2 Kongebok 18:26
Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah sa da til Rab-Sjake: 'Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men tal ikke jødisk i folkets hørsel som står på muren.'
Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah sa da til Rab-Sjake: 'Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men tal ikke jødisk i folkets hørsel som står på muren.'
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Snakk, vi ber deg, arameisk til dine tjenere, for vi forstår det; tal ikke hebraisk med oss i folkets hør på muren.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsjake: 'Snakk til tjenestene dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk i folkets hørsel som står på muren.'
Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rabsake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk for folket på muren.
Eljakim, sønn av Hilkia, og Sebna og Joah sa til Rab-Sjake: «Snakk til dine tjenere på aramaisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebnah, and Joah said to the Rab-shakeh, "Please speak to your servants in Aramaic, since we understand it. Don’t speak to us in Hebrew in the hearing of the people on the wall."
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
Da sagde Eljakim, Hilkias Søn, og Sebna og Joah til Rabsake: Kjære, tal til dine Tjenere paa Syrisk, thi vi forstaae det, og tal ikke med os paa Jødisk for Folkets Øren, som er paa Muren.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rab-shakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that are on the wall.
Da sa Eliakim, Hoasas sønn, og Joah, til Rab-Sjake: «Vær så snill å snakke med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødenes språk i folkets høring som står på muren.»
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to Rabshakeh, Please speak to your servants in Aramaic, for we understand it, and do not speak with us in Hebrew in the hearing of the people on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that are on the wall.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: Vær så snill å tale til tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Og ikke tal til oss på hebraisk, i ørene til folket som er på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabshake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk, mens folket som er på muren hører det.
Then sayde Eliachim the sonne of Helchia & Sobna and Ioah vnto the chefe butler: Speake to thy seruauntes in the Syrias language, for we vnderstonde it, and speake not vnto vs in the Iewes speche before the eares of the people that are vpon the wall.
Then Eliakim the sonne of Hilkiah, and Shebnah, and Ioah said vnto Rabshakeh, Speake I pray thee, to thy seruants in the Aramites language, for we vnderstand it, and talke not with vs in the Iewes tongue, in the audience of the people that are on the wall.
And Eliakim the sonne of Helkia, and Sobna, & Ioah, sayde vnto Rabsakeh: Speake I pray thee to thy seruauntes in the Syrians language (for we vnderstande it) and talke not with vs in the Iewes tongue in the eares of this people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand [it]: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that [are] on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, to Rabshakeh, Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it: and don't speak with us in the Jews' language, in the ears of the people who are on the wall.
And Eliakim son of Hilkiah saith -- and Shebna, and Joah -- to the chief of the butlers, `Speak, we pray thee, unto thy servants `in' Aramaean, for we are understanding, and do not speak with us `in' Jewish, in the ears of the people who `are' on the wall.'
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, said to Rabshakeh, "Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it. Don't speak with us in the Jews' language, in the hearing of the people who are on the wall."
Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to the chief adviser,“Speak to your servants in Aramaic, for we understand it. Don’t speak with us in the Judahite dialect in the hearing of the people who are on the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Har jeg nå kommet for å ødelegge dette landet uten Herrens tillatelse? Det var Herren selv som sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eliakim, Sjebna og Joak til Rab-sjake: Vær så snill å snakke arameisk til dine tjenere, for vi forstår det, og bruk ikke jødenes språk slik at folket på muren hører det.
12Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
13Så reiste Rab-sjake seg og ropte med høy stemme på jødenes språk: Lytt til ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
14Dette sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke frelse dere.
27Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene til din herre eller til deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sin egen urin, sammen med dere, når byen blir beleiret?'
28Deretter sto Rab-Sjake frem og ropte med høy stemme på jødisk: 'Hør det store kongens, kongens av Assyria, ord!'
29Dette sier kongen: 'La dere ikke lure av Hiskia, for han kan ikke redde dere.'
21Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
22Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som hadde oppsyn med kongens hus, sammen med skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med klærne flaket som tegn på sorg, og ga ham en rapport om hva Rab-sjake hadde sagt.
36Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: 'Svar ham ikke.'
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som hadde ansvar for huset, og Sjebna skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historiografen, til Hiskia med sønderrevne klær, og rapporterte til ham hva Rab-Sjake hadde sagt.
17Deretter sendte kongen av Assyria Tartan, Rab-Saris og Rab-Sjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Og de dro opp og kom til Jerusalem, og stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til vaskerens mark.
18Og de sendte bud etter kongen, og Eljakim, sønn av Hilkia, som hadde overoppsynet med huset, kom ut til dem sammen med skriveren Sjebna og historieskriveren Joah, sønn av Asaf.
19Og Rab-Sjake sa til dem: 'Si nå til Hiskia: Dette sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?'
20Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
17Og han sendte også brev for å sette Herren, Israels Gud, i forlegenhet og for å si ondt mot ham ved å si: På samme måte som gudene til folkene i andre land ikke har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, vil heller ikke Hiskias Gud holde sitt folk trygge fra mine hender.
18Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen;
25Og har jeg nå dratt opp for å ødelegge dette land uten Herrens befaling? Det var Herren som sa til meg: 'Gå opp mot dette landet og ødelegg det.'
1Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, dro opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.
2Kongen av Assyria sendte Rab-sjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en sterk styrke, og han stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til vaskehuset.
3Eliakim, Hilkias sønn, som hadde oppsyn med kongens hus, og skriveren Sjebna, og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, gikk ut til ham.
4Rab-sjake sa til dem: Si nå til Hiskia, Dette er ordene til den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
5Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
4Kanskje vil Herren din Gud lytte til ordene fra Rabsake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ordene som er blitt sagt. Be derfor for resten av folket.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem (på den tiden var han stasjonert med hele hæren sin foran Lakisj) for å si til Hiskia og alle mennene av Juda i Jerusalem:
10Sankerib, kongen av Assyria, sier: Hva setter dere håpet deres til, som blir værende her i den befestede byen Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som har fått dere til å gjøre dette, og forårsaker deres død av mangel på mat og vann ved å si: Herren vår Gud vil frelse oss fra hendene til kongen av Assyria?
2Han sendte Eljakim, som hadde oppsyn med palasset, og skriveren Sebna og de fremste prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
3Og de sa til ham: Hiskia sier: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og skam; for barna er kommet til fødselsøyeblikket, men det er ingen kraft til å føde dem.
4Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for det han har sagt. Be derfor for resten av folket.
5Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har brukte til å håne meg.
15Herren, hærskarenes Herre, sier: Gå til denne personen i autoritet, Shebna, som er over huset; som har gjort seg selv et hvilested høyt oppe, og hugg ut et sted for seg selv i berget, og si:
16Vend øret til oss, Herre, og åpne dine øyne, Herre, og se; hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
16Og Jesaja sa til Hiskia, Hør Herrens ord.
5Så sa Jesaja til Hiskia, Lytt til ordet fra Herrens hærskarer:
17Herre, bøy ditt øre ned og hør, åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankeribs har sendt for å håne den levende Gud.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Herren sier, vær ikke redd for ordene som Assyrias konges tjenere har sagt for å håne meg.
14Så kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham, Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Og Hiskia sa, De kom fra et fjernt land, til og med fra Babylon.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham, Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia svarte, De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
10Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til Assyrias konges hånd.
8Da vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakis.
18Gi ikke akt på hva Hiskia sier når han forteller dere at Herren vil holde oss trygge. Har noen av gudene i de andre nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyria?
8Rabshake vendte tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde forlatt Lakisj.
6Fordi dette folket ikke vil ha noe med de stilleflytende vannene i Siloa å gjøre, men frykter Resin og Remaljas sønn,
32Inntil jeg kommer og fører dere til et land likt deres eget, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han forleder dere og sier: 'Herren vil redde oss.'
12En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
16Lytt ikke til Hiskia, for dette sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg; og alle vil være fri til å spise av sitt eget vintre og sin egen fikentre, og drikke av sitt eget kildevann;