2 Samuelsbok 4:11
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
How much more, then, when wicked men have killed an innocent man in his own house and on his own bed! Should I not now demand his blood from your hand and remove you from the earth?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
Meget mere (disse) ugudelige Mænd, som have ihjelslaget en retfærdig Mand i hans Huus paa hans Seng; og nu, skulde jeg ikke udkræve hans Blod af eders Haand og borttage eder af Jorden?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed? Shall I not therefore now require his blood from your hand, and remove you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
Hvordan skal jeg da ikke straffe ugjerningen til ugudelige menn som har drept en rettskaffen mann i hans eget hjem, mens han lå i sengen? Krever jeg ikke hans blod fra dere og utrydder dere fra jorden?'
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?
How much more, when wicked{H7563} men{H582} have slain{H2026} a righteous{H6662} person{H376} in his own house{H1004} upon his bed,{H4904} shall I not now require{H1245} his blood{H1818} of your hand,{H3027} and take you away{H1197} from the earth?{H776}
How much more, when wicked{H7563} men{H582} have slain{H2026}{(H8804)} a righteous{H6662} person{H376} in his own house{H1004} upon his bed{H4904}? shall I not therefore now require{H1245}{(H8762)} his blood{H1818} of your hand{H3027}, and take you away{H1197}{(H8765)} from the earth{H776}?
And these vngodly personnes haue slayne a righteous man in his owne house vpon his bed. Yee shulde not I requyre his bloude of youre handes, and take you awaye from ye earth?
How much more, when wicked men haue slaine a righteous person in his owne house, and vpon his bed? shal I not now therfore require his blood at your hand, and take you from the earth?
Howe much more when wicked men haue slayne a righteous person in his owne house and vpon his bed? Shal I not nowe therfore require his blood of your hande, & take you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Also -- when wicked men have slain the righteous man in his own house, on his bed; and now, do not I require his blood of your hand, and have taken you away from the earth?'
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?"
Surely when wicked men have killed an innocent man as he slept in his own house, should I not now require his blood from your hands and remove you from the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og David ga ordre til sine unge menn, og de drepte dem, kuttet av deres hender og føtter og hengte dem opp ved siden av dammen i Hebron. Men de tok hodet til Isjbosjet og la det i graven med Abners kropp i Hebron.
7 Da de kom inn i huset, lå Isjbosjet utstrakt på sengen i sitt sovekammer; de angrep ham og drepte ham, kuttet av hodet hans, tok det med og dro av sted på veien gjennom Araba hele natten.
8 De tok hodet til Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Her er hodet til Isjbosjet, sønnen til Saul, din fiende, som ville ta ditt liv; Herren har i dag hevnet seg på Saul og hans ætt for vår herre kongen.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
10 da en kom til meg med nyheten om Sauls død, i troen på at det ville være godt nytt, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var lønnen jeg ga ham for nyheten:
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
12 Se, min far, se kanten av kappen din i min hånd: for det at jeg skar av kappen din og ikke drepte deg, vitner om at jeg ikke har onde hensikter, og jeg har ikke gjort deg noe vondt, selv om du venter på en mulighet til å ta livet mitt.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
31 Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
10 Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
9 Men la ham ikke gå fri for straff, for du er vis, og du vil vite hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår gå ned i dødsriket med blod.
8 Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg nå stikke ham til jorden med spydet i ett slag, og det vil ikke være nødvendig å gjøre det en gang til.
9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
8 Herren har nå straffet deg for alt blodet fra Sauls familie, som du har overtatt riket fra, og Herren har gitt riket til Absalom, din sønn. Nå har du selv blitt fanget i din ondskap, fordi du er en blodig mann.
9 Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
5 Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
28 Da David fikk høre om det, sa han: Måtte jeg og mitt rike for alltid være rene i Herrens øyne fra Abners blod, Ners sønn.
21 Men Abisjai, sønn av Seruja, sa: Skal ikke Shimei dø for dette? Han har forbannet den som er salvet av Herren.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
18 Han sa til David: Du har rett, og jeg tar feil: for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
20 La ikke mitt blod renne ut på jorden, borte fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å ta mitt liv, som en som jager fugler i fjellet.
16 Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
19 Gid du ville slå de onde i hjel, Gud; gå bort fra meg, dere blodtørstige menn.
5 Da ble David rasende og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!
16 Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17 Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
34 Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, angrep ham og drepte ham; han ble begravet i sitt eget hus i ørkenlandet.
7 Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
15 Saul sendte mennene for å se David, og sa: Ikke kom tilbake uten ham, ta ham i sengen, så jeg kan ta livet av ham.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
9 Hvorfor har du da foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet, og tatt hans kone til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
22 David sa til Abiatar: Jeg visste den dagen Doeg, edomitten, var der, at han ville fortelle det til Saul. Jeg er ansvarlig for alle i din fars hus.
25 Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.