1 Samuelsbok 9:26
Og ved daggry sa Samuel til Saul på taket: Stå opp så jeg kan sende deg av sted. Så Saul stod opp, og han og Samuel gikk ut sammen.
Og ved daggry sa Samuel til Saul på taket: Stå opp så jeg kan sende deg av sted. Så Saul stod opp, og han og Samuel gikk ut sammen.
De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel, ut av huset.
De sto tidlig opp. Ved soloppgang ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Reis deg, så vil jeg sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de gikk ut, begge to, han og Samuel, ut på gaten.
De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
Tidlig neste morgen ropte Samuel til Saul fra taket: 'Stå opp, så skal jeg sende deg videre.' Saul stod opp, og de to, han og Samuel, gikk ut sammen.
De sto opp tidlig: Ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket, og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de to gikk ut sammen, han og Samuel.
Og de stod opp tidlig; og det skjedde ved daggry, at Samuel kalte Saul til taket av huset, og sa: "Stå opp, så jeg kan sende deg bort." Og Saul sto opp, og de gikk begge to, han og Samuel, ut.
Tidlig om morgenen, ved daggry, ropte Samuel opp til Saul på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
De sto opp tidlig, og ved morgengry kalte Samuel til Saul oppe på taket: "Reis deg, så jeg kan sende deg på vei." Og Saul sto opp, og de gikk begge ut, både han og Samuel.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul til toppen av huset og sa: 'Kom opp, så jeg kan sende deg av gårde.' Saul sto da opp, og sammen dro han og Samuel ut.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så vil jeg følge deg på din vei.' Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
They got up early, and at the break of dawn, Samuel called to Saul on the roof, saying, "Get up, and I will send you on your way." So Saul got up, and both he and Samuel went outside together.
De sto opp tidlig, og ved morgengrydde kalte Samuel Saul opp til hustaket og sa: «Stå opp, så skal jeg sende deg hjem.» Saul reiste seg, og de gikk ut sammen, både han og Samuel.
Og de stode tidlig op, og det skede, der Morgenrøden gik op, da kaldte Samuel Saul op paa Taget og sagde: Staa op, saa vil jeg lade dig fare; og Saul stod op, og de udgik begge, han og Samuel, udenfor.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på hustaket og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og begge, han og Samuel, gikk ut sammen.
And they arose early: and it happened about the break of day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send you away. And Saul arose, and both of them, he and Samuel, went out.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
De sto opp tidlig, og mot morgengryet ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av gårde. Saul sto opp, og de gikk ut, han og Samuel, ut på veien.
De sto tidlig opp, og ved morgengry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så jeg kan sende deg på vei.' Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel.
Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
And they rose vp early on the morow. And whan the mornynge sprynge arose, Samuel called Saul in the chamber, and sayde: Vp, yt I maye sende the thy waye. And Saul gat him vp: & they both wete forth together, he and Samuel.
And when they arose early about ye spring of the day, Samuel called Saul to the top of the house, saying, Vp, that I may send thee away; Saul arose, and they went out, both he, & Samuel.
And when they arose earely about the spring of the day, Samuel called Saul vpon the toppe of the house, saying: Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out, both he and Samuel.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called Saul to the top of the house, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
They arose early: and it happened about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, Up, that I may send you away. Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
And they rise early, and it cometh to pass, at the ascending of the dawn, that Samuel calleth unto Saul, on the roof, saying, `Rise, and I send thee away;' and Saul riseth, and they go out, both of them -- he and Samuel, without.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
And they arose early: and it came to pass about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, Up, that I may send thee away. And Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
They arose early: and it happened about the spring of the day, that Samuel called to Saul on the housetop, saying, "Get up, that I may send you away." Saul arose, and they went out both of them, he and Samuel, abroad.
They got up at dawn and Samuel called to Saul on the roof,“Get up, so I can send you on your way.” So Saul got up and the two of them– he and Samuel– went outside.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da tok Samuel Saul og hans tjener inn i gjesterommet og satte dem på hedersplassen blant alle gjestene som var der, omkring tretti personer.
23Og Samuel sa til kokken: Gi meg den delen som jeg ga deg ordre om å holde til side.
24Og kokken tok opp låret med fetthalen på det, og satte det foran Saul. Og Samuel sa: Dette er delen som har blitt holdt til deg: ta det som din del av festen; fordi det har blitt holdt til deg til rett tid og til gjestene var til stede. Så den dagen spiste Saul med Samuel.
25Og når de hadde kommet ned fra det høye stedet til byen, hvor en seng var gjort klar for Saul, gikk han for å hvile.
12Og tidlig om morgenen sto han opp for å møte Saul. Men Samuel fikk beskjed om at Saul hadde vært i Karmel, hvor han hadde reist et monument for seg selv, og derfra hadde han gått ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul: Måtte Herrens velsignelse være med deg! Jeg har gjort som Herren befalte.
27Og på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Gi din tjener ordre om å gå foran oss, (så han gikk,) men du bli her, slik at jeg kan gi deg Guds ord.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere se ham med en gang, før han går opp til det høye stedet for festen: folket venter på hans velsignelse før de begynner festen, og etter det vil gjestene delta. Så gå opp nå, og dere vil se ham.
14Så de gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, møtte Samuel dem på vei til det høye stedet.
15Dagen før Saul kom, hadde Guds ord kommet til Samuel, og det sa:
16I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og over ham skal du helle hellig olje, gjøre ham til hersker over mitt folk Israel, og han vil frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folks sorg, hvis rop har nådd meg.
17Og da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Dette er mannen jeg har fortalt deg om! Det er han som skal ha myndighet over mitt folk.
18Da gikk Saul frem til Samuel i byporten og sa: Vær så snill å veilede meg til seerens hus.
19Da sa Samuel til Saul: Jeg er seeren; gå opp foran meg til det høye stedet og spis med meg i dag: og i morgen vil jeg la deg gå, etter å ha fortalt deg alle hemmelighetene i ditt hjerte.
10Så stå tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som er med deg, og dra til det stedet jeg har gitt deg, med et rent hjerte, for du er god i mine øyne. Men dra av sted så snart det blir lys.
11David og mennene hans sto tidlig opp om morgenen for å dra tilbake til filisternes land. Mens filisterne dro opp til Jisre’el.
1Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå til Herrens ord.
10Da brennofferet var fullført, kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og velsigne ham.
11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket forlot meg, og du ikke var kommet til fastsatt tid, og filisterne samlet seg i Mikmas,
10Da sa Saul til tjeneren sin: Du har talt godt; kom, la oss gå. Så de gikk til byen der Guds mannen var.
11Og da de gikk opp mot byen, så de noen unge jenter som gikk ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her?
15Så dro Samuel opp fra Gilgal, og resten av folket fulgte Saul opp imot krigerne. De dro fra Gilgal til Gibea i Benjamins land, og Saul telte folkene som var med ham, omtrent seks hundre menn.
14Og han sa til henne: Hvordan ser han ut? Og hun sa: Det er en gammel mann som stiger opp iført en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og æret ham.
15Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
34Samuel dro deretter til Rama, og Saul gikk hjem til sitt hus i Gibea, Sauls by.
5Og da de var kommet til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss gå tilbake, ellers kan min far slutte å bry seg om eslene og bli urolig for oss.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! La meg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Saul svarte: Si det!
15Samuel ble liggende til det ble morgen, da han åpnet dørene til Guds hus. Men han fryktet for å fortelle Eli om sin visjon.
13Så gikk han bort fra profetene og kom hjem.
23Så skyndte de seg og hentet ham, og da han sto blant folket, var han en hode høyere enn noen av dem.
22Da dro han selv til Rama, og kom til den store vannkilden i Seku; og spurte folkene, hvor er Samuel og David? En sa, de er i Naiot i Rama.
23Og han gikk videre derfra til Naiot i Rama: Og Guds ånd kom over ham, og han oppførte seg som en profet, helt til han kom til Naiot i Rama.
24Og han tok av seg klærne, og oppførte seg som en profet foran Samuel, og falt ned, og lå uten klær, hele den dagen og natten. Dette er grunnen til ordtaket: Er også Saul blant profetene?
20Og Saul sendte menn for å ta David; men da de så gruppen av profeter i arbeid med Samuel som deres leder, kom Guds ånd over Sauls menn, og de ble som profeter.
2Og Samuel sa: Hvordan kan jeg dra dit? Hvis Saul hører om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en ung kvige og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
9Og det skjedde at da han dro bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene skjedde den dagen.
10Da de kom til Gibeah, møtte han en flokk profeter; Guds ånd kom over ham med kraft, og han sluttet seg til dem som en av profetene.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset; da helte profeten oljen på hans hode og sa til ham: Herren, Israels Gud, sier: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
20David stod tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med det han skulle, og dro avgårde som Isai hadde sagt; han kom til linjene der vognene sto, idet hæren gjorde seg klar til strid med krigsrop.
5Og David reiste seg og kom til stedet hvor Sauls leir var. David så det stedet der Saul sov med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folkets leir var omkring ham.
11Da sa kvinnen: Hvem skal jeg la se komme opp for deg? Og han sa: La Samuel stige opp for meg.
12Og da kvinnen så at det var Saul, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du brukt bedrag mot meg? For du er Saul.
11Og Herren sa til ham: Reis deg og gå til gaten som kalles Rett, og let i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for han ber.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne om natten og ødelegge dem til morgenen kommer. Gjør det som synes riktig for deg, sa folket. Da sa presten: La oss nærme oss Gud.
46Saul holdt opp med å forfølge filisterne, og de dro hjem.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
9Eli sa til Samuel: Gå og legg deg; hvis stemmen roper igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg igjen.
25Og hun satte det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort samme natt.
15Saul sendte mennene for å se David, og sa: Ikke kom tilbake uten ham, ta ham i sengen, så jeg kan ta livet av ham.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner døde på Gilboafjellet.