Romerbrevet 4:20
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfter gjennom vantro, men ble styrket i troen, og ga Gud ære,
Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
Men han tvilte ikke med vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære,
Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
I forhold til Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble styrket i troen og gav Gud ære.
Han vaklet ikke i vantro ved Guds løfte, men ble sterk i troen, idet han gav Gud ære;
Han vaklet ikke på grunn av vantro mot Guds løfte, men var sterk i tro og æret Gud.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
He did not waver in unbelief concerning the promise of God, but he was strengthened in faith, giving glory to God,
Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
men han tvivlede ikke med Vantro paa Guds Forjættelse, men blev styrket i Troen og gav Gud Ære,
He staggered not at the pmise of God thugh unbelief; but was stng in faith, giving glory to God;
Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
He did not waver at the promise of God through unbelief, but was strong in faith, giving glory to God.
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
Likevel, han gav ikke opp troen på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
yet, looking unto{G1519} the promise{G1860} of God,{G2316} he wavered{G1252} not{G3756} through unbelief,{G570} but{G235} waxed strong{G1743} through faith,{G4102} giving{G1325} glory{G1391} to God,{G2316}
{G1161} He staggered{G1252}{(G5681)} not{G3756} at{G1519} the promise{G1860} of God{G2316} through unbelief{G570}; but{G235} was strong{G1743}{(G5681)} in faith{G4102}, giving{G1325}{(G5631)} glory{G1391} to God{G2316};
He stackered not at the promes of God thorow vnbelefe: but was made stronge in the fayth and gave honour to God
For he douted not in the promes of God thorow vnbeleue, but was stroge in faith, and gaue God the prayse:
Neither did he doubt of the promise of God through vnbeliefe, but was strengthened in the faith, and gaue glorie to God,
He stackered not at the promise of God through vnbeliefe: but was strong in fayth, geuyng glorie to God:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
and at the promise of God did not stagger in unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God,
yet, looking unto the promise of God, he wavered not through unbelief, but waxed strong through faith, giving glory to God,
Still, he did not give up faith in the undertaking of God, but was made strong by faith, giving glory to God,
Yet, looking to the promise of God, he didn't waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
He did not waver in unbelief about the promise of God but was strengthened in faith, giving glory to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
17 (som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Han trodde håpløst på håpet om at han skulle bli en far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt, «Så tallrik skal din ætt bli.»
19 Og uten å svekkes i troen betraktet han sin egen kropp som allerede død (han var nesten hundre år gammel), og Saras livmor som død.
21 Og han var helt overbevist om at det Han hadde lovet, var Han også i stand til å gjennomføre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Nå ble det ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham til,
24 men også for vår skyld, det vil bli regnet for oss som tror på Ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed, og slo opp telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
11 Ved tro fikk selv Sara kraft til å unnfan;;ne et barn, selv om hun var forbi alderen, fordi hun mente han som hadde lovet, var trofast.
2 For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4 Men for den som arbeider, tilregnes ikke lønnen som nåde, men som skyld.
5 Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, regnes troen som rettferdighet.
6 Slik uttaler også David salighet over den mann som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn,
18 han som det var sagt om: 'I Isak skal din ætt kalles.'
19 Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
9 Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke som omskåret, men som uomskåret.
11 Og han mottok omskjæringens tegn som et segl på den rettferdighet av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle dem som tror mens de er uomskårne, for at rettferdigheten skal kunne tilregnes også dem.
12 Og far til de omskårne, som ikke bare er omskårne, men som også vandrer i troens fotspor, den som vår far Abraham hadde som uomskåret.
13 For ikke ved loven ble løftet gitt til Abraham eller hans ætt om at han skulle arve verden, men ved troens rettferdighet.
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
23 La oss holde fast på bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som ga løftet, er trofast:
6 Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftet.
15 Og slik, etter å ha vært tålmodig, mottok han løftet.
3 Hva om noen manglet tro? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
12 så dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13 For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
1 Tro er å ha tillit til det man håper på, en overbevisning om det man ikke kan se.
2 For ved dette fikk de gamle et godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det synlige ikke er blitt til av det som kan sees.
21 gjennom ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet, slik at deres tro og håp kan være i Gud.
17 Derfor, da Gud ønsket å vise de arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, stadfestet han det med en ed,
18 for at vi ved to uforanderlige ting, hvor det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er stilt foran oss.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og ved gjerninger ble troen fullendt.
23 Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.
36 For dere har behov for utholdenhet, slik at dere, når dere har gjort Guds vilje, kan motta løftet.
20 For så mange Guds løfter det er, i ham er de 'ja': Derfor er også gjennom ham 'Amen', til Guds ære gjennom oss.
5 Ved tro ble Enok tatt opp, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud tok ham opp. Før han ble tatt opp, hadde han fått vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han belønner dem som søker ham.
2 Gjennom ham har vi også fått adgang ved tro til denne nåde som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
17 For i det åpenbares en Guds rettferdighet fra tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
13 Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem i det fjerne, og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og gjester på jorden.
9 Så blir de som har tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.