2 Kongebok 6:22
Men han svarte: Du skal ikke drepe dem. Har du rett til å drepe dem du ikke har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og gå tilbake til sin herre.
Men han svarte: Du skal ikke drepe dem. Har du rett til å drepe dem du ikke har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og gå tilbake til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Vil du da slå i hjel dem du har tatt til fange med sverdet og buen? Sett brød og vann fram for dem, så de kan spise og drikke og gå til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
Elisha svarte: "Du skal ikke slå dem. Ville du slå dem du har tatt til fange med ditt sverd og bue? Sett mat og vann foran dem så de kan spise og drikke, og la dem dra tilbake til sin herre."
Men han svarte: Du skal ikke slå dem ihjel. Vil du slå dem ihjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og gå til sin herre.
Og han svarte: "Du skal ikke slå dem! Vil du slå dem som du har fanget med ditt sverd og din bue? Sett frem brød og vann for dem, så de kan spise og drikke, og dra tilbake til sin herre."
Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
Han svarte: 'Nei, du skal ikke hugge dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'
Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
Han svarte: 'Du skal ikke slå dem ned. Ville du slå de du har tatt til fange med sverd og bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'
Elisha answered, "Do not kill them. Would you kill those you have captured with your sword or bow? Set food and water before them so they can eat and drink and then return to their master."
Han svarte: "Du skal ikke slå dem. Slår du dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og la dem deretter dra tilbake til sin herre."
Og han sagde: Du skal ikke slaae (dem); skulde du slaae dem, som du haver fanget med dit Sværd og med din Bue? sæt Brød og Vand for dem, at de maae æde og drikke og drage til deres Herre.
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Ville du slå ned de du har tatt til fange med sverd og pil og bue? Set brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og vende tilbake til sin herre.
And he answered, You shall not strike them: would you strike those whom you have taken captive with your sword and with your bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
Han svarte: Du skal ikke slå dem; ville du slå dem du har tatt til fange med sverd og bue? Sett frem brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke, og så dra til sin herre.
Han svarte: «Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem så de kan spise og drikke og dra til sin herre.»
He saide: Thou shalt not smyte the: loke whom thou takest with thy swerde and bowe, smyte those. Set bred and water before them, that they maye eate and drynke, and let them departe vnto their lorde.
And he answered, Thou shalt not smite them: doest thou not smite them that thou hast taken with thy sworde, and with thy bowe? but set bread and water before them, that they may eate and drinke and goe to their master.
And he aunswered, Thou shalt not smyte them: But smyte those that thou hast taken with thine owne sworde, and with thyne owne bowe: But rather set bread and water before them, that they may eate & drinke, & go to their maister.
And he answered, Thou shalt not smite [them]: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
He answered, You shall not strike them: would you strike those whom you have taken captive with your sword and with your bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
And he saith, `Thou dost not smite; those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow art thou smiting? set bread and water before them, and they eat, and drink, and go unto their lord.'
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
And he answered, Thou shalt not smite them: wouldest thou smite those whom thou hast taken captive with thy sword and with thy bow? set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master.
He answered, "You shall not strike them. Would you strike those whom you have taken captive with your sword and with your bow? Set bread and water before them, that they may eat and drink, and go to their master."
He replied,“Do not strike them down! You did not capture them with your sword or bow, so what gives you the right to strike them down? Give them some food and water, so they can eat and drink and then go back to their master.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da arameerne kom mot ham, ba Elisa til Herren: Gjør dette folket blinde. Og han gjorde dem blinde etter Elisas ord.
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter. Og han ledet dem til Samaria.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne disse menns øyne, så de kan se. Og Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
23Så stelte han i stand et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Og arameiske band kom ikke mer inn i Israels land.
43Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn?» Men han svarte: «Gi det til folket, for Herren sier: De skal spise og få til overs.»
44Han satte det foran dem, de spiste og fikk til overs, akkurat som Herren hadde sagt.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
15Da sa Elisja til ham, Ta bue og piler; og han tok bue og piler.
16Og han sa til Israels konge, Legg hånden på buen; og han la hånden på den; og Elisja la sine hender på kongens hender.
17Så sa han: La vinduet åpnes mot øst: og han åpnet det. Da sa Elisja, Skyt; og han skjøt. Og han sa, Herrens frelsespil, frelse over Aram; for du vil overvinne arameerne i Afek og sette en stopper for dem.
18Og han sa, Ta pilene; og han tok dem. Og han sa til Israels konge, Slå dem til jorden; og han gjorde det tre ganger og ikke mer.
19Da ble Guds mann sint på ham og sa, Hadde du gjort det fem eller seks ganger, ville du ha overvunnet Aram fullstendig; men nå vil du bare overvinne dem tre ganger.
11Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
12En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
13Så sa han: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham. Og de fikk høre at han var i Dotan.
9Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
27Og si: Dette er kongens befaling: Sett denne mannen i fengsel og gi ham fangekost til jeg kommer tilbake i fred.
14Så dro han bort fra Elisha og kom til sin herre, som spurte: Hva sa Elisha til deg? Han svarte: Han sa at du sikkert vil bli frisk.
21Elisha gikk tilbake, tok oksene og slaktet dem, kokte kjøttet på redskapene og ga folket å spise. Så reiste han seg og fulgte Elia og ble hans tjener.
26Og si: Etter kongens ordre skal denne mannen settes i fengsel, og få fengselsmat til jeg kommer tilbake i fred.
2Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
16De sa: Her har dine tjenere femti sterke menn med seg; la dem gå og lete etter Elia, for kanskje har Herrens ånd tatt ham og satt ham på et fjell eller i en dal. Men han sa: Ikke send dem.
19Så dro han tilbake med ham og spiste mat og drakk vann i huset hans.
15Da sa han til ham: Kom med meg hjem og spis.
31Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
32De kledde seg i sekkestrie og tau og gikk til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg beholde livet.' Han svarte: 'Er han fortsatt i live? Han er min bror.'
21Hvis din hater trenger mat, gi ham brød, og hvis han trenger drikke, gi ham vann.
26Men han sa til ham: Tror du ikke mitt hjerte var med deg da mannen steg ned fra vognen og kom imot deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder, vingårder, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
42Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt gå den mannen jeg hadde forbudt, vil ditt liv bli tatt for hans, og ditt folk for hans folk.'
30Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
7Kongen sa da til Guds mannen: Kom med meg hjem for mat og hvile, så skal jeg gi deg en belønning.
8Men Guds mannen sa til kongen: Selv om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke gå inn til deg, og jeg ville ikke ta imot mat eller vann på dette stedet.
9For jeg ble befalt av Herrens ord: Du skal verken spise mat eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
31Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge.
22men har vendt tilbake og spist mat og drukket vann på dette stedet som han sa du ikke skulle spise eller drikke; skal ikke ditt døde legeme bli lagt til hvile med dine fedre.
35En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke.
8På den tiden var kongen av Aram i krig med Israel, og han hadde et møte med sine offiserer og sa: Jeg vil vente i hemmelighet på et bestemt sted.
18Han sa: 'Om de har kommet for fred, ta dem levende; om de har kommet for krig, ta dem levende.'
13Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
9Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
13Har min herre ikke hørt hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? hvordan jeg gjemte hundre av dem i en hemmelig hule, femti og femti, og ga dem brød og vann?
17For Herren har sagt til meg: Du skal ikke spise mat eller drikke vann der, eller gå tilbake samme vei som du kom.
41Men han sa: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Server det til folket.» Da var det ingenting farlig i gryten.
28Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
6Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet av Herren her, gjennom hvem vi kan få råd fra Herren? Og en av Israels konges menn svarte: Elisja, Sjafats sønn, er her, som var tjener for Elia.
18De kom tilbake til ham mens han fortsatt var i Jeriko, og han sa til dem: Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?
39Da kongen passerte forbi, ropte han: 'Tjeneren din var ute i kampen, og en mann kom til meg med en annen mann og sa: 'Vokt denne mannen. Hvis han forsvinner, skal ditt liv være bytte for hans liv, ellers må du betale en talent sølv.'