Romerbrevet 4:20

Norsk oversettelse av ASV1901

Med blikket festet på Guds løfte vaklet han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:13-23 : 13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise. 14 Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du behandler meg slik, så ta livet mitt, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet. 16 Og Jehova sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldre og deres ledere, og før dem til møteteltet, så de kan stå der med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære folkets byrde med deg, så du ikke bærer den alene. 18 Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise en dag, heller ikke to dager, ei heller fem dager, eller ti dager, eller tyve dager, 20 men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt? 21 Moses sa: Folket jeg er blant er seks hundre tusen mann, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal flokker og hjorder slaktes for dem, for å tilfredsstille dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, for å tilfredsstille dem? 23 Og Jehova sa til Moses: Er Jehovas hånd blitt kort? Du skal nå se om mitt ord skal oppfylles for deg eller ikke.
  • Jer 32:16-27 : 16 Etter at jeg hadde overlevert kjøpeskjøtet til Baruk, sønn av Neria, ba jeg til Herren og sa: 17 Å, Herre Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm; ingenting er for vanskelig for deg. 18 Du viser miskunn mot tusener, men lar fedrenes misgjerning komme i fanget på deres barn etter dem. Den store og mektige Gud, Herren over hærskarene, er hans navn; 19 stor i råd og mektig i gjerning; dine øyne er åpne for alle menneskenes veier, for å gi enhver etter hans veier og fruktene av hans gjerninger. 20 Du satte tegn og under i Egypt, og gjør det fortsatt, både i Israel og blant andre mennesker, og du har gjort deg et navn, som den dag i dag. 21 Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm, og med stor frykt. 22 Og du ga dem dette landet, som du hadde sverget til deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning. 23 Og de kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst, heller ikke vandret de etter din lov; de har ikke gjort noe av det du befalte dem å gjøre, derfor har du latt alt dette onde komme over dem. 24 Se, vollene er kommet opp mot byen for å ta den; og byen er gitt i hendene på kaldeerne som kjemper mot den, på grunn av sverdet, sulten og pesten; og det du har sagt er blitt til virkelighet; og se, du ser det. 25 Og du har sagt til meg, Herre Gud, Kjøp deg jord for penger, og få vitner, selv om byen er overgitt til kaldeerne. 26 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa: 27 Se, jeg er Herren, alt kjødets Gud: er det noe som er for vanskelig for meg?
  • Sak 8:9 : 9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vær sterke til hender, dere som hører disse ord i disse dager fra profetenes munn, de som var der da grunnsteinen til Herrens, hærskarenes Guds hus ble lagt, tempelet, for at det skulle bygges.
  • 2 Kor 12:10 : 10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
  • 2 Tim 2:1 : 1 Derfor, mitt barn, bli styrket i nåden som er i Kristus Jesus.
  • Sak 8:13 : 13 Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, dere av Juda og Israel, så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene være sterke.
  • Luk 1:18 : 18 Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
  • Luk 1:45 : 45 Velsignet er hun som tror, for alt som er talt henne fra Herren, skal oppfylles.
  • 1 Kor 16:13 : 13 Våk, stå fast i troen, vær modige, vær sterke.
  • Dan 10:19 : 19 Han sa: «Du høyt elskede mann, frykt ikke, fred være med deg, vær sterk, vær sterk.» Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
  • Dan 11:32 : 32 De som handler ugudelig mot pakten, skal han forderve med smiger; men folket som kjenner sin Gud skal være sterke og gjøre utnyttelser.
  • Hag 2:4 : 4 Men vær nå sterke, Serubabel, sier Herren; og vær sterke, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten; og vær sterke, hele folket i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • 2 Kong 7:2 : 2 Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
  • 2 Kong 7:19 : 19 og den høvdingen hadde svart Guds mann, og sagt: Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne en slik ting skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
  • 2 Krøn 20:15-20 : 15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren. 19 Og levittene, av Kohats barn og av Korahs barn, reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med en veldig høy røst. 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
  • Jes 7:9 : 9 Og hodet til Efraim er Samaria, og hodet til Samaria er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, vil dere ikke bli stående fast.
  • Jes 35:4 : 4 Si til dem som har et engstelig hjerte: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, med Guds gjengjeldelse; han kommer og frelser dere.
  • Matt 9:8 : 8 Men da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og æret Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, vær sterke i Herren og i hans veldige kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.

    17 (som det står skrevet: «Jeg har gjort deg til mange folkeslags far») for Ham han trodde på, Gud, som gir de døde liv og kaller på de ting som ikke er, som om de var.

    18 Han trodde håpløst på håpet om at han skulle bli en far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt, «Så tallrik skal din ætt bli.»

    19 Og uten å svekkes i troen betraktet han sin egen kropp som allerede død (han var nesten hundre år gammel), og Saras livmor som død.

  • 83%

    21 Og han var helt overbevist om at det Han hadde lovet, var Han også i stand til å gjennomføre.

    22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.

    23 Nå ble det ikke skrevet for hans skyld alene at det ble regnet ham til,

    24 men også for vår skyld, det vil bli regnet for oss som tror på Ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,

  • 75%

    8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.

    9 Ved tro bodde han i det lovede landet som en fremmed, og slo opp telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.

    10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.

    11 Ved tro fikk selv Sara kraft til å unnfan;;ne et barn, selv om hun var forbi alderen, fordi hun mente han som hadde lovet, var trofast.

  • Rom 4:2-6
    5 vers
    74%

    2 For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.

    3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

    4 Men for den som arbeider, tilregnes ikke lønnen som nåde, men som skyld.

    5 Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, regnes troen som rettferdighet.

    6 Slik uttaler også David salighet over den mann som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,

  • 73%

    17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn,

    18 han som det var sagt om: 'I Isak skal din ætt kalles.'

    19 Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.

  • 72%

    9 Gjelder denne salighet da de omskårne, eller også de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.

    10 Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke som omskåret, men som uomskåret.

    11 Og han mottok omskjæringens tegn som et segl på den rettferdighet av troen han hadde i sin uomskårne tilstand, for at han skulle være far til alle dem som tror mens de er uomskårne, for at rettferdigheten skal kunne tilregnes også dem.

    12 Og far til de omskårne, som ikke bare er omskårne, men som også vandrer i troens fotspor, den som vår far Abraham hadde som uomskåret.

    13 For ikke ved loven ble løftet gitt til Abraham eller hans ætt om at han skulle arve verden, men ved troens rettferdighet.

  • 6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

  • 23 La oss holde fast på bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som ga løftet, er trofast:

  • 6 Og Abram trodde på Herren, og Han regnet det ham til rettferdighet.

  • 39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftet.

  • 15 Og slik, etter å ha vært tålmodig, mottok han løftet.

  • 3 Hva om noen manglet tro? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?

  • 70%

    12 så dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.

    13 For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,

  • 69%

    1 Tro er å ha tillit til det man håper på, en overbevisning om det man ikke kan se.

    2 For ved dette fikk de gamle et godt vitnesbyrd.

    3 Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det synlige ikke er blitt til av det som kan sees.

  • 21 gjennom ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet, slik at deres tro og håp kan være i Gud.

  • 69%

    17 Derfor, da Gud ønsket å vise de arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, stadfestet han det med en ed,

    18 for at vi ved to uforanderlige ting, hvor det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk oppmuntring, vi som har søkt tilflukt for å holde fast ved håpet som er stilt foran oss.

  • 69%

    21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?

    22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og ved gjerninger ble troen fullendt.

    23 Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn.

  • 36 For dere har behov for utholdenhet, slik at dere, når dere har gjort Guds vilje, kan motta løftet.

  • 20 For så mange Guds løfter det er, i ham er de 'ja': Derfor er også gjennom ham 'Amen', til Guds ære gjennom oss.

  • 68%

    5 Ved tro ble Enok tatt opp, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud tok ham opp. Før han ble tatt opp, hadde han fått vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.

    6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han belønner dem som søker ham.

  • 2 Gjennom ham har vi også fått adgang ved tro til denne nåde som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.

  • 17 For i det åpenbares en Guds rettferdighet fra tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

  • 13 Alle disse døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men de så dem i det fjerne, og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og gjester på jorden.

  • 9 Så blir de som har tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.