1 Kongebok 18:15
Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Og Elias sa: Så sant Herren hærers Gud lever, skal jeg helt sikkert vise meg for ham i dag.
Elia svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, i dag vil jeg vise meg for ham.
Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
But Elijah said, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, I will show myself to him today."
Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
Og Elias sagde: (Saa vist som) Herren Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, da vil jeg sees idag for ham.
And Elijah said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
And Elijah said, As the LORD of hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
And Elijah said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elia sa: Så sant Herren hærskarenes Gud lever, for hvem jeg står, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han for hvem jeg har stått, i dag skal jeg vise meg for ham.'
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elias saide: As truly as ye LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, I wil shewe my selfe vnto him this daye.
And Eliiah said, As the Lorde of hostes liueth, before whome I stand, I will surely shewe my selfe vnto him this day.
And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth before whom I stand, I wyll shewe my selfe vnto him this day.
And Elijah said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elijah said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
And Elijah saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood, surely to-day I appear unto him.'
And Elijah said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, I will surely show myself unto him to-day.
And Elijah said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, I will surely show myself unto him to-day.
Elijah said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today."
But Elijah said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), I will make an appearance before him today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da sa Elisja: Ved den levende Herren, Hærskarenes Gud, som jeg tjener, hvis det ikke var for den respekten jeg har for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.
1Og Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener, det skal ikke falle dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.
2Så kom Herrens ord til ham og sa:
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Og Elia svarte: Ja, det er jeg. Gå nå og si til din herre: Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10Ved Herren din Guds liv, det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, fikk han dem til å sverge på at de ikke hadde sett deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
12Straks, når jeg har gått fra deg, vil Herrens ånd føre deg bort, hvor vet jeg ikke, slik at når jeg kommer og forteller Akab det, og han ikke finner deg, så vil han drepe meg; selv om jeg, din tjener, har tilbedt Herren fra min ungdom.
13Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her; og han vil drepe meg.
16Så gikk Obadja til Akab og ga ham beskjed; og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det deg, du som forstyrrer Israel?
36Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
2Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
3Og Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for kongens hus. (Obadja hadde stor frykt for Herren;
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
14For ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på de to første lederne over femti med sine menn; men la nå mitt liv ha verdi i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
4Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
6Da sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de videre sammen.
2Da sendte Jezebel en tjener til Elia og sa: Måtte gudene straffe meg om jeg ikke gjør livet ditt likt deres innen i morgen denne tiden.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa:
2Elia sa til Elisja: Bli her, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
14Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sine klær og løp foran Akab til Jisre'el.
13Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
21Og Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, tjen ham; men hvis Baal er det, tjen ham. Folket sa ikke et ord som svar.
22Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som profet for Herren; mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
5Se, jeg sender dere profeten Elia før Herrens store og fryktinngytende dag kommer.
18Ved mitt liv, sier Kongen, hvis navn er hærskarenes Herre, sannferdig, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik vil han komme.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
16Men han svarte: Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om han tryglet ham, ville han ikke ta imot.
13Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisbe, og sa:
18Gå ned til Akab, kongen av Israel, i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth fra Jisre'el, hvor han har gått for å ta den i eie.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Gå nå og møt mennene sendt av Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel, at dere går for å få veiledning fra Baal-zebub, guden i Ekron?
4Hør derfor Herrens ord: Du skal aldri mer stige ned fra sengen du har gått opp i, men døden vil komme til deg. Så dro Elia bort.
9Der gikk han inn i en hule for natten; da kom Herrens ord til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
10Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
11Så sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn. Da gikk Herren forbi, og et stort og sterkt vind rev opp fjellet og knuste klippene for Herrens åsyn, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden var det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
31Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
24Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.
15Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
7Han sa til dem: Hva slags mann var det som kom og talte disse ordene til dere?
39Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
8Så kom Herrens ord til ham og sa: