Høysangen 1:16
Se, du er vakker, min kjære, ja, deilig: Vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min kjære, ja, deilig: Vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
Se, du er vakker, min elskede, ja, skjønn, og sengen vår er kledd i frodige grønne farger.
Se, du er vakker, min elskling, ja, behagelig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min kjæreste, ja, du er yndig, vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, skønn; vår seng er grønn og fersk.
Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, behagelig; og vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, også behagelig; ja, vår seng er grønn.
Behold, you are handsome, my beloved, truly delightful. Our bed is lush and green.
Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig. Vårt leie er grønt.
See, du, min Kjæreste! er deilig, ja liflig, ja vor Seng er grøn.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Se, du er vakker, min kjære, ja, elskverdig. Også vår seng er grønn.
Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant. Also, our bed is green.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig; og vår seng er grønn. Elskeren
Se, du er vakker, min kjære, ja, skjønn, Vår seng er grønn,
Se, du er vakker, min elskling, og en glede; vår seng er grønn.
O how fayre art thou (my beloued) how well fauored art thou? Oure bed is decte with floures,
My welbeloued, beholde, thou art faire and pleasant: also our bed is greene:
O howe fayre art thou my beloued, howe well fauoured art thou? Our bed is dect with flowres,
Behold, thou [art] fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed [is] green.
Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; And our couch is verdant. Lover
Lo, thou `art' fair, my love, yea, pleasant, Yea, our couch `is' green,
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: Also our couch is green.
See, you are fair, my loved one, and a pleasure; our bed is green.
Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; and our couch is verdant. Lover
The Beloved to Her Lover: Oh, how handsome you are, my lover! Oh, how delightful you are! The lush foliage is our canopied bed;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Min elskede er for meg som en myrraklase som hviler mellom mine bryst.
14Min elskede er for meg som en klynge hennablomster i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
17Vårt hus' bjelker er sedrer, våre takstolper er sypresser.
5Ditt hode er som Karmel, og håret ditt lik purpur; kongen er fanget i de løse lokker.
6Hvor skjønn og behagelig er du, min elskede, for nytelse!
7Din barm er som en palme, og dine bryster som dens fruktklaser.
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker; øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som går nedover Gilead-fjellet.
6Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
7Du er helt vakker, min elskede; det er ingen feil ved deg.
8Kom med meg fra Libanon, bruden min, med meg fra Libanon: Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehi, fra leopardfjellene.
9Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, bruden min! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine oljer er bedre enn alle slags krydder!
8Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
1Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2Min elskede har gått ned til hagen sin, til bedene med krydderurter, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min; han beiter sin flokk blant liljene.
4Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
13Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
14Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15Du er en kilde i hagene, en brønn med levende vann, og rennende bekker fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind; og kom, du sørvind; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og spise av sine dyrebare frukter.
3Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min kjære blant sønnene. Med glede sitter jeg i hans skygge, og hans frukt er søt for min gane.
4Han førte meg til gjestebudshallen, og hans banner over meg var kjærlighet.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og gjet dine små ved gjeterens telt.
9Med en hoppe i faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.
16Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.
17Inntil dagen blir sval, og skyggene flyr bort, vend om, min kjære, vær lik en gasell eller en ung hjort på fjellene i Bether.
13Du som bor i hagene, vennene lytter etter din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
10Min elskede er lys og rød, den ypperste blant ti tusen.
10Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
12La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinranken har fått knopper, om blomstringen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer: der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Mandraken sprer duft; og ved våre dører er allslags kostelige frukter, både nye og gamle, som jeg har spart for deg, min elskede.
4Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
17Jeg har parfymert min seng med myrra, aloe og kanel.
18Kom, la oss mettes med kjærlighet til morgenen, la oss oppmuntre oss med kjærligheter.
12En lukket hage er min søster, bruden min; en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine greiner er en frukthage av granatepler, med dyrebare frukter; hennabusker med nardusplanter,
16Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
10Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?