2 Samuelsbok 10:15
Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.
Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var beseiret av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Og da syrianerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg.
Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
When the Arameans saw that they had been defeated by Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
Og der de Syrer saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da samledes de tilhobe.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
And when the Syrians saw that they were defeated before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen.
Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.
And when the Syrians{H758} saw{H7200} that they were put to the worse{H5062} before{H6440} Israel,{H3478} they gathered{H622} themselves together.{H3162}
And when the Syrians{H758} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)} before{H6440} Israel{H3478}, they gathered{H622}{(H8735)} themselves together{H3162}.
And whan the Syrians sawe yt they were smytten before Israel, they came together.
And when the Aramites sawe that they were smitten before Israel, they gathered them together.
And whe the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered them together.
¶ And when the Syrians saw that they were smitten before Israel, they gathered themselves together.
When the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And Aram seeth that it is smitten before Israel, and they are gathered together;
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
And when the Syrians saw that they were put to the worse before Israel, they gathered themselves together.
When the Syrians saw that they were defeated by Israel, they gathered themselves together.
When the Arameans realized that they had been defeated by Israel, they consolidated their forces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så Joab og folket som var med ham gikk fram i kampen mot arameerne, og de flyktet for ham.
15 Og da Ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og kom inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.
16 Og da arameerne så at Israel hadde overvunnet dem, sendte de menn for å hente arameerne som var på den andre siden av elven, med Sjofak, hærføreren til Hadadesers hær, i spissen.
17 Da David ble informert om dette, samlet han hele Israel og dro over Jordan og kom til Helam og stilte opp styrkene sine mot dem. Og da Davids styrker sto oppstilt mot arameerne, begynte kampen.
18 Og arameerne flyktet for Israel; og David hogg ned mennene i syv tusen arameiske krigsvogner og førti tusen fotsoldater, og drepte Sjofak, hærens kommandant.
19 Og da Hadadesers tjenere så at de var overvunnet av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere, og arameerne ville ikke lenger gi hjelp til Ammonittene.
16 Hadadeser sendte bud etter arameerne som var på den andre siden av elven, og de kom til Helam, med Sjobak, hærføreren til Hadadeser, i spissen.
17 Da David fikk vite dette, samlet han hele Israel og krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og angrep ham.
18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre stridsvogner og førti tusen fotsoldater, og Sjobak, hærføreren, ble drept der.
19 Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
13 Joab og folket med ham rykket frem for å kjempe mot arameerne, som flyktet for ham.
14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og dro til Jerusalem.
6 Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp ved byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stod alene i marken.
9 Da Joab så at han hadde fiender foran og bak seg, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
10 Da Joab så at styrkene var i posisjon mot ham både foran og bak, tok han de beste mennene av Israel og satte dem i linje mot arameerne.
25 Samle en hær som er lik den som ble ødelagt, hest for hest og vogn for vogn, så skal vi kjempe mot dem i lavlandet, og sikkert vil vi være sterkere enn de.' Han hørte på dem og gjorde slik.
26 Et år senere samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å krige mot Israel.
27 Israelittene samlet seg og tok seg til ro; de gikk mot dem. Israels barns leirer var som to små flokker med geiter foran dem, men hele landet var fullt av arameere.
1 Nå samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele hæren sin, og trettito konger var med ham, samt hester og krigsvogner; han drog opp og kriget mot Samaria og beleiret byen.
5 (Og Herren ga Israel en frelser, slik at de ble fri fra arameernes grep; og Israels barn bodde i teltene sine som i gamle dager.
20 Hver av dem slo sin mann i hjel, og arameerne flyktet med Israel etter dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, kom unna på en hest sammen med rytterne sine.
21 Israels konge gikk ut og tok både hester og krigsvogner og gjorde stor skade blant arameerne.
22 Da kom profeten til Israels konge og sa til ham: 'Gjør deg sterk og tenk nøye over hva du skal gjøre, for om et år vil kongen av Aram komme opp mot deg igjen.'
23 Aramæernes tjenere sa til ham: 'Deres gud er en gud av åsene; det er derfor de var sterkere enn vi. Men la oss kjempe mot dem i lavlandet, så vil vi sikkert være sterkere enn de.'
5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.
29 De holdt sin posisjon mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte kampen, og Israels barn slo ihjel hundre tusen arameiske fotsoldater på én dag.
30 Resten flyktet til Afek, inn i byen, hvor en mur falt over de tjuesyvtusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, og inn i et indre rom.
8 På den tiden var kongen av Aram i krig med Israel, og han hadde et møte med sine offiserer og sa: Jeg vil vente i hemmelighet på et bestemt sted.
9 Og Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå til det stedet, for arameerne er der i hemmelighet.
12 Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
31 Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.
32 Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
23 Så stelte han i stand et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Og arameiske band kom ikke mer inn i Israels land.
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å angripe Samaria, og de omringet byen fra alle kanter.
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
33 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
15 De fulgte dem til Jordan; veien var full av klær og ting som arameerne hadde kastet i flukten. De som ble sendt kom tilbake og fortalte det til kongen.
5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen av arameerne med sverdet.
24 For selv om arameernes hær var liten, ga Herren dem en svært stor hær i deres hender, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik gjennomførte de straffen over Joash.
5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen arameere med sverdet.
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
11 Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.
12 Aram i øst, og filistrene i vest, som har kommet mot Israel med åpne munner. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
15 Og Judas menn ropte høyt; og ved deres rop, la Gud frykt i Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
5 På deres råd gikk han med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hazael, Arams konge, ved Ramot i Gilead. Og Joram ble såret av bueskytterne.