4Så ga Israels barn opp den avgudsdyrkelsen av Baal og Astarte, og de tilba bare Herren.
5Så sa Samuel: La hele Israel samle seg i Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.
6Så samlet de seg i Mispa, og øste ut vann og helte det ut for Herren, og de fastet den dagen og sa: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel var dommer over Israels barn i Mispa.
7Da filistrene fikk høre at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og Israels barn, da de hørte det, ble meget redde.
8Og Israels barn sa til Samuel: Fortsett å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
9Og Samuel tok et ungt lam og ofret det brent for Herren. Og Samuel bad til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å angripe Israel; men Herrens torden slo dem med frykt den dagen, og de trakk seg tilbake for Israel.
11Og Israels menn dro ut fra Mispa og forfulgte filistrene og slo dem til de kom under Bet-Kar.
12Så tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Jeshana; han kalte den Eben-Eser og sa: Til nå har Herren hjulpet oss.
13Så ble filistrene overvunnet, og kom ikke mer inn i Israels land; og alle Samuels dager var Herrens hånd mot filistrene.
14Byene som filistrene hadde tatt, ble gitt tilbake til Israel, fra Ekron til Gat, og hele området omkring ble gjort fritt fra filistrenes makt. Og det var fred mellom Israel og amorittene.
15Samuel var dommer over Israel alle sine dager.