Apostlenes gjerninger 16:29
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
The jailer asked for lights, rushed in, and trembling with fear, he fell down before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Men han begjærede et Lys, og sprang ind og kastede sig skjælvende ned for Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, ran in, and fell down trembling before Paul and Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
He called for a lighte, and sprange in, and trembled, and fell at the fete of Paul and Sylas,
Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a lyght, and sprang in, and came tremblyng, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
And, having asked for a light, he sprang in, and trembling he fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling at the feet of Paul and Silas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Han førte dem ut og spurte: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31De svarte: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
32Og de forkynte Herrens ord for ham og for alle i huset.
33Samme natt tok han dem med seg og vasket sårene deres, og straks ble han og hele hans familie døpt.
34Han førte dem inn i sitt hus og ga dem mat. Han var fylt av glede, fordi han og hele familien trodde på Gud.
35Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ba fangevokteren passe godt på dem.
24Fangevokteren, som hadde fått slike ordrer, satte dem i den innerste cellen og bandt føttene deres i stokker.
25Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så hele fengselet rystet; straks åpnet alle dørene seg, og lenkene på alle ble løst.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta livet av seg selv, i frykt for at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke skade, vi er her alle sammen.
37Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
38Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydias hus. Da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem før de dro videre.
15Da hun og hele hennes husstand ble døpt, inviterte hun oss hjem til seg og sa: Hvis dere mener jeg virkelig tror på Herren, kom og bo i huset mitt. Og hun overtalte oss.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en pike med en spådomsånd, som innbrakte sine herrer mye penger ved å spå.
17Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere av Den Høyeste Gud og forkynner veien til frelse for dere.
18Dette gjorde hun i mange dager, men Paulus ble plaget, og han snudde seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne. Og ånden forlot henne straks.
19Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
9Denne mannen lyttet til Paulus' forkynnelse. Paulus så på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
10Så han sa med høy stemme: Stå opp på føttene dine. Og mannen hoppet opp og begynte å gå omkring.
11Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!
6Men reis deg opp og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.
3Og mens han var på reisen og nærmet seg Damaskus, så han plutselig et lys fra himmelen som skinte rundt ham.
4Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
9Paulus fikk en visjon om natten; en mann fra Makedonia stod og ba ham: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
10Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
14Da apostlene, Paulus og Barnabas, fikk høre dette, rev de i stykker klærne sine og løp ut blant folket og ropte:
16Mannen med den onde ånden sprang på dem, overmannet dem, og herjet med dem, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
17Dette ble kjent for alle jøder og grekere som bodde i Efesos, og frykt kom over dem alle. Herrens Jesu navn ble opphøyd.
10Og Paulus gikk ned, la seg over ham, tok ham i armene og sa: Vær ikke bekymret, for livet er i ham.
32Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
8Han reiste seg, sprang opp, stod og begynte å gå og gikk inn i tempelet sammen med dem, gående, hoppende og prisende Gud.
6Og mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus da det plutselig midt på dagen lyste et sterkt lys fra himmelen rundt meg.
7Og da jeg falt til jorden, hørte jeg en stemme si til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
30Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
18Og straks var det som om et slør falt fra øynene hans, og han kunne se; og han reiste seg og ble døpt.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned foran ham og sa i en høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Ikke plagg meg!
8Og det var mange lys i rommet der vi hadde samlet oss.
11Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.
13så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg.
7Og et stort lys strålte i cellen, og en Herrens engel kom til Peter og vekket ham ved å slå ham i siden, og sa: Skynd deg og stå opp. Da falt lenkene av hendene hans.
9De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
18Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
9Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet og så ham, ble de forbløffet.
11Så kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte om dette.