2 Samuelsbok 16:4
Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
Da sa kongen til Siba: Alt som tilhører Mefiboset, er ditt. Og Siba sa: Jeg bøyer meg for deg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhører Mephibosheth, er nå under din kontroll. Ziba sa: Jeg ber deg om at jeg må finne nåde i dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Ziba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Kongen sa til Ziba: «Se, alt som tilhørte Mephiboshet er ditt.» Ziba svarte: «Jeg bønnfalder Dem ydmykt om at jeg må finne nåde i Deres øyne, min herre, o konge.»
Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg for deg, min konge. Måtte jeg finne nåde i din øyne, min herre konge!»
Then the king declared to Ziba, "Everything that belonged to Mephibosheth is now yours." Ziba said, "I humbly bow before you. May I find favor in your eyes, my lord the king."
Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'
Og Kongen sagde til Ziba: See, alt det, som Mephiboseth haver, skal være dit; og Ziba sagde: Jeg nedbøier mig, lad mig finde Naade for dine Øine, min Herre Konge!
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge.
Then the king said to Ziba, Behold, yours are all that belonged to Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech you that I may find grace in your sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine are all that pertained unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee that I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Da sa kongen til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet er ditt. Siba svarte: Jeg bøyer meg for deg; la meg finne nåde for dine øyne, min herre, konge.
Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.'
Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
The kynge saide vnto Siba: Beholde, all that Mephiboseth hath, shalbe thine. Siba sayde with reuerence, Let me finde grace in thy sight my lorde O kynge.
Then said the King to Ziba, Behold, thine are all that perteined vnto Mephibosheth; Ziba saide, I beseech thee, let me finde grace in thy sight, my lord, O King.
Then sayd the king to Ziba: Behold, thyne are all that pertayned vnto Miphiboseth. And Ziba sayde: I humbly beseche thee that I may finde grace in thy sight, my lorde O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine [are] all that [pertained] unto Mephibosheth. And Ziba said, I humbly beseech thee [that] I may find grace in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours. Ziba said, I do obeisance; let me find favor in your sight, my lord, O king.
And the king saith to Ziba, `Lo, thine `are' all that Mephibosheth hath;' and Ziba saith, `I have bowed myself -- I find grace in thine eyes, my lord, O king.'
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then said the king to Ziba, Behold, thine is all that pertaineth unto Mephibosheth. And Ziba said, I do obeisance; let me find favor in thy sight, my lord, O king.
Then the king said to Ziba, "Behold, all that pertains to Mephibosheth is yours." Ziba said, "I do obeisance. Let me find favor in your sight, my lord, O king."
The king said to Ziba,“Everything that was Mephibosheth’s now belongs to you.” Ziba replied,“I bow before you. May I find favor in your sight, my lord the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da David hadde gått et lite stykke forbi toppen av høyden, kom Siba, tjeneren til Mefibosjet, til ham med to esler som bar to hundre brød, hundre klaser tørkede druer, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2Og David sa til Siba: 'Hva er meningen med dette?' Siba svarte: 'Eslene er til å brukes av kongens folk, og brødene og fruktene er mat til de unge mennene; vinen er til drikke for dem som blir utmattet i ødemarken.'
3Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
1Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
2En av Sauls tjenere het Siba, og de hentet ham til David; kongen sa til ham: Er du Siba? Og han svarte: Ja, det er jeg.
3Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
4Og kongen sa: Hvor er han? Siba svarte kongen: Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-debar.
5Da sendte kong David for å hente ham fra Lo-debar, fra huset til Makir, sønn av Ammiel.
6Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil være god mot deg for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Han kastet seg ned for kongen og sa: Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hans slekt, har jeg gitt til din mesters sønn.
10Du og dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og høste frukten, så din mesters sønn kan få mat; men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler, skal din tjener gjøre. Slik fikk Mefibosjet plass ved Davids bord, som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Så bodde Mefibosjet i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i føttene.
28For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
29Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
30Mefiboset sa: La ham gjerne ta alt, nå som min herre kongen er kommet i fred til sitt hus!
24Mefiboset, sønnesønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke klippet håret eller vasket klærne fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred.
25Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
26Han svarte: Min tjener bedro meg, herre konge, for jeg sa til ham: Gjør i stand eselet, så jeg kan ri på det og følge med kongen, for jeg kan ikke gå.
22Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
7Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
5Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut derfra, han het Sjimi, sønn av Gera, og ropte forbannelser etter ham.
38Kongen sa: Kimsam kan gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker, og hva du enn vil at jeg skal gjøre for deg, det skal jeg gjøre.
4Israels konge svarte: 'Som du sier, min herre konge, jeg og alt mitt tilhører deg.'
36Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
8Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
6Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet: For min del skal jeg også belønne deres godhet, fordi dere har gjort dette.
30Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
17Med ham var tusen menn fra Benjamin, og Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, skyndte seg til Jordan før kongen.
5Så sa David til Akisj: Hvis jeg har fått nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av de mindre byene i landet ditt, hvor jeg kan bo; for det er ikke riktig at din tjener bor hos deg i kongens by.
38Sjime'i sa til kongen: Bra! Som min herre, kongen, har sagt, slik vil din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde lenge i Jerusalem.
7Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem sitte ved ditt bord; for slik kom de meg i møte da jeg flyktet fra din bror Absalom.
21Og Saul sa: Måtte Herren velsigne dere for at dere har vist omsorg for meg.
16Kongen vil lytte og frelse sin tjener fra hånden til den som vil ødelegge meg og min sønn, og dermed bevare arven fra Gud.
19Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
10Kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham fortsette å forbanne, for Herren har sagt: Legg en forbannelse på David, og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?'
8De tok hodet til Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Her er hodet til Isjbosjet, sønnen til Saul, din fiende, som ville ta ditt liv; Herren har i dag hevnet seg på Saul og hans ætt for vår herre kongen.
4Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin sterke hånd har innfridd sitt ord til min far David, og sagt:
12Det kan være at Herren legger merke til mine urettferdigheter og gir meg noe godt som svar på hans forbannelser i dag.
20Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg, så er jeg her; la ham gjøre med meg det han synes er godt.
15Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel forventet at jeg skulle bli konge; men nå har kongedømmet snudd seg og blitt min brors, for det var gitt ham av Herren.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
19La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
22Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
22Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.