod.
3Han som satt der var å se til som en jaspisstein og en karneol, og det var en regnbue rundt tronen, å se til som en smaragd.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham, og alle jordens slekter skal sørge over ham. Ja, amen.
6Og jeg så midt mellom tronen og de fire livsvesenene og de eldste et Lam stå, som om det hadde blitt slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele jorden.
13En av de eldste svarte og sa til meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14Og jeg sa til ham: Herre, du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
2Da så jeg, og se, en skikkelse som lignet ild; fra hoftene og nedover så det ut som ild, og fra hoftene og oppover som et strålende lys, som om det var glødende metall.
2Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
5Fra tronen kom det lyn, røster og torden. Og foran tronen brant sju ildlamper, som er de sju Guds ånder.
6Foran tronen var det som et glasshav, lik krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
7Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en kalv, den tredje skapningen hadde et ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
17Og slik så jeg hestene i synet, og de som satt på dem hadde brystpanser som ild og hyasint og svovel, og hodene på hestene var som løvehoder; og ut av deres munner kom ild, røyk og svovel.
2som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
13I likheten av de levende vesenene, så deres utseende ut som brennende kull, som ildfakler; ilden beveget seg opp og ned mellom de levende vesenene; ilden var lys, og ut fra ilden kom lyn.
13Jeg så i nattens syner, og se, med himmelens skyer kom det en som lignet en menneskesønn, han kom til den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
18Jeg råder deg til å kjøpe av meg gull som er lutret i ild, så du blir rik, og hvite klær, så du kan kle deg, og din nakenhets skam ikke blir synlig, og salve til å smøre dine øyne, så du kan se.
11Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
11Den hadde Guds herlighet. Dens lys var som en kostbar stein, som en jaspisstein, klar som krystall.
5Ut fra midten kom det former av fire levende vesener. Og slik var deres utseende: de hadde formen som et menneske.