Høysangen 5:8
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere innstendig, dere Jerusalems døtre! Hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, daughters of Jerusalem, if you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min kjære, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! om I finde min Kjæreste, hvad skulle I forkynde ham? —at jeg er syg af Kjærlighed.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if you find my beloved, that you tell him I am lovesick.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede – hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet!
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
I adjure{H7650} you, O daughters{H1323} of Jerusalem,{H3389} If ye find{H4672} my beloved,{H1730} That ye tell{H5046} him, that I am sick{H2470} from love.{H160}
I charge{H7650}{(H8689)} you, O daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}, if ye find{H4672}{(H8799)} my beloved{H1730}, that ye tell{H5046}{(H8686)} him, that I am sick{H2470}{(H8802)} of love{H160}.
I charge you therfore (o ye doughters of Ierusalem) yf ye fynde my beloued, that ye tell him, how that I am sick for loue.
I charge you, O daughters of Ierusalem, if you finde my welbeloued, that you tell him that I am sicke of loue.
I charge you therfore O ye daughters of Hierusalem, yf ye fynde my beloued, that ye tell hym howe that I am sicke for loue.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I [am] sick of love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, That you tell him that I am faint with love. Friends
I have adjured you, daughters of Jerusalem, If ye find my beloved -- What do ye tell him? that I `am' sick with love!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I say to you, O daughters of Jerusalem, if you see my loved one, what will you say to him? That I am overcome with love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, that you tell him that I am faint with love. Friends
The Triumph of Love: The Beloved Praises Her LoverThe Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem– If you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
10 Min elskede er lys og rød, den ypperste blant ti tusen.
1 Om natten, på mitt leie, lette jeg etter han som min sjel elsker; jeg lette, men fant ham ikke.
2 Jeg sa: Jeg vil stå opp nå, gå omkring i byen; på gatene og på de åpne områdene vil jeg søke han som min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
3 Vekterne som går omkring i byen fant meg. Jeg spurte: Har dere sett han som min sjel elsker?
4 Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
5 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
6 Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
5 Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken, lenende seg på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun som brakte deg til verden.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm; for kjærligheten er sterk som døden, sjalusi er grusom som dødsriket; dens glør er en ilds glør, en flamme fra Herren.
5 Støtt meg med rosinkaker, frisk meg opp med epler; for jeg er syk av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
8 Det er min kjære stemme! Se, han kommer hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort; se, han står bak vår vegg, han ser inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
6 Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
7 Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
1 Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2 Min elskede har gått ned til hagen sin, til bedene med krydderurter, for å beite i hagene og samle liljer.
3 Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min; han beiter sin flokk blant liljene.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og gjet dine små ved gjeterens telt.
9 Med en hoppe i faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.
10 Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
1 Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
2 Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
3 Jeg har tatt av meg kappen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter; hvordan skal jeg tilsmusse dem?
16 Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter etter din stemme; la meg få høre den.
14 Skynd deg, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
9 Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, bruden min! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine oljer er bedre enn alle slags krydder!
4 Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6 Hvor skjønn og behagelig er du, min elskede, for nytelse!
13 Min elskede er for meg som en myrraklase som hviler mellom mine bryst.
14 Min elskede er for meg som en klynge hennablomster i En-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
14 Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1 Å, om du var som min bror, som har diet ved min mors bryst! Når jeg da møtte deg ute, kunne jeg kysse deg, og ingen ville forakte meg.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinranken har fått knopper, om blomstringen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer: der vil jeg gi deg min kjærlighet.
2 Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant døtrene.
6 Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
10 Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han gjeter blant liljene.