1 Samuelsbok 21:7
En mann blant Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren; han het Doeg, en edomitt, den sterkeste blant Sauls løpere.
En mann blant Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren; han het Doeg, en edomitt, den sterkeste blant Sauls løpere.
Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens ansikt; han het Doeg, en edomitt, og han var øverst blant Sauls gjetere.
Så ga presten ham det hellige brødet; for der fantes ikke annet brød enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen de ble tatt bort.
Da ga presten ham det hellige brødet; for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen de ble tatt bort.
Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke annet brød enn skuebrødene som var blitt tatt bort fra Herrens nærvær, for å legge ut varmt brød samme dag som de ble tatt bort.
Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens skyld, og hans navn var Doeg, edomitten, den øverste blant de hyrdene som tilhørte Saul.
Nå var det en mann av Sauls tjenere som var til stede den dagen, og som var i nærheten av Herren; hans navn var Doeg, edomitten, den fremste av hyrdene som tilhørte Saul.
Men det var en mann blant Sauls tjenere som samme dag oppholdt seg foran Herrens ansikt. Hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
Så presten ga ham hellig brød, for der var ikke annet brød enn skuebrødet, som var blitt tatt bort for å legge fram friskt brød på Herrens foran på den dagen det ble tatt bort.
Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens skyld. Navnet hans var Doeg, en edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Den dagen var også en mann blant Saul sine tjenere til stede, som var under HERRENS vokting; navnet hans var Doeg, en edomitt, og han var den fremste av Saul sine hyrder.
Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens skyld. Navnet hans var Doeg, en edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Presten ga ham hellig brød, siden det ikke var noe annet brød der enn skuebrødet som hadde blitt fjernet fra Herrens nærhet for å bli lagt fram som varmt brød den dagen det ble tatt bort.
So the priest gave him the holy bread, since there was no bread there except the bread of the Presence that had been removed from before the Lord and replaced by hot bread on the day it was taken away.
Presten ga ham derfor det hellige brødet, for det var ikke noe annet brød der, enn skuebrødene som var blitt fjernet fra Herrens nærvær for å legge fram varmt brød på den dagen det ble tatt bort.
Men der var en Mand af Sauls Tjenere paa den samme Dag, som opholdtes for Herrens Ansigt, og hans Navn var Doeg, en Edomiter, den mægtigste af Sauls Hyrder.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before the LORD; and his name was Doeg, an Edomite, the chiefest of the herdmen that belonged to Saul.
Den dagen var det en av Sauls tjenere der som var holdt tilbake for Herrens skyld; han het Doeg og var edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before the LORD; and his name was Doeg, an Edomite, the chief of the herdsmen that belonged to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before the LORD; and his name was Doeg, an Edomite, the chiefest of the herdmen that belonged to Saul.
Den dagen var det en av Sauls tjenere der, holdt tilbake foran Herren; han het Doeg fra Edom, og var den beste av Sauls gjeter.
Den dagen var det en mann av Sauls tjenere der som var holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg edomitten, hovedmannen for Sauls hyrder.
Den dagen var det en tjener av Saul der, holdt tilbake for Herrens skyld, og hans navn var Doeg, edomitten, overhodet for Sauls gjetere.
Now a certain man{H376} of the servants{H5650} of Saul{H7586} was there that day,{H3117} detained{H6113} before{H6440} Jehovah;{H3068} and his name{H8034} was Doeg{H1673} the Edomite,{H130} the chiefest{H47} of the herdsmen{H7462} that belonged to Saul.{H7586}
Now a certain man{H376} of the servants{H5650} of Saul{H7586} was there that day{H3117}, detained{H6113}{(H8737)} before{H6440} the LORD{H3068}; and his name{H8034} was Doeg{H1673}, an Edomite{H130}, the chiefest{H47} of the herdmen{H7462}{(H8802)} that belonged to Saul{H7586}.
But the same daye was there a man sparred in before the LORDE, one of Sauls seruauntes, named Doeg an Edomite, ye mightiest amonge Sauls hyrdmen.
(And there was the same day one of the seruants of Saul abiding before the Lorde, named Doeg the Edomite, the chiefest of Sauls heardmen)
(And there was there the same day a certaine man, of the seruautes of Saul, abyding before ye Lord, named Doeg, an Edomite, the chiefest of Sauls heardmen.)
Now a certain man of the servants of Saul [was] there that day, detained before the LORD; and his name [was] Doeg, an Edomite, the chiefest of the herdmen that [belonged] to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Yahweh; and his name was Doeg the Edomite, the best of the herdsmen who belonged to Saul.
And there `is' a man of the servants of Saul on that day detained before Jehovah, and his name `is' Doeg the Edomite, chief of the shepherds whom Saul hath.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Jehovah; and his name was Doeg the Edomite, the chiefest of the herdsmen that belonged to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Jehovah; and his name was Doeg the Edomite, the chiefest of the herdsmen that belonged to Saul.
Now a certain man of the servants of Saul was there that day, detained before Yahweh; and his name was Doeg the Edomite, the best of the herdsmen who belonged to Saul.
(One of Saul’s servants was there that day, detained before the LORD. His name was Doeg the Edomite, who was in charge of Saul’s shepherds.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Saul fikk høre at David var blitt sett, og mennene som var med ham. Saul satt da i Gibea under treet på høyden, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto omkring ham.
7 Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
9 Da svarte Doeg, edomitten, som sto med Sauls tjenere: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, Ahitubs sønn.
10 Han spurte Herren for ham, ga ham mat, og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, presten, Ahitubs sønn, og etter hele hans fars hus, prestene i Nob, og de kom alle til kongen.
12 Saul sa: Hør etter, du Ahitubs sønn! Og han svarte: Her er jeg, min herre.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
14 Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er så tro som David, kongens svigersønn, leder for dine krigere, og har ære i ditt hus?
21 Han fortalte David hvordan Saul hadde drept Herrens prester.
22 David sa til Abiatar: Jeg visste den dagen Doeg, edomitten, var der, at han ville fortelle det til Saul. Jeg er ansvarlig for alle i din fars hus.
17 Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
18 Da sa kongen til Doeg: Du skal drepe prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar efod.
19 Han slo også ned Nob, prestenes by, med sverd: menn og kvinner, barn og spedbarn, og storfe, esler og sauer.
6 Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke annet brød der enn det hellige brødet som var blitt tatt bort fra Herrens nærvær, så nytt brød kunne legges der på dagen det ble tatt bort.
1 Da kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med deg?
2 David svarte presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: Ikke si noe til noen om saken jeg sender deg ut på, og de instruksene jeg har gitt deg. Et bestemt sted er fastsatt der de unge mennene skal møte meg.
8 David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
9 Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
11 Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Sa de ikke i sine danser: Saul har slått tusener, og David titusener?
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
58 Og Saul spurte ham: Unge mann, hvem er din far? David svarte: Jeg er sønn av din tjener, Isai fra Betlehem.
12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Judea, som het Isai og hadde åtte sønner; han var en gammel mann i Sauls dager, langt oppe i årene.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
3 Så tok Saul tre tusen av de beste mennene i hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene til steinbukkene.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
18 Saul sa derfor til sine tjenere: Finn meg en mann som er dyktig til å spille, og la ham komme til meg.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11 Vil Saul virkelig komme, som de har sagt til meg? Herre, Israels Gud, hør din tjener og si om dette er sant. Og Herren sa: Han vil komme.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
7 Israelsfolket ble beseiret av Davids tjenere, og det ble et stort blodbad den dagen, med tjue tusen menn fallt med sverdet.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
34 Men David sa til Saul: Din tjener har vært gjeter for sin fars sauer; og hvis en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
1 Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra å ha ødelagt amalekittene, var han i Siklag i to dager;
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne i uorden og jord på hodet. Da han kom til David, falt han ned på jorden for å vise ham ære.
6 La syv menn fra hans familie bli overgitt til oss, så vi kan henrette dem ved å henge dem for Herren i Gibeon, på Herrens fjell. Kongen sa: Jeg skal gi dem til dere.
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.
27 Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
7 Så nå, si til min tjener David: Herren, hærskarenes Gud, sier, Jeg tok deg fra markene, fra å gjete sauer, for at du skulle være en hersker over mitt folk Israel;
7 Og Saul fikk beskjed om at David var kommet til Ke'ila. Da sa Saul: Gud har gitt ham i mine hender, for han har gått inn i en by med porter og bommer, og stengt seg inne.
3 Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte lederne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i et eller to år? Jeg har ikke sett noe galt hos ham fra han kom til meg og til nå.
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
1 Derfra dro David opp og skjulte seg på det sikre stedet En-Gedi.