1 Kongebok 18:39

Norsk oversettelse av BBE

Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:24 : 24 Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.
  • 1 Kong 18:21 : 21 Og Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, tjen ham; men hvis Baal er det, tjen ham. Folket sa ikke et ord som svar.
  • Dom 13:20 : 20 Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
  • Joh 5:35 : 35 Han var et brennende og skinnende lys, og for en tid var dere villige til å glede dere i hans lys.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
  • Apg 4:16 : 16 De sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig tegn har blitt gjort ved dem, og vi kan ikke benekte det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20 Så sendte Akab bud etter alle Israels barn, og samlet profetene på Karmelfjellet.

    21 Og Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, tjen ham; men hvis Baal er det, tjen ham. Folket sa ikke et ord som svar.

    22 Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som profet for Herren; mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.

    23 La dem nå gi oss to okser; de skal ta den ene for seg selv og kutte den opp og legge den på veden uten å sette ild under den; jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild under den.

    24 Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.

    25 Da sa Elia til Baal-profetene: Ta en okse for dere selv, gjør den klar først, for dere er mange; og be til deres gud, men sett ikke ild under.

    26 Så tok de oksen som ble gitt dem og gjorde den klar, ropte til Baal fra morgen til midt på dagen, og sa: Å Baal, hør oss. Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.

    27 Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.

    28 Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.

  • 80%

    35 Og vannet fløt rundt alteret, og graven ble fylt.

    36 Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

    37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan se at du, Herre, er Gud, og har vendt deres hjerter tilbake til deg.

    38 Da falt Herrens ild ned og fortærte offeret og veden og steinene og jorden, og slikket opp vannet i graven.

  • 24 Og ild kom ut fra Herren og fortærte offeret på alteret og fettet; og da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på ansiktene sine.

  • 40 Og Elia sa til dem: Ta Baal-profetene, la ingen av dem slippe unna. Så tok de dem, og Elia førte dem ned til elven Kisjon og drepte dem der.

  • 74%

    3 Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.

    4 Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.

  • 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

  • 60 Så alle jordens folk kan se at Herren er Gud, og det er ingen annen.

  • 30 Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg; og hele folket kom nær. Og han satte opp igjen Herrens alter som var blitt nedbrutt.

  • 72%

    12 Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen over deg og dine femti menn, og gjøre ende på dere. Og Guds ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på ham og hans femti menn.

    13 Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.

    14 For ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på de to første lederne over femti med sine menn; men la nå mitt liv ha verdi i dine øyne.

    15 Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.

  • 35 Alt dette lot han dere se, så dere kunne være sikre på at Herren er Gud og det er ingen annen.

  • 7 Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?

  • 71%

    11 Så sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn. Da gikk Herren forbi, og et stort og sterkt vind rev opp fjellet og knuste klippene for Herrens åsyn, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden var det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

    12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.

  • 24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.

  • 39 Så vit i dag, og bevar denne kunnskapen dypt i hjertene deres, at Herren er Gud, både i himmelen der oppe og her på jorden; det finnes ingen annen Gud.

  • 13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'

  • 70%

    9 Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.

    10 Elia svarte lederen over femti: Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen over deg og dine femti menn, og gjøre ende på dere. Da kom ild ned fra himmelen og gjorde ende på ham og hans femti menn.

  • 11 Herren vil vise seg for dem: for Han vil gjøre alle jordens guder maktesløse; og menneskene vil bøye seg i tilbedelse for Hans åsyn, hver fra sitt sted, selv alle havfolkets øyer.

  • 28 En Guds mann kom og sa til Israels konge: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er en gud av åsene og ikke av dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'

  • 11 Og på grunn av disse nyhetene ble våre hjerter som vann, og ingen av oss hadde mot igjen på grunn av dere, for Herren deres Gud er Gud i himlene der oppe og på jorden her nede.

  • 31 Og folket trodde pÃ¥ dem; og da de hørte at Herren hadde tatt saken til Israels barn og sett deres lidelser, bøyde de seg og tilbad.

  • 15 Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.

  • 15 Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.

  • 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for han har overvunnet dem i deres stolthet.

  • 69%

    19 og kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.

    20 Men frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren.

  • 18 og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men menneskehender av tre og stein, derfor kunne de ødelegge dem.

  • 29 Og da offeret var avsluttet, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg i tilbedelse.

  • 20 Og David sa til hele folket: Lovsyng Herren deres Gud. Og hele folket lovpriste Herren, sine fedres Gud, med bøyd hode tilbedende Herren og kongen.

  • 27 Herren er Gud, og han har gitt oss lys; la den hellige dansen utføres med kvister, helt opp til alterets horn.

  • 17 For Herren din Gud er guders Gud og herrers Herre, den store Gud, sterk i makt og meget fryktet, som ikke har respekt for noen manns posisjon og ikke tar imot gaver:

  • 10 Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud og en evig konge: når han er vred, skjelver jorden, og nasjonene gir etter for hans vrede.

  • 14 Han sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder fast ved din pakt og viser trofasthet mot dine tjenere som helhjertet følger dine veier.

  • 28 Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa: