Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg noen vedskånker, så jeg kan gå inn og lage det til for meg og min sønn. Vi skal spise det, og så dø.
Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.
Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
Men hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage dette til meg og min sønn. Vi skal spise det, og så skal vi dø.'
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og min sønn, for vi skal spise det og deretter dø.»
But she replied, "As the LORD your God lives, I have nothing baked. I only have a handful of flour in a jar and a little oil in a jug. I am gathering a couple of sticks to go and prepare it for myself and my son so we may eat it and then die."
Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'
Men hun sagde: (Saa vist som) Herren din Gud lever, jeg har ikke en Kage, uden en Haandfuld Meel i en Krukke og lidet Olie i et Kruus; og see, jeg sanker to Træer og gaaer ind og vil lave det til mig og til min Søn, at vi maae æde det og døe.
And she said, As the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, har jeg ingen kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Nå samler jeg et par vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og sønnen min, så vi kan spise det og deretter dø.
And she said, As the LORD your God lives, I do not have a cake, but only a handful of meal in a barrel, and a little oil in a jar: and behold, I am gathering two sticks, that I may go in and prepare it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she said, As the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og en liten skvett olje i muggen. Jeg sanker nå et par vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.
Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Se, jeg henter noen vedpinner og går hjem for å lage det til meg og min sønn. Så skal vi spise det og deretter dø.'
Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
And she said,{H559} As Jehovah{H3068} thy God{H430} liveth,{H2416} I have{H3426} not a cake,{H4580} but a handful{H4393} of meal{H7058} in the jar,{H3537} and a little{H4592} oil{H8081} in the cruse:{H6835} and, behold, I am gathering{H7197} two{H8147} sticks,{H6086} that I may go in{H935} and dress{H6213} it for me and my son,{H1121} that we may eat{H398} it, and die.{H4191}
And she said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} thy God{H430} liveth{H2416}, I have{H3426} not a cake{H4580}, but an handful{H4393}{H3709} of meal{H7058} in a barrel{H3537}, and a little{H4592} oil{H8081} in a cruse{H6835}: and, behold, I am gathering{H7197}{(H8781)} two{H8147} sticks{H6086}, that I may go in{H935}{(H8804)} and dress{H6213}{(H8804)} it for me and my son{H1121}, that we may eat{H398}{(H8804)} it, and die{H4191}{(H8804)}.
She sayde: As truly as the LORDE yi God lyueth, I haue no bred, but an handfull of floure in a pitcher, & a curtesy oyle in a cruse: and beholde, I haue gathered vp one or two stickes, & wyll go and prepare it for me and my sonne, that we maye eate and dye.
And shee sayde, As the Lorde thy God liueth, I haue not a cake, but euen an handfull of meale in a barrel, and a litle oyle in a cruse: and behold, I am gathering a fewe stickes for to go in, and dresse it for me and my sonne, that we may eate it, and dye.
She sayde: As the Lorde thy God lyueth, I haue no bread redy, but euen an handful of meale in a barrel, & a litle oyle in a cruse: And beholde, I am gathering two stickes, for to go in and dresse it for me and my sonne, that we may eate it, and dye.
And she said, [As] the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I [am] gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
She said, As Yahweh your God lives, I don't have a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the jar: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and bake it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she saith, `Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but the fulness of the hand of meal in a pitcher, and a little oil in a dish; and lo, I am gathering two sticks, and have gone in and prepared it for myself, and for my son, and we have eaten it -- and died.'
And she said, As Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she said, As Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
She said, "As Yahweh your God lives, I don't have a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the jar. Behold, I am gathering two sticks, that I may go in and bake it for me and my son, that we may eat it, and die."
She said,“As certainly as the LORD your God lives, I have no food, except for a handful of flour in a jar and a little olive oil in a jug. Right now I am gathering a couple of sticks for a fire. Then I’m going home to make one final meal for my son and myself. After we have eaten that, we will die of starvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle noe før den dagen Herren sender regn over jorden.
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun, han og hennes familie hadde mat i lang tid.
16 Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
17 En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
8 Så kom Herrens ord til ham og sa:
9 Stå opp og dra til Sarepta i Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for mat til deg.
10 Han sto opp og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne: Kan du hente litt vann til meg i et kar så jeg kan drikke?
11 Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
1 En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
2 Elisa sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»
5 Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De ga henne kannene, og hun helte olje i dem.
6 Da alle kannene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en kanne til.» Men han svarte: «Det er ingen flere igjen.» Da stanset oljen å flomme.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
28 Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29 Så kokte vi min sønn, og vi spiste. Neste dag sa jeg til henne: Nå skal du gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt ham bort.
40 De helte opp suppen til mennene. Mens de spiste, ropte de: «Mannen av Gud, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise det.
41 Men han sa: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Server det til folket.» Da var det ingenting farlig i gryten.
42 En mann fra Baal-salisa kom med en førstegrødeoffer til Guds mann, tjue byggbrød og ny høst i posen sin. Elisa sa: «Gi det til folket så de kan spise.»
43 Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn?» Men han svarte: «Gi det til folket, for Herren sier: De skal spise og få til overs.»
44 Han satte det foran dem, de spiste og fikk til overs, akkurat som Herren hadde sagt.
12 Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
13 Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, ga det til moren og sa: Se, din sønn lever.
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
1 Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
6 Han så opp og så ved sitt hode en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg igjen.
30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
4 for da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre av dem og skjulte dem i en hule, femti og femti, og forsynte dem med brød og vann.)
23 La dem nå gi oss to okser; de skal ta den ene for seg selv og kutte den opp og legge den på veden uten å sette ild under den; jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild under den.
1 Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2 Så kom Herrens ord til ham og sa:
1 Elisha sa: Hør Herrens ord: Herren sier, i morgen på denne tiden vil en melmåltid bli solgt for en sjekel og to mål bygg for en sjekel på torget i Samaria.
38 Elisa dro tilbake til Gilgal, hvor det var matmangel i landet, og profetsønnene satt foran ham. Han sa til sin tjener: «Sett den store gryten på ilden og lag suppe til profetsønnene.»
4 Drikk av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.
6 Ravnene kom med brød om morgenen og kjøtt om kvelden. Og han drakk av bekken.
25 Sannelig, jeg sier dere, det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet;
11 Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
15 Da sa han til ham: Kom med meg hjem og spis.
23 Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 Og kvinnen hadde hjemme en kalv, fedet for slakt; og den slaktet hun straks; og hun tok mel og laget usyret brød.
17 Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
26 Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
8 Så sto han opp, spiste og drakk, og med den styrken fra maten gikk han førti dager og netter til Horeb, Guds berg.
3 Og ta med ti kaker, noen tørre kaker og en krukke honning til ham. Han vil gi deg ord om hva som skal skje med barnet.