2 Samuelsbok 10:2
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen av Nahash, slik hans far var vennlig mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter hans far. Davids tjenere kom inn i ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, som hans far viste mot meg." Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun, the son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent his servants to console Hanun about his father. But when David’s servants arrived in the land of the Ammonites,
Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, saasom hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte hen at lade trøste ham formedelst sine Tjenere over hans Fader, og Davids Tjenere kom i Ammons Børns Land.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land.
Then David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me. So David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land.
Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Then sayde Dauid: I wyll do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, as his father dyd mercy vpon me. And so he sent, and comforted him by his seruautes ouer his fathers death. Now whan Dauids seruautes came into the londe of the children of Ammon,
Then sayde Dauid, I will shewe kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, as his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent his seruantes to comfort him for his father. So Dauids seruants came into the lande of the children of Ammon.
Then saide Dauid: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, as his father shewed kindnesse vnto me. And Dauid sent to comfort him by the hand of his seruauntes, ouer his father: And Dauids seruauntes came in to the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father shown kindness to me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, as his father did with me kindness;' and David sendeth to comfort him by the hand of his servants concerning his father, and the servants of David come in to the land of the Bene-Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me." So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash just as his father was loyal to me.” So David sent his servants with a message expressing sympathy over his father’s death. When David’s servants entered the land of the Ammonites,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå skjedde det etter dette at Nahasj, kongen av Ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.
2Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
3Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?
4Så Hanun tok Davids tjenere og klipte av dem håret og skjørtene deres opp til midten og sendte dem bort.
5Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6Og da Ammonittene så at de hadde gjort seg hatet av David, sendte Hanun og Ammonittene tusen talenter sølv som betaling for krigsvogner og ryttere fra Mesopotamia og Aram-Maaka og Soba.
1Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
4Da tok Hanun Davids tjenere og barberte halvparten av skjegget deres og kuttet av kjortlene halvt ned; så sendte han dem bort.
5Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
10Resten av folket satte han opp mot ammonittene, med Abisjai, hans bror, som leder.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
5Og David sendte bud til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: Måtte Herren velsigne dere for denne gode gjerningen dere har gjort mot Herren deres herre ved å gi hans kropp hvile!
6Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet: For min del skal jeg også belønne deres godhet, fordi dere har gjort dette.
1Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
19Og da Hadadesers tjenere så at de var overvunnet av Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere, og arameerne ville ikke lenger gi hjelp til Ammonittene.
17Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
12Og han sa: Hvis arameerne er sterkere og overvinner meg, så kom til min hjelp; og hvis Ammonittene overvinner deg, vil jeg komme til din hjelp.
7Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
19Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
12Så nå, gi meg din ed ved Herren om at, siden jeg har vært god mot dere, dere vil være gode mot min fars hus,
9Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer,
8Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
27Da David kom til Mahanajim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba, ammonitten, og Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og Barsillai, gileaditten fra Rogelim,
9Da Tou, kongen av Hamath, fikk høre at David hadde beseiret hele Hadadesers hær,
10sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, fordi han hadde beseiret Hadadeser i kamp; for Tou hadde vært i krig med Hadadeser. Han brakte med seg forskjellige kar av gull, sølv og bronse.
2Han beseiret også Moab, og moabittene ble hans tjenere og ga ham gaver.
7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
12Folkene i Edom, Moab, Ammons barn, filisterne, amalekittene og de eiendeler han hadde tatt fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
21David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
24Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
13Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
15Og når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate, må du aldri ta bort din kjærlighet fra min familie.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
10og tar kongeriket fra Sauls ætt og gjør David til hersker over Israel og Juda fra Dan til Be’er-Sjeba.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og dro til Jerusalem.
1Omtrent en måned senere kom Nahas, ammonitten, og stilte sitt folk opp for å angripe Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en avtale med oss, så skal vi bli dine tjenere.
13David sa til den unge mannen som hadde brakt ham nyhetene: Hvor kommer du fra? Og han sa: Jeg er sønn av en fremmed mann; jeg er en amalekitt.
24David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: "Min herre må ikke anta at alle kongens sønner er drept; bare Amnon er død. Dette har vært Absaloms plan fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
12Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
6David satte soldater i Aram i Damaskus; og arameerne ble Davids tjenere og ga ham gaver. Og Herren lot David seire hvor han enn dro.
36Og hun sa til ham: Min far, du har avlagt et løfte til Herren; gjør deretter med meg som du har sagt, for Herren har gitt dine fiender, Ammonittene, i din hånd.