2 Samuelsbok 10:3
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'
Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
Prinsene av ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ta den over?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun, sin herre: Tror du virkelig at David vil hedre faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: "Tror du at David viser ære mot din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere ut den, for deretter å ødelegge den?"
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?»
the officials of the Ammonites said to Hanun, their lord, 'Do you really think David is honoring your father by sending comforters to you? Isn’t it rather to investigate, spy out the city, and overthrow it that David has sent his servants to you?'
sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon, deres Herre: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader, at han sender dig Trøstere? mon David ikke haver sendt sine Tjenere til dig at udforske Stadens (Leilighed) og at speide den og omkaste den?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
And the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Has not David rather sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den?
Og ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: 'Hedrer David din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere og for å styrte den?'
Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den?
But the princes{H8269} of the children{H1121} of Ammon{H5983} said{H559} unto Hanun{H2586} their lord,{H113} Thinkest{H5869} thou that David{H1732} doth honor{H3513} thy father,{H1} in that he hath sent{H7971} comforters{H5162} unto thee? hath not David{H1732} sent{H7971} his servants{H5650} unto thee to{H5668} search{H2713} the city,{H5892} and to spy it out,{H7270} and to overthrow{H2015} it?
And the princes{H8269} of the children{H1121} of Ammon{H5983} said{H559}{(H8799)} unto Hanun{H2586} their lord{H113}, Thinkest{H5869} thou that David{H1732} doth honour{H3513}{(H8764)} thy father{H1}, that he hath sent{H7971}{(H8804)} comforters{H5162}{(H8764)} unto thee? hath not David{H1732} rather sent{H7971}{(H8804)} his servants{H5650} unto thee, to{H5668} search{H2713}{(H8800)} the city{H5892}, and to spy it out{H7270}{(H8763)}, and to overthrow{H2015}{(H8800)} it?
the mightie men of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde: Thynkest thou it is for the honor of yi father in yi sighte, yt Dauid hath sent comforters vnto the? Hath he not sent his seruauntes vnto ye (thynkest thou) to spye and search out the cite and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde, Thinkest thou that Dauid doth honour thy father, that he hath sent comforters to thee? hath not Dauid rather sent his seruants vnto thee, to search the citie, & to spie it out, and to ouerthrow it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanon their lorde: Thinkest thou that Dauid doth honor thy father, that he hath sent comfortours to thee? Hath not Dauid rather sent his seruauntes vnto thee, to searche the citie, and to spie it out, and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David [rather] sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the heads of the Bene-Ammon say unto Hanun their lord, `Is David honouring thy father in thine eyes because he hath sent to thee comforters? for to search the city, and to spy it, and to overthrow it, hath not David sent his servants unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?"
the Ammonite officials said to their lord Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, David has sent his servants to you to get information about the city and spy on it so they can overthrow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen av Ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.
2 Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
3 Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?
4 Så Hanun tok Davids tjenere og klipte av dem håret og skjørtene deres opp til midten og sendte dem bort.
5 Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6 Og da Ammonittene så at de hadde gjort seg hatet av David, sendte Hanun og Ammonittene tusen talenter sølv som betaling for krigsvogner og ryttere fra Mesopotamia og Aram-Maaka og Soba.
1 Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte halvparten av skjegget deres og kuttet av kjortlene halvt ned; så sendte han dem bort.
5 Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6 Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp ved byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stod alene i marken.
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
19 Og da Hadadesers tjenere så at de var overvunnet av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere, og arameerne ville ikke lenger gi hjelp til Ammonittene.
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
19 Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer,
10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke;
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
3 Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte lederne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i et eller to år? Jeg har ikke sett noe galt hos ham fra han kom til meg og til nå.
4 Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham. La ham ikke dra med oss i kampen, for han kan vende seg mot oss og bli illojal: Hvordan kunne han skape fred med sin herre om ikke ved disse mennenes hoder?
9 Da Tou, kongen av Hamath, fikk høre at David hadde beseiret hele Hadadesers hær,
10 sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, fordi han hadde beseiret Hadadeser i kamp; for Tou hadde vært i krig med Hadadeser. Han brakte med seg forskjellige kar av gull, sølv og bronse.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
25 Er det ikke klart for deg at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg og finne ut dine bevegelser og alt du gjør?
8 For han sier: Er ikke alle mine høvedsmenn konger?
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
6 Men i morgen ved denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.'
6 Det virker som om du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har vist at dine høvdinger og tjenere ikke betyr noe for deg. Nå ser vi at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde i dag, så ville det vært riktig i dine øyne.
34 Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.
14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og dro til Jerusalem.
12 Og han sa: Hvis arameerne er sterkere og overvinner meg, så kom til min hjelp; og hvis Ammonittene overvinner deg, vil jeg komme til din hjelp.
10 og tar kongeriket fra Sauls ætt og gjør David til hersker over Israel og Juda fra Dan til Be’er-Sjeba.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
12 Folkene i Edom, Moab, Ammons barn, filisterne, amalekittene og de eiendeler han hadde tatt fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en veldig klok mann.
28 Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
17 Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
3 Og send dem til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av Ammonittene, kongen av Tyrus, og kongen av Sidon, gjennom deres tjenere som kommer til Jerusalem, til Sidkia, kongen av Juda;
38 Og kongen sa til sine tjenere: Ser dere ikke at en leder og en stor mann har falt i dag i Israel?
10 Da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørte fordi det var kommet en mann for å hjelpe Israels barn.
15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.
13 En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.