2 Krønikebok 6:29
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
what prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man,{H120} or by all thy people{H5971} Israel,{H3478} who shall know{H3045} every man{H376} his own plague{H5061} and his own sorrow,{H4341} and shall spread forth{H6566} his hands{H3709} toward this house:{H1004}
Then what prayer{H8605} or what supplication{H8467} soever shall be made of any man{H120}, or of all thy people{H5971} Israel{H3478}, when every one{H376} shall know{H3045}{(H8799)} his own sore{H5061} and his own grief{H4341}, and shall spread forth{H6566}{(H8804)} his hands{H3709} in this house{H1004}:
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Når ditt folk Israel blir beseiret i krig, på grunn av sin synd mot deg; hvis de igjen vender seg til deg, ærer ditt navn, ber til deg og ber om din nåde i dette huset:
34 Så lytt i himmelen, og la ditt folk Israels synd bli tilgitt, og før dem tilbake inn i landet som du ga deres fedre.
35 Når himmelen er lukket og det ikke er noen regn, på grunn av deres synd mot deg; hvis de ber med ansiktene vendt mot dette stedet, ærer ditt navn og vender bort fra sin synd når du sender trøbbel over dem:
36 Så lytt i himmelen, slik at din tjeners og ditt folk Israels synd kan bli tilgitt, når du gir dem kunnskap om den gode vei de skal gå på; og send regn på ditt land som du har gitt ditt folk som deres arv.
37 Hvis det ikke er mat i landet, eller hvis det er sykdom, eller hvis avlingene på jorden er skadet av hete eller vann, gresshopper eller orm; hvis byene deres er sperret inne av angripere; hva enn trøbbelet måtte være, hvilken som helst sykdom:
38 Hvilken som helst bønn eller forespørsel om din nåde som blir gjort av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, uansett hva hans trøbbel måtte være, hvis hans hender er strukket ut mot dette huset:
39 Lytt i himmelen, din bolig, handle barmhjertig; og gi til hver mann hvis hemmelige hjerte er kjent av deg, belønning for alle hans veier; for du, og du alene, kjenner hjertene til alle menneskets barn:
24 Hvis ditt folk Israel blir beseiret i krig på grunn av sin synd mot deg, men de vender seg til deg, priser ditt navn og ber om nåde i dette huset,
25 så hør fra himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
26 Når himmelen lukkes og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men de vender seg mot dette stedet, priser ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27 så hør fra himmelen, tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, vis dem den gode vei de skal gå, og send regn over ditt land, som du har gitt ditt folk som arv.
28 Når det er hungersnød i landet, når det er pest, når kornet ødelegges av hete eller sopp, når grasopper eller larver kommer, når deres byer beleires av fiender, eller hvilken som helst annen plage eller sykdom,
30 hør da fra himmelen, fra din bolig, tilgi og belønn hver mann etter hans gjerninger, for du kjenner hvert menneskes hjerte, (for du alene kjenner menneskehjertets innersta tanker)
37 men hvis de angrer i fangenskapens land, vender seg til deg og sier: Vi har syndet, vi har handlet galt og gjort ondt,
38 når de med hele sitt hjerte og sinn omvender seg i fangenskapens land, og vender sine bønner mot sitt land, som du ga deres fedre, og mot byen du har utvalgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og bønnerop, og vis dem nåde, tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnene på dette stedet.
19 Likevel, vend ditt hjerte til din tjeners bønn og bønnebegjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen din tjener ber foran deg,
20 så dine øyne kan være åpne dag og natt over dette huset, over stedet hvor du har sagt du vil sette ditt navn; for å høre bønnen som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
21 Hør også bønner fra din tjener og ditt folk Israel når de ber, vendt mot dette stedet; hør fra himmelen, din bolig, og vis nåde.
22 Hvis en mann synder mot sin neste, og han må sverge og kommer for ditt alter for å sverge i dette huset,
28 Likevel, la ditt hjerte vende seg til din tjeners bønn, Herre Gud, og til hans bønn om nåde; lytt til ropet og bønnen som din tjener sender opp til deg denne dagen;
29 Måtte dine øyne være åpne over dette huset dag og natt, til dette stedet hvor du har sagt: Mitt navn skal være der; høre bønnen som din tjener kan gjøre når han vender seg mot dette stedet.
30 Lytt til bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, når de ber, vendt mot dette stedet; gi øre i himmelen, din bolig, og hør, vis nåde.
31 Hvis en mann gjør urett mot sin nabo, og må avlegge en ed, og kommer foran ditt alter for å avlegge eden i dette huset:
9 Hvis det kommer ulykker over oss, enten det er sverd, straff, sykdom eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil redde oss.
32 Likeledes også for utlendingen, som ikke tilhører ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld, for ditt navn er stort, din sterke hånd og utstrakte arm, når han kommer for å be, vendt mot dette huset,
33 da hør fra himmelen, fra din bolig, og gi ham alt det han ber deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel, og vite at dette huset jeg har bygd, bærer ditt navn.
34 Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen og det huset jeg har bygd for ditt navn,
35 hør da fra himmelen deres bønn og bønnerop, og vis dem rettferdighet.
52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn om nåde og for ditt folk Israels bønn, og høre dem når deres rop kommer til deg.
13 Dersom jeg ved mitt ord lukker himmelen, så det ikke kommer regn, eller dersom jeg sender gresshopper over landet for å ødelegge det, eller dersom jeg sender sykdom over mitt folk;
14 Dersom mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd og gi landet liv igjen.
15 Nå vil mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnene som gjøres på dette stedet.
42 (For de vil høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm;) når han kommer for å be, vendt mot dette huset:
43 Lytt i himmelen, din bolig, og gi ham hans ønske, hva enn det måtte være; slik at alle jordens folk kan få kunnskap om ditt navn, tilbe deg som ditt folk Israel, og at de kan se at dette huset som jeg har bygd virkelig er kalt ved ditt navn.
44 Hvis ditt folk drar ut i krig mot sine angripere, ved hvilken vei du enn måtte sende dem, hvis de ber til Herren, vendt mot denne byen som er din, og til dette huset som jeg har bygd for ditt navn:
45 Hør i himmelen til deres bønn og deres rop om nåde, og se til at rett blir gjort mot dem.
47 Og hvis de kommer til besinnelse, i landet der de er fanger, og vender seg igjen til deg, roper ut i bønn til deg i det landet, og sier, Vi er syndere, vi har gjort urett, vi har gjort ondt;
48 Og med hele sitt hjerte og sjel vender seg igjen til deg, i landet til dem som tok dem som fanger, og ber til deg, vendt mot dette landet som du ga deres fedre, og til den byen som du tok til deg selv, og til huset som jeg bygde for ditt navn:
49 Da gi øre til deres bønn og deres rop i himmelen, din bolig, og se til at rett blir gjort mot dem;
6 La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg bringer frem for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot deg: virkelig, både jeg og min fars hus har syndet.
12 Så stilte han seg foran Herrens alter, i nærvær av hele Israel.
13 (For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og plassert den i den åpne plassen; der gikk han ned på kne for hele Israels menighet, løftet hendene mot himmelen.)
54 Da Salomo hadde avsluttet alle disse bønnene og forespørslene om nåde til Herren, reiste han seg fra kne, foran Herrens alter, hvor hans hender hadde vært rakt ut i bønn mot himmelen;
16 O Herre vår Gud, alt dette lager, som vi har gjort klart for byggingen av et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd og er ditt.
17 Og nå, hør, Å Gud, bønnen fra din tjener og hans bønn om nåde, og la ditt åsyn skinne over ditt hellige sted som ligger øde, for dine tjeneres skyld, Å Herre.
59 Og måtte disse mine ord, ordene i min bønn til Herren, være foran Herren vår Gud dag og natt, så han kan se at rettferdighet blir gjort mot hans tjener og hans folk Israel, dag for dag som vi har behov.
22 Da stilte Salomo seg framfor Herrens alter, alle Israels menn var til stede, og strakk hendene mot himmelen,
27 For du, Herre over hærskarene, Israels Gud, har klart sagt til din tjener: Jeg vil gjøre deg til en leder for en kongefamilie; og så har det kommet i din tjeners hjerte å be denne bønn til deg.