2 Kongebok 5:16
Men han svarte: Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om han tryglet ham, ville han ikke ta imot.
Men han svarte: Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om han tryglet ham, ville han ikke ta imot.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står overfor, jeg vil ikke ta noe." Naaman insisterte, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og han presset ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
Men han svarte: "Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om han tryglet ham, ville han ikke.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
But Elisha replied, 'As surely as the LORD lives, whom I serve, I will not accept a thing.' Even though Naaman urged him, he refused.
Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
Men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, for hvis Ansigt jeg staaer, jeg tager den ikke; og han vilde nøde ham til at tage den, men han vægrede sig.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
But he said, As the LORD lives, before whom I stand, I will receive nothing. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.» Han ba ham ta imot, men han nektet.
Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
But he said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} before{H6440} whom I stand,{H5975} I will receive{H3947} none. And he urged{H6484} him to take{H3947} it; but he refused.{H3985}
But he said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, before{H6440} whom I stand{H5975}{(H8804)}, I will receive{H3947}{(H8799)} none. And he urged{H6484}{(H8799)} him to take{H3947}{(H8800)} it; but he refused{H3985}{(H8762)}.
Neuertheles he sayde: As truly as the LORDE lyueth, before whom I stonde, I wil not take it. And he wolde nedes haue him to take it, but he wolde not.
But hee sayde, As the Lorde liueth (before whom I stand) I wil not receiue it; he would haue costrained him to receiue it, but he refused.
But he saide: As the lorde lyueth before whom I stande, I wyll receaue none: And when the other would haue constrayned him to receaue it, he would not.
But he said, [As] the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take [it]; but he refused.
But he said, As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none. He urged him to take it; but he refused.
And he saith, `Jehovah liveth, before whom I have stood -- if I take `it';' and he presseth on him to take, and he refuseth.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, "As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none." He urged him to take it; but he refused.
But Elisha replied,“As certainly as the LORD lives(whom I serve), I will take nothing from you.” Naaman insisted that he take it, but he refused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da sa Na’aman: Hvis du ikke vil, la meg i hvert fall få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil ikke din tjener ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
18 Men må Herren nå tilgi din tjener for én ting: Når min herre går inn i Rimmon-huset for å tilbe der, støttet til min arm, og jeg bøyer meg i Rimmon-huset, må Herren tilgi din tjener for dette.
19 Han sa til ham: Gå i fred. Han dro bort fra ham et stykke vei.
20 Men Gehasi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: Min herre har latt denne arameeren Na’aman komme fra seg uten å ta imot noe av det han ville gi ham. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og få noe fra ham.
21 Så Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende, steg han ut av vognen og gikk imot ham og sa: Står alt bra til?
15 Deretter vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, gikk frem for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden, bare i Israel. Vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.
9 Så kom Na’aman med sine hester og vogner til døren til Elishas hus.
10 Elisha sendte en tjener ut til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så blir kroppen din frisk igjen, og du skal bli rein.
11 Men Na’aman ble sint og dro av sted og sa: Jeg trodde at han ville komme ut til meg som en viktig person, be til Herren sin Gud og sveipe hånden over stedet og gjøre meg frisk.
12 Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke bade i dem og bli rein? Med dette snudde han og dro bort i vrede.
13 Men tjenerne hans kom til ham og sa: Hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren?
13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
14 Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
23 Na’aman sa: Vær så god, ta to talenter. Han tvang ham til å ta imot dem, la to talenter sølv i to poser sammen med to klesskift og ga dem til sine to tjenere som bar dem foran ham.
24 Da han kom til haugen, tok han det fra dem og la det i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro av sted.
25 Da han kom inn igjen, stilte han seg foran sin herre. Elisha spurte ham: Hvor har du vært, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke vært noe sted.
26 Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
27 Siden du har gjort dette, vil Na’amans sykdom komme over deg og din ætt for alltid. Og Gehasi gikk bort fra ham, hvitfarget av spedalskhet som snø.
3 Hun sa til sin frues kone: Om bare min herre kunne dra til profeten i Samaria, ville han gjøre ham frisk.
4 Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
5 Kongen av Aram sa: Dra avgårde, så sender jeg et brev til kongen av Israel. Han dro da av sted med ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti festkledninger.
6 Han tok brevet med til kongen av Israel der det sto: Når du nå mottar dette brevet, har jeg sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal gjøre ham frisk, siden han er spedalsk.
7 Da kongen av Israel leste brevet, ble han svært urolig og sa: Er jeg Gud, så jeg kan gi liv eller død? Hvorfor sender denne mannen en spedalsk til meg for å bli frisk? Ser jeg det ikke klart at han vil ha krig med meg?
7 Kongen sa da til Guds mannen: Kom med meg hjem for mat og hvile, så skal jeg gi deg en belønning.
8 Men Guds mannen sa til kongen: Selv om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke gå inn til deg, og jeg ville ikke ta imot mat eller vann på dette stedet.
9 For jeg ble befalt av Herrens ord: Du skal verken spise mat eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
15 Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
16 Men han svarte: Jeg kan ikke gå tilbake med deg eller gå inn i ditt hus; og jeg vil ikke spise mat eller drikke vann med deg på dette stedet.
17 For Herren har sagt til meg: Du skal ikke spise mat eller drikke vann der, eller gå tilbake samme vei som du kom.
9 Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
23 Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
1 Nå var Na’aman, hærføreren til kongen av Aram, en høyaktet mann hos sin herre, og svært respektert, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Men han var spedalsk.
35 En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke.
3 Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
9 Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10 Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
6 Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
1 Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2 Så kom Herrens ord til ham og sa:
4 Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
27 Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bortsett fra Naaman fra Syria.
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
7 Da sa han: Ta det opp. Så rakte han ut hånden og tok det.
23 at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en skolisse fra deg, slik at du ikke kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
11 Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
21 Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,
10 Elisha svarte: Gå og si til ham at han sikkert vil bli frisk; men Herren har gjort det klart for meg at han likevel skal dø.
2 Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.