1 Kongebok 18:39
Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
Da hele folket så det, kastet de seg ned på ansiktene sine og sa: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Og da hele folket så det, falt de ned på sine ansikter og sa: Herren, han er Gud; Herren, han er Gud.
Da folket så dette, kastet de seg ned og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Hele folket så dette og falt med ansiktet mot jorden, og de sa: Herren – han er Gud! Herren – han er Gud!
Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
When all the people saw it, they fell facedown and said, "The LORD, He is God! The LORD, He is God!"
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
Og alt Folket saae det, og de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Herren, han er Gud, Herren, han er Gud.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
Da hele folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, The LORD, he is the God; the LORD, he is the God.
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt, og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
Whan all the people sawe that, they fell vpon their faces, and sayde: The LORDE is God, ye LORDE is God.
And when all the people sawe it, they fell on their faces, and saide, The Lord is God, the Lord is God.
And when all the people sawe it, they fell on their faces, and sayde: The Lord he is God, the Lorde he is God.
And when all the people saw [it], they fell on their faces: and they said, The LORD, he [is] the God; the LORD, he [is] the God.
When all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Yahweh, he is God; Yahweh, he is God.
And all the people see, and fall on their faces, and say, `Jehovah, He `is' the God, Jehovah, He `is' the God.'
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Jehovah, he is God; Jehovah, he is God.
And when all the people saw it, they fell on their faces: and they said, Jehovah, he is God; Jehovah, he is God.
When all the people saw it, they fell on their faces. They said, "Yahweh, he is God! Yahweh, he is God!"
When all the people saw this, they threw themselves down with their faces to the ground and said,“The LORD is the true God! The LORD is the true God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så sendte Akab bud etter alle Israels barn, og samlet profetene på Karmelfjellet.
21Og Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, tjen ham; men hvis Baal er det, tjen ham. Folket sa ikke et ord som svar.
22Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som profet for Herren; mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23La dem nå gi oss to okser; de skal ta den ene for seg selv og kutte den opp og legge den på veden uten å sette ild under den; jeg skal gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild under den.
24Dere skal be til deres gud, og jeg skal be til Herren; den som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte: Det er godt sagt.
25Da sa Elia til Baal-profetene: Ta en okse for dere selv, gjør den klar først, for dere er mange; og be til deres gud, men sett ikke ild under.
26Så tok de oksen som ble gitt dem og gjorde den klar, ropte til Baal fra morgen til midt på dagen, og sa: Å Baal, hør oss. Men det var ingen stemme, ingen som svarte. De hoppet omkring alteret som de hadde laget.
27Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
28Så ropte de høyere, skar seg med kniver og sverd, slik som de pleide, til blodet rant over dem.
35Og vannet fløt rundt alteret, og graven ble fylt.
36Så, på tiden for ofringen, trådte profeten Elia frem og sa: Å Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent denne dagen at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan se at du, Herre, er Gud, og har vendt deres hjerter tilbake til deg.
38Da falt Herrens ild ned og fortærte offeret og veden og steinene og jorden, og slikket opp vannet i graven.
24Og ild kom ut fra Herren og fortærte offeret på alteret og fettet; og da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på ansiktene sine.
40Og Elia sa til dem: Ta Baal-profetene, la ingen av dem slippe unna. Så tok de dem, og Elia førte dem ned til elven Kisjon og drepte dem der.
3Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
4Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
60Så alle jordens folk kan se at Herren er Gud, og det er ingen annen.
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg; og hele folket kom nær. Og han satte opp igjen Herrens alter som var blitt nedbrutt.
12Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen over deg og dine femti menn, og gjøre ende på dere. Og Guds ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på ham og hans femti menn.
13Så sendte han en tredje leder over femti med sine femti menn. Den tredje lederen gikk opp, falt på knærne foran Elia, og ba ham om nåde: Guds mann, la mitt liv og disse femti tjeneres liv ha verdi for deg.
14For ild kom ned fra himmelen og gjorde ende på de to første lederne over femti med sine menn; men la nå mitt liv ha verdi i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham, frykt ikke for ham. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
35Alt dette lot han dere se, så dere kunne være sikre på at Herren er Gud og det er ingen annen.
7Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
11Så sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn. Da gikk Herren forbi, og et stort og sterkt vind rev opp fjellet og knuste klippene for Herrens åsyn, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden var det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg for visst at du er en gudsmann, og at Herrens ord er i din munn er sannhet.
39Så vit i dag, og bevar denne kunnskapen dypt i hjertene deres, at Herren er Gud, både i himmelen der oppe og her på jorden; det finnes ingen annen Gud.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
9Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
10Elia svarte lederen over femti: Hvis jeg er en Guds mann, må ild komme ned fra himmelen over deg og dine femti menn, og gjøre ende på dere. Da kom ild ned fra himmelen og gjorde ende på ham og hans femti menn.
11Herren vil vise seg for dem: for Han vil gjøre alle jordens guder maktesløse; og menneskene vil bøye seg i tilbedelse for Hans åsyn, hver fra sitt sted, selv alle havfolkets øyer.
28En Guds mann kom og sa til Israels konge: 'Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er en gud av åsene og ikke av dalene, vil jeg gi hele denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren.'
11Og på grunn av disse nyhetene ble våre hjerter som vann, og ingen av oss hadde mot igjen på grunn av dere, for Herren deres Gud er Gud i himlene der oppe og på jorden her nede.
31Og folket trodde på dem; og da de hørte at Herren hadde tatt saken til Israels barn og sett deres lidelser, bøyde de seg og tilbad.
15Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
15Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for han har overvunnet dem i deres stolthet.
19og kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.
20Men frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren.
18og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men menneskehender av tre og stein, derfor kunne de ødelegge dem.
29Og da offeret var avsluttet, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg i tilbedelse.
20Og David sa til hele folket: Lovsyng Herren deres Gud. Og hele folket lovpriste Herren, sine fedres Gud, med bøyd hode tilbedende Herren og kongen.
27Herren er Gud, og han har gitt oss lys; la den hellige dansen utføres med kvister, helt opp til alterets horn.
17For Herren din Gud er guders Gud og herrers Herre, den store Gud, sterk i makt og meget fryktet, som ikke har respekt for noen manns posisjon og ikke tar imot gaver:
10Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud og en evig konge: når han er vred, skjelver jorden, og nasjonene gir etter for hans vrede.
14Han sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder fast ved din pakt og viser trofasthet mot dine tjenere som helhjertet følger dine veier.
28Så kom Herrens ord til Elia fra Tisbe, og sa: