Apostlenes gjerninger 16:37
Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.
Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
Men Paul sa til dem: 'De har banket oss offentlig, uten å ha dømt oss, siden vi er romere, og kastet oss i fengsel. Skal de nå slippe oss ut i smug? Nei, la dem heller komme og hente oss selv!'
Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
But Paul said to them, 'They have publicly beaten us without a trial, even though we are Roman citizens, and threw us into prison. Now they want to release us secretly? Certainly not! Let them come themselves and escort us out!'
Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
Men Paulus sagde til dem: De have hudstrøget os offentligen udømte, vi, som dog ere romerske Mænd, og kastet os i Fængsel, og nu jage de os hemmeligen bort. Ikke saa! men lader dem selv komme og føre os ud.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»
But Paul said to them, They have beaten us openly, uncondemned Romans, and have thrown us into prison. And now do they press us out secretly? No indeed! Let them come themselves and get us out.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
Then sayde Paul vnto them: they have beaten vs openly vncomdempned for all yt we are Romayns and have cast vs into preson: and now wolde they sende vs awaye prevely? Naye not so but let them come the selves and set vs out.
But Paul sayde vnto them: They haue beaten vs openly vncondempned (where as we are yet Romaynes) and haue cast vs in preson, and shulde they now thrust vs out preuely? Not so, but let them come them selues, and brynge vs out.
Then sayde Paul vnto them, After that they haue beaten vs openly vncodemned, which are Romanes, they haue cast vs into prison, and nowe would they put vs out priuily? nay verely: but let them come and bring vs out.
Then sayde Paul vnto them: They haue beaten vs openly vncondempned, beyng Romanes, and haue cast vs into pryson: and nowe woulde they thrust vs out priuily? Nay veryly, but let them come them selues, and fet vs out.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast [us] into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most assuredly, but let them come themselves and bring us out!"
and Paul said to them, `Having beaten us publicly uncondemned -- men, Romans being -- they did cast `us' to prison, and now privately do they cast us forth! why no! but having come themselves, let them bring us forth.'
But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.
But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.
But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most certainly, but let them come themselves and bring us out!"
But Paul said to the police officers,“They had us beaten in public without a proper trial– even though we are Roman citizens– and they threw us in prison. And now they want to send us away secretly? Absolutely not! They themselves must come and escort us out!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Offiserene rapporterte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
40Etter å ha forlatt fengselet, dro de til Lydias hus. Da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem før de dro videre.
35Da det ble dag, sendte dommerne offiserene for å si: Sett disse mennene fri.
36Fangevokteren fortalte det til Paulus: Dommerne har gitt ordre om at dere skal løslates; kom ut og gå i fred.
19Men da herrene hennes så at håpet om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med til torget for myndighetene.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår.
21De underviser om skikker som vi som romere ikke har lov til å akseptere eller følge.
22Folkemengden gikk til angrep på dem, og dommerne rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ba fangevokteren passe godt på dem.
24Fangevokteren, som hadde fått slike ordrer, satte dem i den innerste cellen og bandt føttene deres i stokker.
25Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så hele fengselet rystet; straks åpnet alle dørene seg, og lenkene på alle ble løst.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta livet av seg selv, i frykt for at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke skade, vi er her alle sammen.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i luften.
24Da befalte kommandanten at han skulle bringes inn i kasernen og forhøres under pisking, for å finne ut hvorfor de ropte så voldsomt mot ham.
25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til den tilstedeværende offiseren: Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke har blitt dømt?
32Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
16Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
17Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Disse ville frigi meg etter å ha forhørt meg, for det var ikke noen dødsskyld i meg.
10Da striden ble meget voldsom, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og ga ordre til soldatene om å ta ham med makt bort fra dem og føre ham til festningen.
9De krevde en sikkerhet fra Jason og de andre for å holde freden, og så lot dem gå.
7[]
21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Men øverstepresten og hans følge kalte sammen rådet og alle de eldste blant Israels barn og sendte til fengselet for å få dem brakt ut.
22Men de tjenestemennene som ble sendt, fant dem ikke i fengselet, så de vendte tilbake med rapport,
23og sa: Vi fant fengselet forsvarlig låst og vokterne stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
30Han førte dem ut og spurte: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
29De som skulle forhøre ham trakk seg straks unna, og kommandanten ble redd da han forsto at han hadde lagt lenker på en romersk borger.
30Dagen etter ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Derfor løslot han Paulus og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle samles, og han førte Paulus frem for dem.
40De ble enige med ham, og de kalte inn apostlene, ga dem juling og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
15Så nå, ber vi dere med Rådet om å be overordnet myndighet om å la ham bli ført ned til dere, som om dere ønsket å undersøke saken nærmere; så vil vi drepe ham før han kommer fram.
30Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
26Da gikk tempelsjefen med vaktene og hentet dem, men uten å bruke vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
18Han tok ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus ba meg ta denne unge mannen til deg, for han har noe å fortelle deg.
19Kommandanten tok ham i hånden, førte ham til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
1Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
40For nå er vi i fare for å bli stilt til ansvar for dagens opptøyer, da det ikke finnes noen grunn som vi kan gi som forklaring på denne folkemengden.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa,
23Og han ga ordre til offiseren om å holde Paulus under vakthold, men tillate ham frihet og ikke hindre vennene hans i å besøke ham.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
6Da de ikke klarte å finne dem, tok de Jason og noen av brødrene med makt for byens myndigheter og ropte: Disse mennene, som har skapt uro over hele verden, har nå kommet hit,
36for en stor mengde folk fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
31Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
31Da de hadde gått ut, sa de til hverandre: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.
17Da gikk alle til angrep på Sosthenes, lederen av synagogen, og slo ham foran dommersetet; men Gallio brydde seg ikke om det.